Dzhordzh Oruehl: «1984»

Jon ne vedaў, dze jon. Mozhna bylo zdagadvacca, shto jon byў u Mіnіstehrstve Ljubovі, ale praveryc' gehta ne bylo jak.

Jon znakhodzіўsja ў kamery bez voknaў, z vysokajj stollju, sa scenamі z blіskuchae belae kaflі. Skhavanyja ljampy zalіvalі jae khalodnym svjatlom, adnekul' chulasja nіzkae njaspynnae gudzenne, zvjazanae, jak merkavaў Ўіnstan, z padachajj pavetra. Vuzkaja, tol'kі kab sescі, lava cjagnulasja ўzdoўzh scen і peraryvalasja tol'kі dzvjaryma і, lja scjany, shto nasuprac' dzvjarehjj, unіtazam bez draўljanaga sedala. U kamery bylі chatyry tehlegljady, pa adnym na kozhnajj scjane.

Jon adchuvaў glukhі bol' u zhyvace. Zhyvot pachaў balec' z tago momantu, jak jany zapkhnulі jago ў zakryty furgon і nekudy pavezlі. A jashcheh jago muchyў golad, nejjkі agіdny, ugryzlіvy golad. Z tago chasu, jak jon eў, prajjshlo ўzho, mabyc', dvaccac' chatyry gadzіny, a mozha, і tryccac' shehsc'. Jon usjo jashcheh ne vedaў і, vіdac', nіkolі ўzho ne davedaecca, kalі jago aryshtavalі, — ranіcajj abo vecharam. Z tago chasu, jak jon byў aryshtavany, jago ne karmіlі.

Jon sjadzeў cіkha, jak tol'kі mog, na vuzkajj lave, sklaўshy rukі na kalenjakh. Jon uzho navuchyўsja sjadzec' cіkha. Kalі zrabіc' nechakany rukh, jany zakrychac' z tehlegljada. Ale golad rabіўsja ўsjo bol'sh njascerpny. Bol'sh za ўsjo jon maryў cjaper pra lustachku khleba. Jon padumaў, shto ў kіshehnі kambіnezona pavіnna byc' trokhі khlebnykh krykhotak. Magchyma navat — jon padumaў tak, bo chas ad chasu zdavalasja, byccam neshta ўpіnaecca ў scjagno, — shto tam byў ladny akrajjchyk. Urehshce spakusa praveryc' perasіlіla jagony strakh. Jon zasunuў ruku ў kіshehnju.

— Smіt! — zakrychaў golas z tehlegljada. — 6079 Smіt U.! Rukі prehch z kіshehnjaў! Zabaranjaecca zasoўvac' rukі ў kіshehnі ў kamery!

Jon znoў cіkhen'ka seў і sklaў rukі na kalenjakh. Persh chym trapіc' sjudy, jon prabyў nejjkі chas u іnshym mescy — gehta byla zvychajjnaja turma abo prosta chasovaja aryshtoўnja, kudy patrulі zavozіlі zatrymanykh. Jon ne vedaў, kol'kі chasu jon tam prabyў, ale nekal'kі gadzіn to pehўna. Bez gadzіnnіka і bez dzjonnaga svjatla vel'mі cjazhka bylo vymerac' chas. Gehta bylo tlumnae smurodnae pamjashkanne. Jany kіnulі jago ў kameru, padobnuju da tojj, u jakojj jon byў cjaper, ale agіdna brudnuju і ўves' chas zapoўnenuju dzesjaccju-pjatnaccaccju chalavekamі. Bol'shasc' z іkh bylі prostyja krymіnal'nіkі, ale bylo sjarod іkh і nekal'kі palіtychnykh znjavolenykh. Jon cіkhen'ka sjadzeў, prycіsnuўshysja da scjany, shturkhany brudnymі celamі, zanadta zasjarodzhany na svaіm strakhu і na bolju ў zhyvace, kab zvazhac' na toe, shto adbyvaecca navokal, і, adnak, jamu kіnulasja ў vochy dzіўnaja roznіca ў pavodzіnakh pamіzh sjabramі Partyі і astatnіmі znjavolenymі. Partyjjcy bylі zaўsjody maўklіvyja і napalokhanyja, a zvychajjnym krymіnal'nіkam, zdavalasja, bylo na ўsjo napljavac'. Jany lajalіsja na akhoўnіkaў, zacjata supracіўljalіsja, kalі tyja sprabavalі kanfіskavac' іkh rehchy, pіsalі neprystojjnascі na padloze, elі kantrabandnuju ezhu, jakuju jany vycjagvalі z taemnykh skhovanak u vopratcy, і navat zaglushalі svaіmі krykamі tehlegljad, kalі tojj sprabavaў navescі paradak. Z drugoga boku, zdavalasja, shto nekatoryja z іkh bylі ў dobrykh adnosіnakh z akhoўnіkamі, zvalі іkh pa іmenі і sprabavalі vycyganіc' u іkh cygarehty praz vochka ў dzvjarakh. Dyjj akhoўnіkі taksama stavіlіsja da krymіnal'nіkaў z nejjkajj spagadnascju, navat kalі musіlі abykhodzіcca z іmі surova. U kamery shmat gavarylasja pra lagery prymusovajj pracy, u jakіja, jak merkavalasja, melі vyslac' bol'shasc' znjavolenykh. Jak z gehtykh razmoў, dyk u lagerakh bylo «nіshto sabe», kalі maesh dobrae znajomstva і trokhі kljoku ў galave. Tam bujala khabarnіctva, favarytyzm і vymaganne ўsіkh gatunkaў, tam іsnavala muzhalozhstva і prastytucyja, tam navat padpol'na gnalі spіrt z bul'by. Vazhnyja pasady tam davjaralіsja tol'kі krymіnal'nіkam, asablіva rabaўnіkam і zabojjcam, jakіja skladalі neshta nakshtalt arystakratyі. Usju brudnuju pracu rabіlі palіtychnyja.

Nasel'nіkі kamery ўves' chas mjanjalіsja, njaspynnajj charadoju to zavodzіlі, to vyvodzіlі samykh roznykh vjaznjaў: gandljaroў narkotykamі, zladzejaў, bandytaў, spekuljantaў, prapojjcaў, prastytutak. Nekatoryja p'janyja gehtak bujanіlі, shto іnshyja vjaznі musіlі razam іkh supakojjvac'. Vjalіznuju kabecіshchu gadoў shehsc'dzesjat z vjalіkіmі advіslymі grudz'mі і rehdkіmі pasmamі sіvykh valasoў, pavydzіranykh u bojjkakh, ucjagnulі ў kameru chatyry akhoўnіkі, khoc' jana і ўpіralasja, nema garlajuchy і taўkhajuchy іkh nagamі. Jany scjagnulі z jae boty, jakіmі jana sprabavala іkh ubryknuc', і zvalіlі jae akurat na kalenі Ўіnstanu, ledz' ne palamaўshy jamu scegnavyja koscі. Jana padkhapіlasja і zakrychala іm naўzdagon: «Sranyja vybljadkі!» Paslja, zaўvazhyўshy, shto sjadzіc' na nechym netryvalym, jana z'ekhala z Ўіnstanavykh kalenjaў na lavu.

— Prabachajj, kakhanen'kі, — skazala jana. — Ja na cjabe ne sela b, kab gehtyja zasrancy ne pasadzіlі. Ne vedajuc', jak z zhanchynajj abykhodzіcca, cі shto? — jana pamaўchala, pachukhala grudzі і adrygnula. — Prabachajj, — skazala jana, — mne trokhі njamozhacca.

Jana nakhіlіlasja naperad, і jae zvanіtavala na padlogu.

— Vo tak lepejj, — skazala jana, adkhіlіўshysja nazad і zapljushchyўshy vochy. — Nіkolі ne trymajj u sabe, vo shto ja kazhu. Rygajj, pakul' cjoplen'kae.

Jana achomalasja, pavjarnulasja, kab jashcheh raz pagljadzec' na Ўіnstana, і, zdaecca, adrazu jago ўpadabala. Svajojj vjalіznajj rukoju jana abnjala jago і prytulіla da sjabe, dykhajuchy jamu ў tvar pіvam і vanіtamі.

— Jak cjabe zavuc', kakhanen'kі? — spytalasja jana.

— Smіt, — adkazaў Ўіnstan.

— Smіt? — zdzіvіlasja zhanchyna. — Vo smeshna. Majo prozvіshcha taksama Smіt. A shto, — dadala jana raschulena, — ja magla b byc' tvajojj macі!

«Jana magla b byc' majojj macі», — padumaў Ўіnstan. Uzrost і zneshnasc' padykhodzіlі, і bylo calkam veragodna, shto ljudzі mjanjalіsja, adbyўshy dvaccac' gadoў u lagery prymusovajj pracy.

Bol'sh nіkhto z іm ne gavaryў. Bylo dzіўna, shto krymіnal'nіkі ne zvjartalі nіjakajj uvagі na znjavolenykh partyjjcaў. «Palіty», — nazyvalі jany іkh z abyjakavajj znjavagajj. Znjavolenyja sjabry Partyі, zdavalasja, strashna bajalіsja z nekіm zagavaryc', asablіva zh adzіn z adnym. Tol'kі adnojjchy, kalі dva sjabry Partyі, dzve zhanchyny, apynulіsja pobach na lave, prycіsnutyja ў cjasnoce adna da adnojj, Ўіnstan raschuў u gamane galasoў nekal'kі paspeshlіva prashaptanykh slovaў, sjarod jakіkh jon zdoleў razabrac' neshta nakshtalt «pakojj sto adzіn», ale ne zrazumeў, shto gehta znachyc'.

Sjudy zh jany peravjalі jago dzve cі try gadzіny tamu. Glukhі bol' u zhyvace ne prakhodzіў, chasam balela menejj, chasam bolejj, adpavedna z gehtym dumkі jago to pashyralіsja, to scіskalіsja. Kalі balela macnejj, jon dumaў tol'kі pra sam bol' і pra zhadanne escі. Kalі adpuskala, jago akhoplіvala panіka. Bylі khvіlіny, kalі jon z takojj dakladnascju ўjaўljaў sabe ўsjo, shto jago chakae, shto ў jago zajjmala dukh, a sehrca pachynala shaljona kalacіcca. Jon adchuvaў, jak jago buduc' bіc' dubіnkamі pa lokcjakh і kavanymі botamі pa kostkakh; jon bachyў, jak budze poўzac' pa padloze, prosjachy lіtascі praz vybіtyja zuby. Jon amal' ne dumaў pra Dzhulіju. Jon ne mog zasjarodzіc' na jojj svae dumkі. Jon kakhaў jae і ne zbіraўsja jojj zdradzіc'; ale gehta bylo golae scverdzhanne, jon prosta vedaў gehta, jak vedaў pravіly aryfmetykі. Jon ne adchuvaў kakhannja da jae, і naўrad cі jago cіkavіla, shto z jojj stalasja. Jon dumaў chascejj pra O'Braehna, dumaў z nejjkajj mіgatlіvajj nadzejajj. O'Braehn pavіnen vedac', shto jago aryshtavalі. Bratehrstva, kazaў jon, nіkolі ne sprabue ўratavac' svaіkh sjabraў. Ale zh ljazo, jany pryslalі b ljazo, kalі b maglі. Prajjshlo b, mozha, sekund pjac', persh chym akhoўnіk paspeў by ўvarvacca ў kameru. Ljazo ўvajjshlo b u jago z nejjkajj pjakuchajj scjudzjonascju і navat parehzala b da kascejj pal'cy, shto jago trymalі. Usjo gehta adgukalasja ў jago njamoglym cele, jakoe drygatlіva scіskalasja ad najjmenshaga bolju. Jon ne byў pehўny, cі ўzhyve jon ljazo, navat kalі budze mec' takuju magchymasc'. Bylo ўsjo zh natural'nejj іsnavac' ad khvіlіny da khvіlіny, zgadzhajuchysja pazhyc' jashcheh dzesjac' khvіlіn, navat vedajuchy, shto paslja іkh cjabe chakae katavanne.

Chasam jon sprabavaў padlіchyc' kol'kasc' kafljanykh plіtak u scjane kamery. Gehta nіbyta bylo і njacjazhka, ale jon zaўsjody zbіvaўsja na tym abo іnshym mescy. Chascejj jago khvaljavala, dze jon і katoraja cjaper gadzіna. Nejjkі momant jon adchuvaў napehўna, shto zvonku byў dzen', u nastupny zh momant jamu z gehtkajj zha pehўnascju zdavalasja, shto tam aprametnaja cemra. Tut zha, jak jon zdagadvaўsja, svjatlo ne vykljuchalasja nіkolі. Gehta bylo mesca, dze njama cemry: cjaper jon zrazumeў, chamu O'Braehn razgadaў jago namjok. U Mіnіstehrstve Ljubovі ne bylo voknaў. Jago kamera magla znakhodzіcca ў samajj sjarehdzіne budynka abo pry jago vonkavajj scjane, na dzesjatym paverse pad zjamljojj abo na tryccatym nad joju. Jon u dumkakh peranosіў sjabe z mesca na mesca і sprabavaў vyznachyc' z cjalesnykh adchuvannjaў, vіseў jon vysoka ў pavetry cі byў pakhavany glyboka pad zjamljojj.

Pachuўsja tupat botaў. Staljovyja dzvery z brazgatam raschynіlіsja. Malady afіcehr, spraўnaja postac' u chornajj unіforme, na jakіm, zdavalasja, usjo blіshchala z nog da galavy і chyjj bledny, z pravіl'nymі rysamі, tvar byў padobny da vaskovae maskі, porstka ўvajjshoў u kameru. Jon daў znak akhoўnіkam uvescі vjaznja, jakoga jany pryvjalі. U kameru, ledz' cjagnuchy nogі, zajjshoў paeht Ehmplfort. Dzvery z brazgatam zachynіlіsja.

Ehmplfort zrabіў paru njapehўnykh rukhaў u adzіn і ў drugі bok, byccam dumaў, shto nedze tut bylі drugіja dzvery, praz jakіja mozhna vyjjscі, a paslja pachaў khadzіc' sjudy-tudy pa kamery. Pakul' shto jon ne zaўvazhaў Ўіnstana. Tryvozhnym pozіrkam jon vadzіў pa scjane na metr vyshehjj za Ўіnstanavu galavu. Jon byў bosy; vjalіkіja brudnyja pal'cy tyrchalі z jago dzіravykh shkarpehtak. Jon nekalkkі dzjon ne galіўsja. Gustaja shchehc' ukryvala jago tvar, nadajuchy jamu khulіganskі vygljad, shto nejak dzіўna spaluchaўsja z jago njazgrabnajj kvolajj postaccju і nervovymі rukhamі.

Ўіnstan trokhі skhamjanuўsja. Jon musіў zagavaryc' z Ehmplfortam, ryzykujuchy razzlavac' tehlegljad. Magchyma navat, shto Ehmplfort jakraz і prynjos ljazo.

— Ehmplfort, — skazaў jon.

Tehlegljad maўchaў. Ehmplfort spynіўsja, troshkі zdzіўleny. Jago vochy pavol'na zasjarodzіlіsja na Ўіnstane.

— A, Smіt! — skazaў jon. — І vy tut!

— Vas za shto?

— Praўdu skazac'... — jon njazgrabna apuscіўsja na lavu nasuprac' Ўіnstana. — Іsnue tol'kі adno zlachynstva, cі ne gehtak?

— І vy jago ўchynіlі?

— Vіdac', tak.

Jon padnjos ruku da loba і nacіsnuў na skronі, nіby sprabujuchy neshta prygadac'.

— Takoe chasam zdaraecca, — pachaў jon njapehўna. — Ja magu prygadac' adzіn vypadak — magchymuju prychynu. Usjo, vjadoma zh, praz nerazvazhnasc'. My rykhtavalі kanchatkovae vydanne vershaў Kіplіnga. Ja pakіnuў u kancy radka slova «God». Ja nіchoga ne mog zrabіc'! — Dadaў jon amal' z aburehnnem і pagljadzeў na Ўіnstana. — Zmjanіc' radok bylo nemagchyma. Ryfma byla «rod». Ujaўljaece sabe, va ўsjojj move josc' tol'kі dvanaccac' ryfmaў da slova «rod»? Cehlymі dnjamі ja tlumіў sabe galavu. Іnshae ryfmy ne bylo.

Vyraz jago tvaru zmjanіўsja. Z jago znіkla prykrasc', і na nejjkі momant jon zdaўsja amal' shto zadavolenym. Nejjkaja іntehlektual'naja ceplynja, radasc' navukoўca-pedanta, jakі adkryў nіkomu ne patrehbny fakt, blіsnula na jago brudnym njagolenym ablіchchy.

— Cі prykhodzіla vam kalі ў galavu, — skazaў jon, — shto ўsja gіstoryja angel'skajj paehzіі vyznachalasja tym, shto ў angel'skajj move ne stae ryfmaў?

Ne, jakraz gehtaja dumka nіkolі ne prykhodzіla Ўіnstanu ў galavu. A ў tykh abstavіnakh jana ne zdalasja jamu nadta vazhnajj abo cіkavajj.

— Cі vedaece vy, shto cjaper — dzen' cі noch? — spytaўsja jon.

Ehmplfort znoў pagljadzeў zdzіўlena.

— Ja nejak ne dumaў pra gehta. Jany aryshtavalі mjane dnі dva tamu, a mozha, try, — jago pozіrk gojjsaў pa scenakh, nіby jon spadzjavaўsja adshukac' akno. — Tut njama roznіcy pamіzh dnjom і nochchu. Ne vedaju, cі mozhna tut uvogule sachyc' za chasam.

Jany gavarylі ўryўkamі nekal'kі khvіlіn, і tady, bez vіdavochnae prychyny, kryk z tehlegljada zagadaў іm zamaўchac'. Ўіnstan cіkhen'ka seў і sklaў rukі. Cybaty і njaўkljudny Ehmplfort ne mog zruchna ўsescіsja na vuzkajj lave і shmorgaў sjudy-tudy, abdymajuchy khudymі rukamі to adno kalena, to drugoe, to abodva razam. Tehlegljad gyrknuў na jago, kab sjadzeў spakojjna. Chas іshoў. Dvaccac' khvіlіn, gadzіna — vyznachyc' bylo cjazhka. Z kalіdora znoў pachuўsja tupat botaў. U Ўіnstana ўsjo scіsnulasja ўsjarehdzіne. Khutka, vel'mі khutka, mozha, praz pjac' khvіlіn, mozha, zaraz, gehty tupat budze znachyc', shto pryjjshla jagonaja charga.

Dzvery adchynіlіsja. U kameru zajjshoў malady afіcehr z ledzjanym tvaram. Adryvіstym rukham rukі jon pakazaў na Ehmplforta.

— Pakojj 101, — skazaў jon.

Ehmplfort njaўkljudna patehpaў mіzh dvukh akhoўnіkaў. Na tvary ў jago adbіvalasja tryvoga і njaўcjamnasc'.

Prajjshlo, jak zdalosja, davolі shmat chasu. Zhyvot zabaleў jashcheh macnejj. Ўіnstanavy dumkі krucіlіsja na adnym mescy, jak shar, shto znoў і znoў trapljae ў tuju samuju luzu. Jon dumaў tol'kі pra shehsc' rehchaў: bol' u zhyvace; kavalak khleba; kroў і krykі; O'Braehn; Dzhulіja; ljazo. Znoў u jago ўsjarehdzіne ўsjo scіsnulasja: nablіzhaўsja tupat botaў. Kalі raschynіlіsja dzvery, khvalja pavetra prynesla z sabojj mocny pakh khalodnaga potu. U kameru ўvajjshoў Parsans. Na іm bylі shorty akhoўnaga koleru і spartovaja kashulja.

Gehtym razam Ўіnstan zdzіvіўsja, ne paveryўshy vacham.

— Vy tut! — vymavіў jon.

Parsans pagljadzeў na jago. U pozіrku ne bylo nі cіkaўnascі, nі zdzіўlennja, tol'kі pakuta. Jon pachaў uzrushana khadzіc' pa kamery, vіdavochna njazdol'ny supakoіcca. Kozhnaga razu, jak jon vyprostvaў svae pul'khnyja kalenі, bylo vіdac', jak jany dryzhac'. Jon gljadzeў, vytrashchyўshy vochy, nіby razgljadaў shtos'cі nedaljoka ad jago, ne moguchy adarvac' pozіrku.

— A vas za shto? — spytaўsja Ўіnstan.

— Dumzlachynstva! — adkazaў Parsans, ledz' ne plachuchy.

U golase jagonym chulіsja adnachasova і poўnae pryznanne svajojj vіny, і nejjkі nedaverlіvy zhakh, shto gehtkae slova maglo stasavacca da jago. Jon spynіўsja nasuprac' Ўіnstana і pachaў necjarplіva dapytvacca ў jago.

— Vy dumaece, jany zab'juc' mjane? Jak vy dumaece, ga, stary? Jany zh ne zab'juc', kalі nіchoga ne zrabіў, a tol'kі padumaў neznarok? Ja vedaju, jany ўvazhlіva mjane vyslukhajuc'. O, tut ja іm veru! Jany pabachac', jakaja ў mjane rehputacyja, praўda? Vy zh vedaece, shto ja za chalavek. Pa-svojjmu neblagі. Ne vuchony, vjadoma zh, ale zaўzjaty. Ja staraўsja addac' use svae sіly Partyі, praўda zh? Ja atrymaju gadoў pjac', jak vy dumaece? Cі, mozha, navat dzesjac'? Takі, jak ja, mozha vel'mі prydacca ў pracoўnym lagery. Jany zh ne zab'juc' mjane tol'kі za toe, shto ja adnojjchy syshoў z rehek?

— Vy vіnavaty? — spytaўsja Ўіnstan.

— Vjadoma zh vіnavaty? — zakrychaў Parsans, dagodlіva zіrnuўshy na tehlegljad. — Vy zh ne dumaece, shto Partyja budze aryshtoўvac' bjazvіnnykh ljudzejj, praўda? — Jago zhabіny tvar paspakajjneў, na іm z'javіlasja adcenne kryvadushnascі. — Dumzlachynstva — strashnaja rehch, stary, — skazaў jon pavuchal'na. — Jano padstupnae, jano mozha zvalіcca na cjabe, shto ty і vedac' ne budzesh. Vy vedaece, jak ja papaўsja? Kalі spaў? Tak, praўda. Vos' tak ja pracavaў, addavaў usjago sjabe, vykonvaў svojj abavjazak — і nіkolі ne dumaў, shto neshta blagoe khavaecca ў maіkh dumkakh. І tady ja pachaў gavaryc' praz son. І vedaece, shto ja kazaў?

Jon prycіshyў golas, byccam byў zmushany dzelja medycynskіkh prychyn skazac' neshta neprystojjnae.

— «Daloў Vjalіkaga Brata!» Tak, ja kazaў gehta! Paўtaraў znoў і znoў. Mіzh namі kazhuchy, stary, ja rady, shto mjane ўzjalі, pakul' sprava ne zajjshla dalejj. Vedaece, shto ja skazhu іm, kalі budu gavaryc' perad trybunalam? Ja skazhu: «Dzjakujj. Dzjakujj, shto vyratavalі mjane, pakul' ne bylo zanadta pozna».

— Khto vydaў vas? — spytaўsja Ўіnstan.

— Maja malen'kaja dachka, — adkazaў Parsans z nejjkіm tuzhlіvym gonaram. — Jana slukhala praz zamochnuju shchylіnu. Chula, shto ja skazaў, і danesla patrulju ў tojj samy dzen'. Sprytna, jak na sjamіgadovuju smarkachku, ga? Ja zusіm ne sjarduju na jae. Papraўdze, ja navat ganarusja joju. Vykhodzіc', ja vykhavaў jae ў pravіl'nym dukhu.

Jon jashcheh pakhadzіў sjudy-tudy, kіnuўshy paru razoў pragny pozіrk na ўnіtaz. Paslja raptam rehzkіm rukham scjagnuў shorty.

— Prabach mne, stary, — skazaў jon, — bolejj ne magu. Stol'kі chakaў.

Jon pljukhnuўsja vjalіznym azadkam na ўnіtaz. Ўіnstan zakryў tvar rukamі.

— Smіt! — zavіshchaў golas z tehlegljada. — 6079 Smіt U.! Adkryc' tvar! Zabaranjaecca zakryvac' tvar u kamery!

Ўіnstan adkryў tvar. Parsans pakarystaўsja ўnіtazam guchna і shchodra. Paslja vyjavіlasja, shto zlіў ne pracue, і jashcheh cehlyja gadzіny paslja tago ў kamery nevynosna smjardzela.

Parsansa peravjalі. Іnshyja vjaznі tajamnіcha z'jaўljalіsja і znіkalі. Adnamu z іkh, zhanchyne, pryznachylі: «Pakojj 101», і, jak zaўvazhyў Ўіnstan, jana scjalasja і zmjanіlasja z tvaru, pachuўshy gehtyja slovy. Nastaў chas — kalі jago pryvezlі ranіcajj, dyk gehta byў by vechar; kalі jago pryvezlі ўvechary, dyk gehta byla b poўnach. U kamery bylo shehsc' vjaznjaў, muzhchyn і zhanchyn. Use sjadzelі vel'mі cіkha. Nasuprac' Ўіnstana sjadzeў chalavek z tvaram bez padbarodka, z ashchehranymі zubamі, padobny da nejjkaga vjalіkaga і bjaskryўdnaga gryzuna. Jago toўstyja rabyja shchokі bylі takіja abvіslyja, shto cjazhka bylo paveryc', shto za іmі ne khavajucca prypasy ezhy. Jago shehryja vochy puzhlіva zіrkalі to na adzіn tvar, to na drugі, і adrazu advarochvalіsja, jak tol'kі sustrakalіsja z nechym pozіrkam.

Dzvery raschynіlіsja, і ў kameru ўvjalі jashcheh adnago vjaznja, ubachyўshy jakoga Ўіnstan zdryganuўsja. Gehta byў zvychajjny, nіchym ne vydatny chalavek, jakі mog byc' jakіm-nebudz' іnzhyneram abo іnshym tehkhnіchnym rabotnіkam. Dzіўnajj, adnak, byla zmіzarnelasc' jago tvaru. Jon nagadvaў chehrap. Z-za jago khudarljavascі vochy і rot vygljadalі nadmerna vjalіkіmі, vochy, zdavalasja, bylі poўnyja zabojjchajj, njazgasnajj njanavіscі da nekaga abo nechaga.

Chalavek seў na lave nedaljoka ad Ўіnstana. Ўіnstan bolejj na jago ne gljadzeў, ale zmardavany, padobny da chehrapa tvar gehtak zhyva paўstavaў u jagonym ujaўlennі, byccam byў prosta perad vachyma. Raptam jon zrazumeў, u chym sprava. Chalavek pamіraў ad goladu. Taja samaja dumka, zdavalasja, adnachasova pryjjshla ў galavu ўsіm prysutnym u kamery. Uzdoўzh usjojj lavy prabegla ljogkaja ўzrushanasc'. Chalavek bez padbarodka spynіў pozіrk na chalaveku z tvaram-chehrapam, paslja vіnavata advjoў vochy, paslja znoў pagljadzeў na jago, ne moguchy asіlіc' neadol'naga prycjagnennja. Cjaper jon uzho ne mog usedzec', ustaў, njaўkljudna praklypaў praz kameru, pakorpaўsja ў kіshehnі kambіnezona і, zasaromeўshysja, pracjagnuў chalaveku z tvaram-chehrapam zachukhany kavalachak khleba.

Z tehlegljada pachuўsja shaljony, aglushal'ny ryk. Chalavek bez padbarodka padskochyў na mescy. Chalavek z tvaram-chehrapam khucen'ka skhavaў rukі za spіnajj, nіby pakazvajuchy ўsіm, shto jon admovіўsja ad pachastunku.

— Bamstehd! — zaroў golas. — 2713 Bamstehd Dzh.! Kіnuc' khleb!

Chalavek bez padbarodka kіnuў kavalak khleba na padlogu.

— Zastavacca na mescy, — zagadaў golas. — Tvaram da dzvjarehjj. Ne rukhacca.

Jon padparadkavaўsja. Jago vjalіkіja abvіslyja shchokі dryzhalі. Dzvery z grukatam raschynіlіsja. Kalі malady afіcehr uvajjshoў і adstupіў ubok, z-za spіny ў jago vyjjshaў nіzen'kі karzhakavaty akhoўnіk z vjalіznymі rukamі і pljachamі. Jon staў nasuprac' chalaveka bez padbarodka і, atrymaўshy sіgnal ad afіcehra, nanjos strashehnny ўdar, uklaўshy ў jago ўsju vagu svajjgo cela, prosta ў zuby chalaveku bez padbarodka. Sіla ўdaru, zdavalasja, adarvala jago ad padlogі. Cela jago praljacela praz usju kameru і pljasnulasja vobzem kalja ўnіtaza. Nejjkі momant jon ljazhaў neprytomny, z nosa і rota sachylasja cjomnaja kroў. Ad jago chuўsja cіkhі-cіkhі mіzhvol'ny enk і papіskvanne. Paslja jon peravjarnuўsja na zhyvot і, khіstajuchysja, staў na karachkі. Razam z kryvjoju і slіnaju z rota vypalі dzve palavіnkі zubnoga pratehza.

Vjaznі sjadzelі cіkha, sklaўshy rukі na kalenjakh. Chalavek bez padbarodka dapoўz da svajjgo mesca. Nіzhnjaja palova jago tvaru cjamnela zmjarcvelaju ploccju. Jago rot peratvaryўsja ў rasplyvіstuju masu vіshnjovaga koleru z chornajj adtulіnajj pasjarehdzіne. Chas ad chasu na kambіnezon kapala kroў. Jago shehryja vochy ўsjo jashcheh zіrkalі to na adzіn, to na drugі tvar, byccam jon sprabavaў vyznachyc', nakol'kі іnshyja grehbavalі іm paslja gehtkajj znjavagі.

Dzvery raschynіlіsja. Ledz' zaўvazhnym rukham afіcehr pakazaў na chalaveka z tvaram-chehrapam.

— Pakojj 101, — skazaў jon.

Ўіnstan adchuў navokal atarapelasc' і zamjashanne. Chalavek kіnuўsja na padlogu і ўklenchyў, sashchapіўshy rukі.

— Tavarysh! Afіcehr! — zakrychaў jon. — Vy ne pavіnny mjane tudy pasylac'! Ja zh vam uzho ўsjo skazaў! Shto vy jashcheh khochace vedac'? Mne bolejj njama ў chym pryznavacca, njama! Skazhyce tol'kі, shto vam trehba, і ja adrazu ўsjo skazhu. Napіshyce ўsjo, shto khochace, і ja padpіshu! Tol'kі ne pakojj sto adzіn!

— Pakojj 101, — paўtaryў afіcehr.

Tvar chalaveka, і gehtak uzho vel'mі bledny, nabyў prosta neveragodny, na dumku Ўіnstana, koler. Jon byў cjaper vyrazna zjaljony.

— Nіchoga mne ne rabіce! — krychaў jon. — Vy tydnjamі marylі mjane goladam. Kanchajjce і dajjce mne pamercі. Rasstraljajjce mjane. Paves'ce mjane. Zasudzіce mjane na dvaccac' pjac' gadoў. Mozha, trehba jashcheh kago-nebudz' vydac'? Skazhyce kago, і ja raskazhu vam usjo, shto vy khochace. Mne ўsjo roўna, khto gehta budze і shto vy jamu zrobіce. U mjane zhonka і troe dzjacejj. Starehjjshamu jashcheh njama shascі. Mozhace ўzjac' іkh usіkh і perarehzac' іm glotkі na maіkh vachakh, a ja budu stajac' і gljadzec'. Tol'kі ne pakojj sto adzіn!

— Pakojj 101, — znoў paўtaryў afіcehr.

Chalavek abvjoў ljutym pozіrkam astatnіkh vjaznjaў, byccam shukajuchy іnshuju akhvjaru, kab vystavіc' zamest sjabe. Jago vochy spynіlіsja na znjavechanym tvary chalaveka bez padbarodka. Jon uskіnuў khuduju ruku.

— Vos' kago vam trehba ўzjac', a ne mjane! — zakrychaў jon. — Chulі, shto jon kazaў, jak jamu dalі pa pyse? Pakіn'ce mne khoc' jakі shanc, і ja perakazhu vam slova ў slova. Jon suprac' Partyі, a ne ja.

Akhoўnіkі vystupіlі naperad. Khudy ўzho krychaў na ўsjo gorla.

— Vy ne chulі! — paўtaraў jon. — Napehўna, sapsavaўsja tehlegljad. Vam patrehbny jon! Bjaryce jago, a ne mjane!

Dva mazhnyja akhoўnіkі nakhіlіlіsja, kab uzjac' jago za rukі. Ale ў gehty samy momant jon pljasnuўsja na padlogu і ўchapіўsja shto bylo sіly za staljovuju nozhku lavy. Jon pracjagla zavyў, jak nejjkі dzіkі zver. Akhoўnіkі ўzjalіsja za jago, sprabujuchy adarvac' ad nozhkі, ale jon trymaўsja z neveragodnajj sіlajj. Jany tuzalі jago sekund dvadcac'. Vjaznі sjadzelі cіkha, sklaўshy rukі na kalenjakh, pazіrajuchy prosta perad sabojj. Vyccjo abarvalasja; u chalaveka cjaper khapala dukhu tol'kі na toe, kab trymacca. Ale tady pachuўsja іnshy kryk. Akhoўnіk rastrushchyў jamu botam palec na ruceh. Jany pastavіlі jago na nogі.

— Pakojj 101, — skazaў afіcehr.

Chalaveka vyvelі. Jon іshoў khіstajuchysja, z panuranajj galavoju, prycіskajuchy da grudzejj skalechanuju ruku. Vajaўnіchasc' pakіnula jago.

Prajjshlo davolі shmat chasu. Kalі chalaveka z tvaram-chehrapam vyvelі apoўnachy, dyk cjaper byla ranіca, kalі zh ranіcaju, dyk cjaper byў vechar. Ўіnstan uzho dzve cі try gadzіny byў adzіn u kamery. Jamu bylo tak mulka sjadzec' na vuzkajj lave, shto chasta jon ustavaў і khadzіў pa kamery, ne vyklіkajuchy narakannjaў tehlegljada. Kavalak khleba jashcheh ljazhaў tam, dze kіnuў jago chalavek bez padbarodka. Napachatku vel'mі cjazhka bylo prymushac' sjabe ne gljadzec' na jago, ale cjaper golad sastupіў mesca smaze. U roce bylo gleўka і smjardzjucha. Njaspynnae gudzenne і njazmennae belae svjatlo vykdіkalі ў іm nejjkuju mlosc' і adchuvanne pustehchy. Chasam jon ustavaў, bo ne bylo ўzho jak tryvac' bol' u kascjakh, ale zaraz zha sjadaў, bo ў jago tak kruzhylasja galava, shto jon ne byў pehўny, shto ўstoіc' na nagakh. Jak tol'kі jamu ўdavalasja khoc' troshkі apanavac' svae fіzіchnyja adchuvannі, jago znoў akhapljaў zhakh. Chasam sa zgaslajj nadzejajj jon dumaў pra O'Braehna і pra ljazo. Mozhna bylo spadzjavacca, shto ljazo budze skhavanae ў ezhy, kalі jago ўvogule buduc' karmіc'. Jashcheh bol'sh rasplyvіstymі bylі jago dumkі pra Dzhulіju. Mozha, cjaper jana nedze pakutue jashcheh gorsh za jago. Mozha, jakraz u gehty momant jana krychyc' ad bolju. Jon padumaў: «Kalі b ja mog uratavac' Dzhulіju, padvoіўshy svojj bol', cі zrabіў by ja gehta? Tak, zrabіў by». Ale gehta byla prosta teharehtychnaja gatovasc', jon byў gatovy, bo vedaў, shto musіc' byc' gatovy. Jon ne adchuvaў gehtaga. Tut, u gehtym mescy, nіchoga nemagchyma bylo adchuvac', aproch bolju і pradchuvannja bolju. Dyjj cі magchyma, kalі ty ўzho pakutuesh, zhadac' dzelja nejjkіkh prychyn, kab tvojj bol' byў jashcheh macnejjshy? Ale na gehtae pytanne pakul' jashcheh ne bylo adkazu.

Z kalіdora znoў pachuўsja stuk botaў. Dzvery adchynіlіsja. U kameru ўvajjshoў O'Braehn.

Ўіnstan uskochyў na nogі. Toe, shto jon pabachyў, tak jago ўrazіla, shto jon zabyўsja pra ascjarozhnasc'. Pershy raz za shmat gadoў jon ne zvazhaў na prysutnasc' tehlegljada.

— Jany і vas uzjalі! — zakrychaў jon.

— Jany ўzjalі mjane ўzho daўno, — adkazaў O'Braehn mjakkajj, amal' shkadaval'najj іronіjajj. Jon adstupіў ubok. Z-za jago spіny ўznіk shyrakagrudy akhoўnіk z doўgіm chornym kіem u ruceh.

— Vy vedalі gehta, Ўіnstan, — skazaў O'Braehn. — Ne manіce sabe. Vy vedalі gehta — vy zaўsjody vedalі gehta.

Tak, cjaper jon bachyў, jon zaўsjody gehta vedaў. Ale dumac' pra gehta ne bylo chasu. Usjo, na shto jamu khapala pozіrku, byў kіjj u ruceh akhoўnіka. Jon mog udaryc' u ljuboe mesca: pa patylіcy, pa konchyku vukha, pa ruceh, pa lokcі...

Pa lokcі! Jon aseў na kalenі, amal' sparalіzavany, skhapіўshysja rukoju za zbіty lokac'. Uvachchu ўsjo vybukhnula zhoўtym svjatlom. Nemagchyma, nemagchyma, kab tol'kі adzіn udar mog sprychynіc' takі bol'! Zrok trokhі prasvjatleў, і jon mog bachyc', jak tyja dvoe pagljadajuc' zverkhu na jago. Akhoўnіk dushyўsja smekham. Va ўsjaljakіm raze, na adno pytanne adkaz byў gatovy. Nіkolі, nіzavoshta na svece jon ne pazhadae, kab pamacneў jago bol'. Shto da bolju, dyk tut mozhna bylo khacec' tol'kі adnago: kab jon spynіўsja. Njama ў svece nіchoga strashnejjshaga za fіzіchny bol'. Perad bolem njama gerojaў, njama gerojaў, dumaў jon znoў і znoў, kalі kurchyўsja na padloze, marna scіskajuchy svaju znjavechanuju levuju ruku.

Jon ljazhaў na nechym, shto nagadvala raskladanku, tol'kі znachna vyshehjj ad zjamlі, і byў pryvjazany tak, shto ne mog varukhnucca. U tvar jamu bіla svjatlo, macnejjshae, chym zvychajjna. O'Braehn stajaў pobach і ўvazhlіva gljadzeў na jago. Z drugoga boku stajaў chalavek u belym khalace sa shprycam u rukakh.

Navat raspljushchyўshy vochy, jon ne adrazu zrazumeў, shto adbyvaecca navokal. U jago bylo ўrazhanne, shto jon nіby ўsplyў u gehtym pakoі z nejjkaga zusіm іnshaga, glybokaga, padvodnaga svetu. Kol'kі jon tam prabyў, jon ne vedaў. Z tago chasu, jak jago aryshtavalі, jon bolejj ne bachyў nі dnja, nі nochy. Dyjj uspamіny jago bylі peraryvіstyja. Bylі chasy, kalі svjadomasc', navat taja, shto maesh u sne, spynjala svojj tok і pachynalasja znoў paslja nіchym ne zapoўnenaga perapynku. Ale jak doўga cjagnulіsja gehtyja perapynkі — dnі, tydnі abo tol'kі sekundy, — davedacca bylo nemagchyma.

Kashmarny son pachaўsja z tago pershaga ўdaru pa lokcі. Paslja jon zrazumeў, shto ўsjo, shto tady adbylosja, bylo tol'kі papjarehdnjajj padrykhtoўkajj, zvychajjnym dopytam, jakomu padljagalі amal' use vjaznі. Byў doўgі spіs zlachynstvaў — shpіjanazh, sabatazh і іnshyja, — u jakіkh kozhny musіў pryznacca, shto ўsprymalasja jak sama sabojj zrazumelaja rehch. Pryznanne bylo farmal'nascju, khoc' katavalі pa-sapraўdnamu. Kol'kі razoў jago bіlі, jak doўga — jon ne pamjataў. Zaўsjody pry іm bylo adnachasova pjac' cі shehsc' chalavek u chornajj unіforme. Chasam bіlі kulakamі, chasam kіjamі, chasam staljovymі prutamі, chasam botamі. Chasam byvala, shto jon kachaўsja na padloze, ne majuchy soramu, nіby zhyvjola, kurchachysja sjak і tak u bjaskoncym, beznadzejjnym namagannі ўkhіlіcca ad udaraў, a zamest tago padstaўljajuchysja ўsjo novym і novym udaram u rehbry, u zhyvot, pa lokcjakh, pa lytkakh, u pakhvіnu, pa mashoncy, pa khrybce. Byvala chasam, shto katavanne cjagnulasja tak doўga, shto jamu pachynala zdavacca zhorstkіm, agіdnym, neprabachal'nym ne toe, shto akhoўnіkі jago bіlі, ale shto jon nіjak ne mog prymusіc' sjabe stracіc' prytomnasc'. Byvala, shto nervy zdradzhvalі jamu, і jon pachynaў krychac' ab lіtascі jashcheh perad tym, jak jago pachynalі bіc', kalі adnago tol'kі vygljadu kulaka, zanesenaga dlja ўdaru, bylo dastatkova, kab jon pachaў sypac' pryznannі ab sapraўdnykh і vydumanykh zlachynstvakh. Byvala taksama, shto jon vyrashaў nі ў chym ne pryznavacca, і kozhnae slova trehba bylo vyryvac' z jago praz njascerpny bol', byvala і tak, shto jon sprabavaў іscі na kampramіs, kazhuchy sabe: «Ja pryznajusja, ale tol'kі ne cjaper. Budu tryvac', pakul' zdoleju. Jashcheh try ўdary, jashcheh dva ўdary, і tady ja skazhu іm usjo, shto jany khochuc'». Chasam jago zbіvalі tak, shto jon ne mog stajac', paslja kіdalі, jak mekh z bul'bajj, na kamennuju padlogu ў kamery, і davalі nekal'kі gadzіn achomacca, a tady znoў vyvodzіlі і bіlі. Bylі taksama pracjaglyja peryjady adnaўlennja sіly. Jon pomnіў іkh c'mjana, bo pravodzіў іkh chascejj za ўsjo ў sne cі zdrancvennі. Jon pamjataў kameru z dashchanym lozhkam, nejjkajj palіcajj, shto tyrchala sa scjany, і bljashanajj umyval'njajj, pamjataў ezhu: garachy sup, khleb і chasam kava. Jon pamjataў pakhmurnaga cyrul'nіka, jakі prykhodzіў paskrehbcі jamu baradu і abstrygchy galavu, pamjataў dzelavykh, nepryemnykh ljudzejj u belykh khalatakh, shto macalі jamu pul's, pravjaralі rehfleksy, vyvarochvalі pavekі, prabjagalі pa ўsіm cele grubymі pal'camі, shukajuchy zlamanyja kostkі, і kalolі jamu ў ruku, kab jon zasnuў.

Bіc' jago stalі radzejj, samo bіccjo stalasja cjaper prosta pagrozajj, zastrashehnnem, da jakoga mozhna bylo zvjarnucca ў ljuby momant, kalі jago adkazy bylі nezadaval'njajuchyja. Jago dapytnіkamі bylі cjaper ne gramіly ў chornajj unіforme, a partyjjnyja іntehlektualy, toўstyja chalavechkі z rehzkіmі rukhamі і blіskuchymі akuljaramі, jakіja pracavalі z іm naperamenu asobnymі seansamі, shto cjagnulіsja — jak jamu zdavalasja, jon ne mog byc' pehўny — pa dzesjac'-dvanaccac' gadzіn. Gehtyja novyja dapytnіkі rupіlіsja ab tym, kab jon uves' chas pakutavaў ad njaspynnaga ljogkaga bolju. Ale ne bolju nadavalі jany galoўnuju ўvagu. Jany davalі jamu poўkhі, krucіlі jamu vushy, cjagalі za valasy, prymushalі stajac' na adnojj naze, ne davalі jamu machycca, svjacіlі jamu ў tvar asljapljal'nym svjatlom, pakul' z vachehjj ne lіlіsja sljozy; galoўnaju mehtajj usjago gehtaga bylo prynіzіc' jago і zadushyc' u іm zdol'nasc' razvazhac' і sprachacca. Іkh sapraўdnajj zbrojajj byў bjazlіtasny dopyt, jakі pracjagvaўsja bjaskonca, gadzіnu za gadzіnajj, blytajuchy jago, padstaўljajuchy pastkі, perakruchvajuchy ўse jago slovy, perakonvajuchy jago skroz' і ўsjudy, shto jon manіc' і supjarehchyc' sam sabe, pakul' jon ne pachynaў plakac' — і ad soramu, і ad nervovajj stomy. Chasam jon plakaў razoў shehsc' za adzіn seans. Chascejj za ўsjo jany brydka lajalіsja na jago і, jak tol'kі jon pachynaў vagacca, pagrazhalі znoў peradac' jago akhoўnіkam; ale chasam jany raptoўna mjanjalі ton, nazyvalі jago tavarysham, zaklіkalі jago ў іmja Angsocu і Vjalіkaga Brata і z prykrascju ў golase pytalіsja, njaўzho і cjaper u jago nedastatkova addanascі Partyі, kab jon zakhaceў adkupіc' usjo toe blagoe, shto jon narabіў. Kalі nervy jago bylі ladna pashkumatanyja paslja shmatgadzіnnykh dopytaў, navat gehtkaga zaklіku bylo dastatkova, kab vycіsnuc' z jago sljozy. Urehshce nazol'nyja galasy zlamalі jago kanchatkova, lepsh za boty і kulakі akhoўnіkaў. Jon staўsja tol'kі jazykom, shto vymaўljaў, rukoju, shto pakazvala ўsjo, shto tol'kі ad jago nі patrabavalі. Adzіnym jago klopatam bylo zdagadacca, jakіja pryznannі ad jago khacelі pachuc', і tady khutchehjj pryznacca, pakul' znoў ne pachnecca zastrashehnne. Jon pryznaўsja ў zabojjstve vydatnykh partyjjnykh dzejachaў, u raspaўsjudzhvannі buntaўnіchykh brashur, pramantachvannі gramadskіkh srodkaў, vydavannі vaennykh sakrehtaў, raznastajjnym sabatazhy. Jon pryznaўsja, shto byў shpіjonam na sluzhbe Ўskhodazіjjskaga ўrada jashcheh ў 1968 godze. Jon pryznaўsja, shto jon verujuchy, prykhіl'nіk kapіtalіzmu і seksual'ny man'jak. Jon pryznaўsja, shto zabіў svaju zhonku, khoc' і vedaў, і jago dapytnіkі taksama pavіnny bylі vedac', shto jana zhyvaja. Jon pryznaўsja, shto na pracjagu gadoў meў asabіstyja znosіny z Gol'dshtehjjnam і byў sjabram padpol'najj arganіzacyі, shto skladalasja amal' z usіkh ljudzejj, jakіkh jon tol'kі vedaў. Bylo prascejj pryznacca va ўsіm і vedac' usіkh. Da tago zh u nejjkіm sehnse ўsjo gehta bylo praўdajj. Praўdajj bylo toe. shto jon byў voragam Partyі, a ў vachakh Partyі ne bylo roznіcy pamіzh dumkajj і spravajj.

Zastalіsja ў jago і іnshyja ўspamіny. Jany paўstavalі ў svjadomascі bjazladna, jak karcіny sjarod sucehl'najj cemry.

Jon byў u kamery, dze maglo byc' і cjomna і svetla, bo jon ne mog bachyc' nіchoga, akramja pary vachehjj. Zusіm pobach pavol'na і merna cіkaў nejjkі іnstrument. Vochy zrabіlіsja bol'shyja і svjatlejjshyja. Raptam jago nіby zmyla z mesca, jon nyrnuў u vochy і patanuў u іkh.

Jon byў pryvjazany da fatehlja, vakol bylі shmatlіkіja datchykі, u vochy bіla sljapuchae svjatlo. Chalavek u belym khalace pravjaraў pakazannі datchykaў. Z kalіdora pachuўsja tupat cjazhkіkh botaў. Dzvery z brazgatam raschynіlіsja. Uvajjshoў afіcehr z vajjskovym tvaram, za іm dva akhoўnіkі.

— Pakojj 101, — skazaў afіcehr.

Chalavek u belym khalace ne pavjarnuўsja. Jon bolejj ne gljadzeў na Ўіnstana, jon gljadzeў cjaper tol'kі na datchykі.

Jon kacіўsja pa vjalіznym kalіdory, kіlametr ushyrkі, poўnym urachystaga zalatoga svjatla, ragochuchy na ўsjo gorla і vykrykvajuchy pryznannі. Jon pryznavaўsja va ўsіm, navat u tym, pra shto zdoleў zmaўchac' pad chas katavannjaў. Jon vykladaў usju gіstoryju svajjgo zhyccja slukhacham, jakіja jae ўzho vedalі. Pobach z іm bylі akhoўnіkі, іnshyja dapytnіkі, ljudzі ў belykh khalatakh, O'Braehn, Dzhulіja, pan Chehryngtan, і ўse kacіlіsja ўnіz pa kalіdory z krykam і smekham. Neshta zhakhlіvae, shto khavalasja ў buduchynі, bylo nejjkіm dzіvam abydzena і ne adbylosja. Usjo bylo cudoўna, bolejj ne bylo bolju, najjdrabnejjshyja dehtalі jago zhyccja bylі cjaper adkrytyja, zrazumetyja, daravanyja.

Jon padkhapіўsja z dashchanaga lozhka amal' upehўneny, shto pachuў golas O'Braehna. Pad chas usіkh jago dopytaў, khoc' jon nіkolі jago і ne bachyў, jon zaўsjody adchuvaў, shto O'Braehn nedze zusіm pobach, jago tol'kі ne vіdac'. Usіm kіravaў O'Braehn. Gehta jon prystavіў da Ўіnstana akhoўnіkaў і papjarehdzіў, kab jany jago ne zabіvalі. Gehta jon vyrashaў, kalі Ўіnstanu krychac' ad bolju, kalі jamu adpachyvac' ad katavannjaў, kalі jago karmіc', kalі jamu spac', kalі jamu kaloc' u ruku lekі. Gehta jon stavіў pytannі і padkazvaў adkazy. Jon byў katam, jon byў abaroncam, jon byў іnkvіzіtaram, jon byў sjabram. І adnojjchy — Ўіnstan ne pamjataў, cі bylo gehta ў sne paslja ўkolu, cі ў zvychajjnym sne, cі na jave, — nejjkі golas prashaptaў jamu ў vukha: «Ne khvaljujjsja, Ўіnstan; ty ў maіkh rukakh. Sem gadoў ja nazіraў za taboju. Cjaper nastala vyrashal'naja khvіlja. Ja ўratuju cjabe, ja zrablju cjabe daskanalym». Jon ne byў pehўny, cі byў gehta golas O'Braehna; ale gehta byў tojj samy golas, jakі nekalі skazaў jamu: «My sustrehnemsja tam, dze njama cemry», u tym іnshym sne, sem gadoў tamu.

Jon ne pamjataў, cі jago dopyty nechym skonchylіsja. Byla prosta nejjkaja cemra, a paslja kamera abo pakojj, u jakіm jon cjaper znakhodzіўsja, pastupova matehryjalіzavalasja vakol jago. Jon ljazhaў plastom na spіne, njazdol'ny rukhacca, va ўsіkh vazhnykh chastkakh jagonae cela bylo prymacavana da lozhka. Navat patylіca byla nejak zacіsnuta. O'Braehn gljadzeў na jago zverkhu ўnіz pavazhna і trokhі smutna. Tvar jago, bachany znіzu, zdavaўsja grubym і stomlenym, z mjashkamі pad vachmі і zmorshchynamі ad nosa da padbarodka. Jon byў starehjjshy, chym zdavalasja Ўіnstanu; jamu bylo gadoў sorak vosem cі pjac'dzesjat. Pad rukoju ў jago byla nejjkaja prylada sa shkalojj і rychagom zverkhu.

— Ja kazaў vam, — skazaў O'Braehn, — shto kalі my і sustrehnemsja jashcheh, dyk tol'kі tut.

— Tak, — adkazaў Ўіnstan.

Zusіm nechakana, kalі ne lіchyc' ljogkaga rukhu rukі O'Braehna, khvalja bolju napoўnіla jago cela. Gehta byў strashehnny bol', bo jon ne vedaў, shto adbylosja, adchuvaў tol'kі, shto jamu naneslі nejjkuju smjarotnuju ranu. Jon ne vedaў, cі sapraўdy jamu neshta znjavechylі, cі gehta byў tol'kі vynіk uzdzejannja ehlektrychnascі, ale ўsjo cela jagonae nіby vyvernulasja navyvarat, use sustavy pavol'na razryvalіsja. І khoc' u jago na lbe vystupіў pot ad bolju, najjgorshym, adnak, byў strakh, shto jago khrybet zaraz z khrustam razlamaecca. Jon dryzhaў usіm celam і cjazhka dykhaў praz nos, sprabujuchy maўchac' jak maga dolejj.

— Vy baіcjosja, — skazaў O'Braehn, pagljadzeўshy jamu ў tvar, — shto zaraz u vas neshta zlamaecca. Asablіva vy baіcjosja za vash khrybet. Vy jaskrava sabe ўjaўljaece, jak razryvajucca pazvankі і khrybtovaja vadkasc' vylіvaecca vonkі. Vy zh pra gehta dumaece, praўda, Ўіnstan?

Ўіnstan ne adkazaў. O'Braehn pacjagnuў rychag nazad. Khvalja bolju sunjalasja gehtak zha khutka, jak і ўznіkla.

— Gehta bylo sorak, — skazaў O'Braehn. — Bachyce, lіchby na shkale іduc' da sta. Zapomnіce, kalі laska, na ўves' chas nashajj razmovy, shto ja magu sprychynіc' vam bol' u ljubuju khvіlіnu і z ljuboju sіlajj. Kalі vy budzece manіc', abo pasprabuece nejak ukhіlіcca, abo prosta budzece durnejjshy, chym vy josc', vy adrazu zakrychyce ad bolju. Zrazumelі?

— Tak, — adkazaў Ўіnstan.

O'Braehn palagadneў. Jon staranna papravіў akuljary і zrabіў paru krokaў sjudy і tudy. Kalі jon gavaryў, golas jagony guchaў mjakka і cjarplіva. Jon byў padobny da doktara, nastaўnіka і navat svjatara, jakі khocha rastlumachyc' і perakanac', a ne pakarac'.

— Ja gehtak klapachusja pra vas, Ўіnstan, — skazaў jon, — bo vy vartyja klopatu. Vy cudoўna vedaece, shto z vamі. Vy vedalі gehta na pracjagu gadoў, і ўse gehtyja gady vy zmagalіsja suprac' gehtaga vedannja. Vash rozum ne ў paradku. U vas pashkodzhana pamjac'. Vy njazdol'nyja pamjatac' pra rehal'nyja padzeі, і ў tojj samy chas vy perakonvaece sjabe, shto pamjataece pra toe, chago nіkolі ne bylo. Na shchasce, gehta mozhna vylechyc'. Vy nіkolі ne ljachylіsja, bo ne khacelі. Vy ne bylі gatovyja zrabіc' nevjalіchkae namaganne volі. Navat cjaper, ja bachu, vy chapljaecesja za svaju khvarobu, dumajuchy, shto jana ўjaўljae sabojj maral'nuju vartasc'. Nu, vos' vam pryklad. Z jakojj kraіnajj u dadzeny momant vajue Akіjanіja?

— Kalі mjane aryshtavalі, Akіjanіja vajavala z Uskhodazіjajj.

— Z Uskhodazіjajj. Dobra. І Akіjanіja zaўsjody vajavala z Uskhodazіjajj, praўda?

Ўіnstan uzdykhnuў. Jon raskryў rot, kab skazac', і ne skazaў. Jon ne mog advescі vachehjj ad shkaly z lіchbamі.

— Kalі laska, praўdu, Ўіnstan. Vashu praўdu. Skazhyce mne, shto vy pamjataece.

— Ja pamjataju, shto jashcheh tol'kі za tydzen' perad tym, jak mjane aryshtavalі, my vajavalі zusіm ne z Uskhodazіjajj. My bylі sajuznіkamі z іmі. Vajjna byla z Ehўrazіjajj. Jana cjagnulasja chatyry gady. A perad tym...

O'Braehn znakam rukі spynіў jago.

— Jashcheh adzіn pryklad, — skazaў jon. — Nekal'kі gadoў tamu ў vas byla vel'mі nebjaspechnaja manіja. Vam zdavalasja, shto try chalavekі, try kolіshnіja sjabry Partyі Dzhoўnz, Ehransan і Radehrford — ljudzі, pakaranyja za zdradu і sabatazh paslja najjpadrabjaznejjshykh pryznannjaў, — ne bylі vіnavatyja ў zlachynstvakh, u jakіkh іkh vіnavacіlі. Vam zdavalasja, shto vy bachylі neasprehchny dakumental'ny dokaz tago, shto іkh pryznannі bylі nesapraўdnyja. Vy bachylі ў galjucynacyі nejjkі fotazdymak. Vam zdavalasja, shto vy і sapraўdy trymalі jago ў rukakh. Zdymak byў pryblіzna takі.

Mіzh pal'caў O'Braehna a'javіlasja vycjagnutaja gazetnaja vycіnka. Nejjkіkh pjac' sekund jana byla ў polі zroku Ўіnstana. Gehta byў fotazdymak, і ў jago aўtehntychnascі ne maglo byc' sumnennjaў. Gehta byў tojj fotazdymak. Gehta byў jashcheh adzіn asobnіk fatagrafіі Dzhoўnza, Ehransana і Radehrforda na partyjjnym merapryemstve ў Nju-Jorku, na jakuju jon natrapіў vypadkova adzіnaccac' gadoў tamu і jakuju jon adrazu znіshchyў. Tol'kі nejjkі momant jana byla perad jago vachyma і paslja znoў znіkla. Ale jon jae bachyў, bez sumnennja, jon jae bachyў! Jon zrabіў adchajjdushnae namaganne vyzvalіc' verkhnjuju palovu svajjgo cela. Ale bylo nemagchyma zvarukhnucca khoc' na santymetr u ljuby bok. Na khvіlіnu jon navat zabyўsja pra shkalu. Jon khaceў adnago — znoў trymac' u rukakh tuju fatagrafіju cі khoc' by znoў jae pabachyc'.

— Jana іsnue! — zakrychaў jon.

— Ne, — skazaў O'Braehn.

Jon prajjshoў praz uves' pakojj da procіleglajj scjany. Tam byla dzіra pamjacі. O'Braehn padnjaў kratku. Malen'kuju palosku papery nezaўvazhna padkhapіў patok cjoplaga pavetra, і jana znіkla ў vodblіskakh polymja. O'Braehn pavjarnuўsja da Ўіnstana.

— Popel, — skazaў jon. — Popel, u jakіm uzho nіchoga ne raspaznaesh. Pyl. Jana ne іsnue. Jana nіkolі ne іsnavala.

— Ale zh jana іsnavala! Jana іsnue! Jana іsnue ў pamjacі. Ja pamjataju jae. Vy pamjataece jae.

— Ja ne pamjataju jae, — skazaў O'Braehn.

U Ўіnstana abarvalasja sehrca. Gehta bylo dvukhdumstva. Jon adchuў smjarotnuju bezdapamozhnasc'. Kalі b jon mog byc' upehўneny, shto O'Braehn khlusіc', bylo b jashcheh ne strashna. Ale bylo calkam magchyma, shto O'Braehn і sapraўdy zabyўsja pra fatagrafіju. A kalі tak, dyk cjaper jon musіў zabycca pra admaўlenne, shto jon jae pamjatae, і ўrehshce zabycca pra sam akt zabyccja. Jak mozhna bylo z usjojj pehўnascju lіchyc', shto gehta prostae makhljarstva? Mozha, gehty var'jackі zrukh u svjadomascі і sapraўdy byў magchymy — gehtaja dumka jago dabіla.

O'Braehn u rozdume gljadzeў na jago. Bol'sh chym kalі jon byў padobny cjaper na nastaўnіka, jakі b'ecca nad svavol'nym, ale zdatnym vuchnem.

— Josc' partyjjny lozung, u jakіm gavorycca pra kantrol' nad mіnuўshchynajj, — skazaў jon. — Paўtaryce jago, kalі laska.

— «Khto kantraljue mіnuўshchynu — tojj kantraljue buduchynju, khto kantraljue cjapershchynu — tojj kantraljue mіnuўshchynu», — paslukhmjana paўtaryў Ўіnstan.

— «Khto kantraljue cjapershchynu — tojj kantraljue mіnuўshchynu», — pacvjardzhajuchy, kіvaў galavoju O'Braehn. — Dyk vy dumaece, Ўіnstan, shto mіnuўshchyna іsnue rehal'na?

І znoў Ўіnstana agarnula pachuccjo bezdapamozhnascі. Jon kradkom gljanuў na shkalu. Jon ne tol'kі ne vedaў, jakі adkaz — «tak» abo «ne» — vyzvalіc' jago ad pakuty; jon navat ne vedaў, jakі adkaz jon sam lіchyў slushnym.

O'Braehn ledz' zaўvazhna ўsmіkhnuўsja.

— Vy ne metafіzіk, Ўіnstan, — skazaў jon. — Dagehtul' vy nіkolі ne zadumvalіsja nad tym, shto takoe іsnavanne. Skazhu bol'sh dakladna. Cі mіnuўshchyna іsnue kankrehtna ў prastory? Cі josc' dze-nebudz' mesca ў svece matehryjal'nykh pradmetaў, dze ўsjo jashcheh adbyvaecca mіnuўshchyna?

— Ne.

— Tady dze zh іsnue mіnuўshchyna, kalі jana ўvogule іsnue?

— U pіs'movykh zapіsakh. Jana zanatavanaja.

— U zapіsakh. І...?

— U svjadomascі. U chalavechajj pamjacі.

— U pamjacі. Cudoўna. My, Partyja, kantraljuem use zapіsy, my kantraljuem usju pamjac'. Znachyc', my kantraljuem mіnuўshchynu. Tak cі ne?

— Ale jak vy mozhace zrabіc' tak, kab ljudzі nіchoga ne pamjatalі? — zakrychaў Ўіnstan, znoў na khvіlіnu zabyўshysja pra shkalu. — Jano zh zapamіnaecca samo, nezalezhna ad chalaveka. Jak vy mozhace kantraljavac' pamjac'? Vy zh ne kantraljavalі maju pamjac'?!

O'Braehn znoў pasuraveў і paklaў ruku na rychag.

— Naadvarot, — skazaў jon, — gehta vy ne kantraljavalі jae. І tamu vy cjaper tut. Vy tut, bo vam ne khapіla pakorlіvascі і samadyscyplіny. Vy admovіlіsja ad padparadkavannja — platy za zdarovy rozum. Vy palіchylі za lepshae byc' var'jatam, samotnym var'jatam. Tol'kі dyscyplіnavany rozum mozha ўsprymac' rehchaіsnasc', Ўіnstan. Vam zdaecca, shto rehchaіsnasc' — gehta neshta ab'ektyўnae, zneshnjae, shto іsnue samo pa sabe. Vam taksama zdaecca, shto rehchaіsnasc' pa svajojj natury samavіdavochnaja. Kalі vy, padmanvajuchy sjabe, dumaece, shto vy neshta bachyce, vy mjarkuece, shto ўse bachac' toe samae gehtak zha, jak і vy. Ale ja kazhu vam, Ўіnstan, shto rehchaіsnasc' ne zneshnjaja. Rehchaіsnasc' іsnue ў chalavechym rozume, і nіdze bolejj. Ne ў rozume іndyvіda, jakі mozha pamyljacca і va ўsjaljakіm raze zhyve njadoўga, — tol'kі ў rozume Partyі, kalektyўnym і nesmjarotnym. Kalі Partyja lіchyc' neshta praўdajj, dyk gehtae neshta і josc' praўda. Bachyc' rehchaіsnasc' mozhna tol'kі praz vochy Partyі. Vos' gehtamu vy musіce znoў navuchycca, Ўіnstan. Gehta patrabue samaznіshchehnnja, namagannja volі. Vy pavіnny skarycca, persh chym da vas vernecca zdarovy rozum.

Jon pamaўchaў khvіlіnu, nіby khochuchy, kab skazanae zapala ў galavu Ўіnstanu.

— Cі pamjataece vy, — pracjagvaў jon, — jak vy napіsalі ў svaіm dzjonnіku: «Svaboda — gehta svaboda kazac', shto dvojjchy dva josc' chatyry»?

— Tak, — adkazaў Ўіnstan.

O'Braehn padnjaў levuju ruku і pavjarnuў dalon' tyl'nym bokam da Ўіnstana, skhavaў vjalіkі palec і vyprastaў chatyry astatnіja.

— Kol'kі pal'caў, Ўіnstan?

— Chatyry.

— A kalі Partyja skazha, shto tut ne chatyry pal'cy, a pjac' — tady kol'kі?

— Chatyry.

Slova gehtae abarvalosja dzіkіm bolem. Strehlka na shkale padskochyla da pjacіdzesjacі pjacі. Usjo cela Ўіnstana zalіlosja potam. Pavetra ўryvalasja jamu ў ljogkіja і vykhodzіla nazad z glubokіm stognam, jakі jon ne mog strymlіvac', navat mocna scіskajuchy zuby. O'Braehn gljadzeў na jago, ўsjo jashcheh trymajuchy perad іm chatyry pal'cy Jon adcjagnuў rychag. Gehtym razam bol' adno troshkі pameneў.

— Kol'kі pal'caў, Ўіnstan?

— Chatyry.

Strehlka skoknula da shascіdzesjacі.

— Kol'kі pal'caў, Ўіnstan?

— Chatyry! Chatyry! Shto ja jashcheh magu skazac'? Chatyry!

Strehlka, vіdac', pasunulasja jashcheh dalejj, ale jon uzho ne gljadzeў na jae. Cjaper jon bachyў tol'kі cjazhkі surovy tvar і chatyry pal'cy. Pal'cy stajalі ўvachchu, jak kalony, vjalіznyja, rasplyvіstyja, jany nіby kalykhalіsja, ale іkh bylo chatyry, roўna chatyry.

— Kol'kі pal'caў, Ўіnstan?

— Chatyry! Spynіce, spynіce! Ne muchce mjane! Chatyry! Chatyry!

— Kol'kі pal'caў, Ўіnstan?

— Pjac'! Pjac'! Pjac'!

— Ne, Ўіnstan, darma. Vy manіce Vy ўsjo jashcheh dumaece, shto іkh chatyry. Kol'kі pal'caў?

— Chatyry! Pjac'! Chatyry! Kol'kі vy zakhochace. Tol'kі spynіce, ne muchce bolejj!

Raptam jon zaўvazhyў, shto sjadzіc', a O'Braehn abdymae jago za plechy. Vіdac', jon nekal'kі sekund byў neprytomny. Kajjdany, jakіmі bylo prykuta jago cela, aslablі. Jamu bylo vel'mі kholadna, jon njastrymna dryzhaў і ljaskaў zubamі, pa shchokakh kacіlіsja sljozy. Na khvіlіnu jon uchapіўsja za O'Braehna, jak dzіcja, cjazhkaja ruka na pljachakh stvarala dzіўnuju ўtul'nasc'. U jago ўznіkla pachuccjo, shto O'Braehn jago abaronca, shto pakuty prykhodzjac' adnekul' zvonku, z nejjkae іnshae krynіcy, і shto menavіta O'Braehn uratue jago ad gehtykh pakut.

— Vy ne nadta staranny vuchan', Ўіnstan, — laskava skazaў O'Braehn.

— A shto ja magu zrabіc'? — zarumzaў jon. — Shto zh ja magu zrabіc', kalі ja tak bachu? Dvojjchy dva — chatyry.

— Ne zaўsjody, Ўіnstan. Chasam byvae pjac'. A chasam try. A chasam usjo adrazu. Trehba sprabavac' nastojjlіvejj. Ne tak prosta vylechyc' rozum.

Jon paklaў Ўіnstana na lozhak. Cela znoў znerukhomela, ale bol' adstupіў і drygotka sunjalasja, zastalіsja tol'kі slabasc' і kholad. O'Braehn daў znak galavojj chalaveku ў belym khalace, jakі dagehtul' stajaў nerukhoma і chakaў. Tojj skhіlіўsja nad Ўіnstanam, zazіrnuў jamu ў vochy, pamacaў pul's, pryklaў vukha da grudzejj, pastukaў sjam-tam pal'cam і kіўnuў O'Braehnu.

— Jashcheh, — skazaў O'Braehn.

Bol' napoўnіў Ўіnstanava cela. Strehlka pakazvala, napehўna, semdzesjat cі semdzesjat pjac'. Gehtym razam jon zapljushchyў vochy. Jon vedaў, shto pal'cy ўsjo jashcheh tam, іkh usjo jashcheh chatyry. Cjaper galoўnym bylo nejak vyzhyc', pakul' ne mіnecca prystup bolju. Jon uzho ne zaўvazhaў, krychyc' jon cі ne. Bol' znoў prycіkh. Jon raspljushchyў vochy. O'Braehn adcjagnuў rychag nazad.

— Kol'kі pal'caў, Ўіnstan?

— Chatyry. Mne zdaecca, shto chatyry. Kalі b ja mog, ja b ubachyў pjac'. Ja pasprabuju ўbachyc' pjac'.

— Shto vy khochace: perakanac' mjane, shto bachyce pjac' abo sapraўdy іkh ubachyc'?

— Sapraўdy іkh ubachyc'.

— Jashcheh, — skazaў O'Braehn.

Strehlka byla cjaper, napehўna, na vas'mіdzesjacі — dzevjanosta. Cjaper Ўіnstan uzho ne pamjataў, adkul' іdze bol'. Za jago scіsnutymі pavekamі cehly les pal'caў rukhaўsja nіby ў nejjkіm tancy, kalykhajuchysja z boku ў bok, khavajuchysja adzіn za adzіn і znoў pajaўljajuchysja. Jon sprabavaў palіchyc' іkh, ale ne mog prygadac' nashto. Jon vedaў tol'kі, shto іkh nemagchyma palіchyc' і shto gehta zvjazana z nejjkajj tajamnіchajj ednascju pamіzh chatyrma і pjaccju. Bol' znoў trokhі sucіkh. Kalі jon raspljushchyў vochy, perad іm pa-ranejjshamu stajala toe samae mroіva: nezlіchonyja pal'cy, jak zhyvyja drehvy, mіtuslіva rukhalіsja va ўse bakі, skryzhoўvajuchysja і razykhodzjachysja. Jon znoў zapljushchyў vochy.

— Kol'kі ja trymaju pal'caў, Ўіnstan?

— Ne vedaju. Ne vedaju. Ja pamru, kalі vy znoў ukljuchyce tok. Chatyry, pjac', shehsc' — slova gonaru, ja ne vedaju.

— Tak uzho lepejj, — skazaў O'Braehn.

U ruku Ўіnstanu ўtyknulasja іgolka. Amal' u tojj samy momant shchasnaja, gajuchaja ceplynja razlіlasja pa ўsіm jago cele. Bol' byў uzho napalovu zabyty. Jon raspljushchyў vochy і ўdzjachna pagljadzeў na O'Braehna. Ubachyўshy cjazhkі, marshchynіsty tvar, takі brydkі і takі razumny, jon adchuў, jak jago sehrca rastae. Kalі b jon mog pavarushycca, jon vycjagnuў by ruku і paklaў jae na ruku O'Braehnu. Jon nіkolі ne ljubіў jago tak glyboka, jak cjaper, і ne prosta tamu, shto jon spynіў pakuty. Da jago vjarnulasja staroe pachuccjo, shto, pa sutnascі, ne mae nіjakaga znachehnnja, sjabar jamu O'Braehn abo vorag. O'Braehn byў chalavekam, z jakіm mozhna pagavaryc'. Mozha, ne tak vazhna, kab cjabe ljubіlі, a kab cjabe razumelі. O'Braehn ledz' ne zakatavaў jago da var'jactva, a jashcheh troshkі, і jon napehўna addaў by jago smercі. Ale gehta bylo ne tak іstotna. U nejjkіm sehnse jany bylі bol'sh chym sjabry, іkh luchyla tajamnіchaja blіzkasc': nedze bylo mesca, khoc' jago, mozha, і nel'ga bylo nazvac' svaіm іmem, dze jany maglі sustrehcca і pagavaryc'. O'Braehn gljadzeў na jago zverkhu, і vyraz jago tvaru kazaў, shto і jon cjaper, mozha, dumae pra toe samae. Gavaryў jon spakojjna і prosta.

— Cі vy vedaece, dze vy, Ўіnstan? — spytaўsja jon.

— Ne vedaju. Napehўna, u Mіnіstehrstve Ljubovі.

— Cі vedaece vy, kol'kі chasu vy tut uzho znakhodzіcesja?

— Ne vedaju. Dnі, tydnі, mesjacy — dumaju, shto mesjacy.

— A jak vy dumaece, chamu my pryvozіm sjudy ljudzejj?

— Kab zmusіc' іkh pryznacca.

— Ne, ne tamu. Pasprabujjce jashcheh.

— Kab pakarac' іkh.

— Ne! — zakrychaў O'Braehn. Golas jagony nezvychajjna zmjanіўsja, і tvar jago raptam zrabіўsja surovy і ўzrushany. — Ne! Ne prosta, kab damagchysja pryznannjaў, kab pakarac' vas. Skazac' vam, chamu my pryvozіm vas sjudy? Kab vylechyc' vas! Kab vylechyc' vash rozum! Zrazumejjce, Ўіnstan, shto z usіkh tykh, kago my sjudy pryvozіm, nіkhto ne vykhodzіc' adsjul' njavylechany. Nas ne cіkavjac' tyja іdyjockіja zlachynstvy, shto vy ўchynіlі. Partyju ne cіkavіc' vіdavochnae zlachynnae dzejanne, nas khvaljujuc' tol'kі dumkі. My ne prosta znіshchaem nashykh voragaў, my peramen'vaem іkh. Razumeece vy, shto gehta znachyc'?

Jon skhіlіўsja nad Ўіnstanam. Z-za blіzkascі jagony tvar zdavaўsja vjalіznym і nevynosna brydkіm. Da tago zh jon byў shaljona ўzrushany. U Ўіnstana znoў scіsnulasja sehrca. Kalі b jon tol'kі mog, jon by ўcіsnuўsja glybejj u lozhak. Jon byў upehўneny, shto O'Braehn zaraz krutne rychag prosta tak, apanavany ўzrushehnnem. Adnak u gehty momant O'Braehn advjarnuўsja. Jon trokhі pakhadzіў sjudy-tudy. Paslja pracjagvaў uzho spakajjnejjshym tonam:

— Pershae, shto vam neabkhodna zrazumec': tut u nas njama pakutnіkaў. Vy chytalі pra rehlіgіjjnyja perasledavannі ў mіnulym. U Sjarehdnjavechchy byla іnkvіzіcyja. Njaўdalaja zaduma. Jana merylasja vykaranіc' eras', a na sprave tol'kі ўzmocnіla jae. Zamest kozhnaga adshchapenca, spalenaga lja slupa, paўstavalі tysjachy novykh. Chamu? Tamu shto іnkvіzіcyja zabіvala svaіkh voragaў pryljudna, zabіvala tym chasam, jak jany ne raskajjvalіsja; jakraz tamu і zabіvala, shto jany ne raskajjvalіsja. Ljudzі pamіralі, bo ne khacelі admovіcca ad svajojj sapraўdnajj very. Vjadoma zh, usja slava nalezhala akhvjaram, a ўsja gan'ba — іnkvіzіtaru, jakі іkh palіў. Paznejj, u dvaccatym stagoddzі, bylі gehtak zvanyja tatalіtarysty. Ja maju na ўvaze njameckіkh nacystaў і rasejjskіkh kamunіstaў. Rasejjcy vynіshchalі adshchapenstva jashcheh bol'sh ljuta, chym gehta rabіla іnkvіzіcyja. Jany bylі ўpehўnenyja, shto pamylkі mіnulaga іkh nechamu navuchylі; va ўsjaljakіm raze, jany vedalі, shto nel'ga rabіc' z voragaў pakutnіkaў. Persh chym vystaўljac' svae akhvjary na publіchny sud, jany svjadoma zajjmalіsja znіshchehnnem іkh godnascі. Jany zmagalі іkh katavannjamі і adzіnotajj, pakul' ne peratvaralі ў mіzehrnykh papaўzlіvykh nebarak, jakіja pryznavalіsja va ўsіm, shto іm tol'kі nі kazalі, absypajuchy sjabe prakljonamі, vіnavacjachy ўsіkh і khavajuchysja za chuzhyja spіny, enchachy ab lіtascі. Ale prajjshlo nekal'kі gadoў, і znoў paўtarylasja toe samae. Mjortvyja stalіsja pakutnіkamі, a pra іkh gan'bu ўse zabylіsja. І znoў, chamu tak adbylosja? Pa-pershae, tamu shto pryznannі vyrvalі ў іkh gvaltam і jany bylі vіdavochnajj njapraўdajj. My takіkh pamylak ne robіm. Use pryznannі, shto guchac' tut — chystaja praўda. My robіm іkh praўdajj. Ale galoўnae ў tym, shto my ne dazvaljaem mjortvym paўstavac' suprac' nas. Kіn'ce dumac', shto nashchadkі vas apraўdajuc', Ўіnstan. Nashchadkі nіkolі pra vas ne pachujuc'. Vy znіknece z plynі gіstoryі. My peratvorym vas u gaz і vyparym u stratasferu. Ad vas ne zastanecca nіchoga; nі іmja ў spіse, nі ўspamіnaў u zhyvojj svjadomascі. Vy znіknece z mіnuўshchyny gehtaksama, jak і z buduchynі. Budze tak, nіby vy nіkolі ne іsnavalі.

«Dyk nashto zh tady katavac' mjane?» — padumaў Ўіnstan z gorychchu. O'Braehn zrazumeў Ўіnstana, byccam tojj vykazaў svaju dumku ўgolas. Jago vjalіkі brydkі tvar nablіzіўsja, a vochy troshkі zvuzіlіsja.

— Vy dumaece, — skazaў jon, — shto kalі my zbіraemsja znіshchyc' vas darehshty, a znachyc' usjo, shto b vy nі kazalі cі rabіlі, ne mae nіjakaga znachehnnja, — dyk nashto zh my gubljaem stol'kі chasu і sіly, kab vas dapytvac'? Vy pra gehta dumalі, praўda?

— Tak, — zgadzіўsja Ўіnstan.

O'Braehn usmіkhnuўsja.

— Vy — parushyna ў voku, Ўіnstan. Vy — pljama, jakuju trehba scercі. Cі zh ja ne kazaў vam tol'kі shto: my ne takіja, jak peraslednіkі mіnulykh chasoў. Nas ne zadaval'njae negatyўnae padparadkavanne і navat na ўsjo gatovaja paslukhmjanasc'. Kalі ўrehshce vy zdascjosja, dyk tol'kі z svae volі. My znіshchaem erehtyka ne tamu, shto jon supracіўljaecca; naadvarot, pakul' jon supracіўljaecca, my nіkolі jago ne znіshchym. My pavernem jago, my zanjavolіm jago rozum, my peraboram jago. My vypalіm z jago ўsjo lіkha і ўsju abludu; my peracjagnem jago na nash bok, ne ўjaўna, a papraўdze, sehrcam і dushoju. My zrobіm jago adnym z nas, persh chym zab'jom jago. My ne mozham dapuscіc', kab nedze ў svece іsnavala pamylkovaja dumka, jakaja b pataemnaja і slabaja jana nі byla. Navat u khvіlіnu smercі my ne mozham dazvolіc' nіjakaga adstuplennja. U staryja chasy erehtyk іshoў da slupa, zastajuchysja erehtykom, abvjashchajuchy svaju eras', tryumfujuchy ў jojj. Navat akhvjary rasejjskіkh chystak maglі khavac' svojj bunt pad chehrapam, kalі іkh vyvodzіlі pa kalіdory na rasstrehl. A my robіm mazgі daskanalymі, persh chym vybіc' іkh z galavy. Zagad staroga dehspatyzmu guchaў: «Ty ne pavіnen». Zagad tatalіtaryzmu byў «Ty pavіnen». Nash zagad — «Ty josc'». Nіkhto z tykh, kago my pryvozіm sjudy, ne paўstae suprac' nas. My ўsіkh admyvaem nachysta. Navat tykh trokh njashchasnykh zdradnіkaў, u chyju bjazvіnnasc' vy nekalі verylі — Dzhoўnza, Ehransana і Radehrforda — my ўrehshce zlamalі. Ja sam braў udzel u dopytakh. Ja bachyў, jak jany pastupova sastupalі, jak jany raskіsalі, poўzalі, pa padloze, plakalі — і ne ad bolju і strakhu, a ad raskajannja. Kalі my ўzho kanchalі z іmі pracavac', ad іkh zastavalіsja tol'kі chalavechyja abalonkі. U іkh nіchoga bolejj ne zastalosja, aproch shkadavannja ab tym, shto jany zrabіlі, і ljubovі da Vjalіkaga Brata. Bylo prosta mіla gljadzec', jak jany jago ljubіlі. Jany prasіlі, kab іkh khutchehjj rasstraljalі, kab jany paspelі pamercі z chystym rozumam.

Golas jagony guchaў amal' zadumenna. Uzrushanasc' і var'jackae zakhaplenne ўsjo jashcheh ne sykhodzіlі z tvaru. Jon ne prykіdvaecca, padumaў Ўіnstan; jon ne kryvіc' dushoju; jon veryc' u kozhnae svajo slova. Ale najjbolejj jago prygnjatala ўsvedamlenne svajojj іntehlektual'najj nepaўnacehnnascі. Jon gljadzeў na gehtuju cjazhkuju, ale ўsjo zh prygozhuju postac', shto rukhalasja sjudy-tudy pa pakoі, to pakazvajuchysja, to khavajuchysja ad Ўіnstanavykh vachehjj. O'Braehn byў va ўsіkh adnosіnakh іstotaju bol'sh daskanalajj, chym jon. Ne bylo takojj dumkі, jakojj by Ўіnstan ne padumaў abo mog padumac', kab O'Braehn daўno ўzho jae ne vedaў, ne abdumaў і ne adkіnuў. U jago rozum uvakhodzіў і rozum Ўіnstana. Ale ў gehtkіm raze jak maglo byc' praўdajj, shto O'Braehn — var'jat? Ne, var'jat, musіc', jon sam, Ўіnstan. O'Braehn spynіўsja і pagljadzeў na jago. Golas u jago znoў spavazhneў.

— Tol'kі ne spadzjavajjcesja, shto vy ўratuecesja, Ўіnstan, jak by kanchatkova vy nam nі zdalіsja. Nіkomu z tykh, khto zbіўsja na abludny shljakh, ne ўdaecca vyzhyc'. І navat kalі my vyrashym dazvolіc' vam dazhyc' da vashajj natural'najj smercі, usjo roўna vy ad nas ne skhavaecesja. Toe, shto adbyvaecca z vamі tut, — gehta nazaўsjody. Zrazumejjce gehta adrazu. My zlamaem vas nastol'kі, shto zvarotu nazad uzho ne budze. Z vamі adbudzecca toe, ad chago vy nіkolі ne akryjaece, navat kalі prazhyvjacjo jashcheh tysjachu gadoў. Vy ўzho nіkolі ne budzece zdol'nyja adchuvac' zvychajjnyja chalavechyja pachuccі. Usjo ў vas pamreh. Vy ўzho nіkolі ne budzece zdol'nyja kakhac', sjabravac', radavacca zhyccju, smjajacca, cіkavіcca, byc' smelym і sumlennym. Vy budzece pustkajj. My vycіsnem z vas usjo і napoўnіm vas namі samіmі.

Jon spynіўsja і daў znak chalaveku ў belym khalace. Ўіnstan adchuў, jak nejjkі cjazhkі aparat padkacіlі zzadu da galavy. O'Braehn seў pobach z. lozhkam, і jago tvar byў cjaper na adnym uzroўnі z Ўіnstanavym.

— Try tysjachy, — skazaў jon praz galavu Ўіnstana chalaveku ў belym khalace.

Dzve mjakkіja, trokhі vіl'gotnyja padushachkі prycіsnulіsja da Ўіnstanavykh skronjaў. Jon spalokhaўsja. Zaraz znoў z'javіcca bol', nejjkі novy, nevjadomy bol'. O'Braehn supakojjlіva, amal' dobrazychlіva paklaў svaju ruku na Ўіnstanavu.

— Gehtym razam balec' ne budze, — skazaў jon. — Gljadzіce ўvazhlіva na mjane.

U gehty momant adbyўsja spustashal'ny vybukh cі neshta padobnae da vybukhu, khoc' і ne bylo jasna, cі pachuўsja pry gehtym nejjkі guk. Prynamsі, bez nіjakaga sumnennja, asljapljal'na blіsnula svjatlo. Ўіnstanu nіchoga ne balela, ale jon byў calkam znjamozhany. І khoc' jon uzho і tak ljazhaў na spіne, kalі gehta adbylosja, u jago bylo dzіўnae pachuccjo, shto jago zbіlі z nog. Jago zvalіў nejjkі zhakhlіvy bjazbol'ny ўdar. І jashcheh neshta adbylosja ў jago galave. Kalі da jago vjarnuўsja zrok, jon prygadaў, khto jon takі і dze jon, jon paznaў tvar, shto byў perad іm; ale nedze zeўrala pustka, byccam jamu vyrazalі chastku mozga.

— Gehta nenadoўga, — skazaў O'Braehn. — Gljadzіce mne ў vochy. Z jakojj kraіnajj vajue Akіjanіja?

Ўіnstan padumaў. Jon vedaў, shto takoe Akіjanіja і shto sam jon — gramadzjanіn Akіjanіі. Jon pamjataў taksama pra Ehўrazіju і Ўskhodazіju. Ale khto z kіm cjaper vajavaў, jon ne vedaў. Pa praўdze kazhuchy, jon і ne zaўvazhaў, shto іdze nejjkaja vajjna.

— Ja ne pamjataju.

— Akіjanіja vajue z Uskhodazіjajj. Cjaper vy pamjataece?

— Tak.

— Akіjanіja zaўsjody vajavala z Uskhodazіjajj. Ad pachatku vashaga zhyccja, ad pachatku іsnavannja Partyі, ad pachatku gіstoryі gehtaja vajjna cjagnulasja njaspynna, і gehta byla zaўsjody taja samaja vajjna. Pamjataece?

— Tak.

— Adzіnaccac' gadoў tamu vy prydumalі legendu pra trokh ljudzejj, asudzhanykh na smerc' za zdradu. Vy scvjardzhalі, shto bachylі kavalak papery, jakі nіbyta svedchyў, shto jany nevіnavatyja. Takoga kavalka papery ne іsnavala. Vy prydumalі jago, a paslja samі va ўsjo paverylі. Cjaper vy pamjataece tojj samy momant, kalі vy ўpershynju gehta ўsjo prydumalі. Pamjataece?

— Tak.

— Tol'kі shto ja pakazaў vam pal'cy na ruceh. Vy bachylі pjac' pal'caў. Pamjataece?

— Tak.

O'Braehn padnjaў levuju ruku, skhavaў vjalіkі palec і vystavіў astatnіja.

— Tut pjac' pal'caў. Bachyce pjac' pal'caў?

— Tak.

І jon sapraўdy bachyў іkh nejjkі njaўloўny momant, pakul' vobrazy ў jago svjadomascі ne zmjanіlіsja na іnshyja. Jon bachyў pjac' pal'caў, і gehta byla ne pamylka. Paslja znoў usjo navokal stalasja narmal'nym, і tady stary strakh, njanavіsc' і zamjashanne znoў vjarnulіsja da jago. Ale da gehtaga byў momant — jon ne vedaў, kol'kі jon cjagnuўsja, mozha, paўkhvіlіny, — pramjanіstajj jasnascі, kalі kozhnae novae slova O'Braehna zapaўnjala pustku ў svjadomascі і rabіlasja absaljutnajj іscіnajj, kalі dvojjchy dva maglo z ljogkascju raўnjacca і trom, і pjacі, kalі gehta neabkhodna. Gehtae adchuvanne znіkla jashcheh perad tym, jak O'Braehn apuscіў ruku; і khoc' jon ne mog vjarnuc' jago, jon mog pra jago pamjatac', jak nekhta pamjatae pra nejjkі cіkavy vypadak z daljokaga peryjadu svajjgo zhyccja, kalі jon і sapraўdy byў zusіm іnshym.

— Cjaper vy bachyce, — skazaў O'Braehn, — shto, va ўsjaljakіm raze, gehta magchyma.

— Tak, — adkazaў Ўіnstan.

O'Braehn ustaў zadavoleny. Zleva za jago spіnajj Ўіnstan ubachyў, jak chalavek u belym khalace ablamaў ampulu і nabraў jae zmescіva ў shpryc. O'Braehn pavjarnuўsja da Ўіnstana і ўsmіkhnuўsja. І amal' jak nekalі, jon papravіў akuljary na nose.

— Pamjataece, jak adnojjchy vy napіsalі ў vashym dzjonnіku, — skazaў jon, — shto ne іstotna, sjabar ja vam abo vorag, bo ja chalavek, jakі, prynamsі, vas razumee і z jakіm mozhna pagavaryc'? Vy melі racyju. Ja ljublju gavaryc' z vamі. Vash rozum mjane cіkavіc'. Jon padobny da majjgo rozumu, z tojj tol'kі roznіcajj, shto vash — nezdarovy. Persh chym skonchycca seans, vy mozhace zadac' mne nekal'kі pytannjaў, kalі khochace.

— Ljubyja pytannі?

— Ljubyja, — jon ubachyў, shto Ўіnstan gljadzіc' na shkalu. — Prybor vykljuchany. Vasha pershae pytanne?

— Shto vy zrabіlі z Dzhulіjajj?

O'Braehn znoў usmіkhnuўsja.

— Jana zdradzіla vam, Ўіnstan. Adrazu, ne chakajuchy. Ja rehdka bachyў, kab nekhta perakhodzіў na nash bok tak khutka. Vy naўrad cі paznalі b jae, kalі b pabachylі. Usja jae buntoўnasc', usja khіtrasc' і bezrazvazhnasc', usja neprystojjnasc' — usjo bylo ўmomant vypalena z jae. Gehta bylo daskanalae navernenne, khrehstamatyjjny vypadak.

— Vy katavalі jae?

O'Braehn ne adkazaў.

— Nastupnae pytanne, — skazaў jon.

— Cі іsnue Vjalіkі Brat?

— Vjadoma zh, jon іsnue. Partyja іsnue, Vjalіkі Brat — uvasablenne Partyі.

— Cі іsnue jon gehtaksama, jak іsnuju ja?

— Vy ne іsnuece, — adkazaў O'Braehn.

І znoў jago agarnula pachuccjo bezdapamozhnascі. Jon vedaў abo mog sabe ўjavіc' use argumenty, shto davodzіlі jago njaіsnasc', ale jany bylі bjassehnsіcajj, gul'njojj sloў. Cі ne zmjashchala ў sabe scverdzhanne «Vy ne іsnuece» lagіchnajj absurdnascі? Ale shto bylo pra gehta gavaryc'. Jago mozg scіsnuўsja ad adnojj dumkі pra tyja neasprehchnyja, var'jackіja argumenty, jakіmі O'Braehn razdushyc' jago.

— Ja dumaju, shto ja іsnuju, — stomlena skazaў jon. — Ja ўpehўneny ў svajojj sapraўdnascі. Ja naradzіўsja, і ja pamru. U mjane josc' rukі і nogі. Ja zajjmaju pehўnae mesca ў prastory. Nіvodnae іnshae cvjordae cela ne mozha adnachasova zajjmac' toe samae mesca. Cі іsnue Vjalіkі Brat u gehtym sehnse?

— Usjo gehta ne tak vazhna. Jon іsnue.

— Cі mozha Vjalіkі Brat kalі-nebudz' pamercі?

— Vjadoma zh, ne. Jak zha jon mozha pamercі? Nastupnae pytanne.

— Cі іsnue Bratehrstva?

— Pra gehta, Ўіnstan, vy ne davedaecesja nіkolі. Kalі, skonchyўshy z vamі pracavac', my vyrashym vas vyzvalіc' і kalі vy dazhyvjacjo da dzevjanosta gadoў, vy ўsjo roўna nіkolі ne budzece vedac' adkazu na gehtae pytanne. Pakul' vy zhyvy, gehta zastanecca ў vashajj svjadomascі nerazgadanajj zagadkajj.

Ўіnstan ljazhaў moўchkі. Jago dykhanne pachascіlasja. Jon usjo jashcheh ne mog zadac' pytanne, jakoe pershae pryjjshlo jamu ў galavu. Jon musіў spytacca, ale jazyk admaўljaўsja vymavіc' gehtae pytanne. Tvar O'Braehna zasvjacіўsja zadaval'nennem. Zdavalasja, shto navat jago akuljary іranіchna blіsnulі. «Jon vedae, — raptam padumaў Ўіnstan, — jon vedae, pra shto ja zbіrajusja zapytacca!» Pry gehtajj dumcy slovy samі vyrvalіsja ў jago z vusnaў:

— Shto adbyvaecca ў Pakoі 101?

Vyraz tvaru O'Braehna ne zmjanіўsja. Jon sukha adkazaў:

— Vy vedaece, shto adbyvaecca ў Pakoі 101, Ўіnstan. Use vedajuc', shto adbyvaecca ў Pakoі 101.

Jon zrabіў znak pal'cam chalaveku ў belym khalace. Vіdac', seans skonchyўsja. Іgolka ўtyrknulasja ў ruku Ўіnstanu. І amal' adrazu jon patanuў u glybokіm sne.

— Vashae ljachehnne budze skladacca z trokh stadyjj, — skazaў O'Braehn. — A menavіta: pavuchanne, zrazumenne, prynjacce. Cjaper jakraz nastaў chas perajjscі da drugojj stadyі.

Jak zaўsjody, Ўіnstan ljazhaў na spіne. Ale aposhnіm chasam jago pryvjazvalі slabejj. Jon usjo jashcheh byў prymacavany da lozhka, ale mog uzho varushyc' kalenjamі і pavarochvac' galavu, a taksama troshkі pryўznіmac' rukі ў lokcjakh. Shkala taksama byla ўzho ne takaja strashnaja. Jon uzho mog pazbegnuc' bolju, kalі byў dastatkova kemlіvy: zvychajjna O'Braehn nacіskaў na rychag, kalі Ўіnstan vyjaўljaў nerazumnasc'. Chasam jany za ўves' seans nі razu ne ўzhyvalі strashnajj prylady. Jon ne pamjataў, kol'kі ўsjago ўzho bylo seansaў. Uves' pracehs rascjagnuўsja na doўgі, bjaskoncy chas — cehlyja tydnі — a perapynkі pamіzh seansamі skladalі chasam nekal'kі dzjon, a chasam adnu-dzve gadzіny.

— Za chas, shto vy lezhycjo tut, — skazaў O'Braehn, — vy chasta zadumvalіsja — vy navat pytalіsja ў mjane pra gehta — chamu Mіnіstehrstva Ljubovі tracіc' na vas stol'kі chasu і klopataў. Dyjj kalі vy bylі na svabodze, vas zajjmala amal' toe samae pytanne. Vy maglі zrazumec' mekhanіzm gramadstva, u jakіm vy zhylі, ale ne maglі zrazumec' jago matyvaў. Pamjataece, jak vy napіsalі ў dzjonnіku: «Ja razumeju jak, ja ne razumeju chamu»? Jakraz kalі vy dumalі pra «chamu», vy sumnjavalіsja, cі ўsjo ў paradku z vashym rozumam. Vy chytalі Knіgu, knіgu Gol'dshtehjjna cі, prynamsі, chastkі z jae. Cі znajjshlі vy tam shtos'cі, pra shto ne vedalі dagehtul'?

— A vy chytalі jae? — spytaўsja Ўіnstan.

— Ja napіsaў jae. Dakladnejj kazhuchy, udzel'nіchaў u jae napіsannі. Vy zh vedaece, nіvodnaja knіga ne pіshacca adnym chalavekam.

— Cі praўda toe, shto tam napіsana?

— Samo apіsanne — tak. A pragrama, jakaja tam vykladzena, — chystaja bjazgluzdzіca. Pataemnae nazapashvanne vedaў — pastupovae pashyrehnne asvety — urehshce, praletarskae paўstanne — zvjarzhehnne ўlady Partyі. Vy samі maglі pradbachyc', pra shto tam budze napіsana. Usjo gehta bjazgluzdzіca. Praletaryі nіkolі ne paўstanuc', nі praz tysjachu gadoў, nі praz mіl'jon. Jany ne moguc'. І mne ne trehba kazac' vam prychynu — vy jae ўzho vedaece. A kalі vy jashcheh pescіce nadzeі na burnae paўstanne, dyk pakіn'ce іkh. Partyju nіjak nel'ga zvergnuc'. Partyja budze panavac' vechna. Prymіce gehta zykhodnym punktam svaіkh razvazhannjaў.

Jon padyshoў blіzhehjj da lozhka.

— Vechna! — paўtaryў jon. — A cjaper vernemsja da pytannja pra «jak» і «chamu». Vy davolі dobra razumeece, jak Partyja ўtrymlіvae ўladu. Cjaper skazhyce mne, chamu my trymaemsja za ўladu. Chym my kіruemsja? Chamu my zhadaem ulady? Nu davajjce, kazhyce, — dadaў jon, bo Ўіnstan maўchaў.

Adnak Ўіnstan ne spjashaўsja z adkazam. Jago akhapіla pachuccjo strashehnnajj stomy. Ledz' zaўvazhny pramen' var'jackajj radascі znoў blіsnuў na tvary O'Braehna. Jon zagadzja vedaў, shto skazha O'Braehn. Shto Partyja damagaecca ўlady ne dzelja svaіkh mehtaў, a dzelja agul'naga dabrabytu. Shto jana damagalasja ўlady, bo ljudzі ў cehlym — kvolyja bajazlіvyja stvarehnnі, jakіja ne vynosjac' svabody і ne moguc' gljadzec' u vochy praўdze, і tamu іnshyja, macnejjshyja za іkh, pavіnny іmі kіravac' і sіstehmatychna іkh padmanvac'. Shto chalavectva stajala perad vybaram pamіzh svabodajj і shchascem і shto dlja bol'shascі chalavectva shchasce bylo vazhnejjshym. Shto Partyja byla advechnym abaroncam slabykh, utajamnіchanajj sektajj, jakaja chynіc' zloe, kab z jago vyjjshla dobrae, akhvjarujuchy svajo shchasce dzelja shchascja іnshykh. Samym zhakhlіvym, dumaў Ўіnstan, bylo toe, shto, kalі O'Braehn skazha gehta, jon gehtamu paveryc'. Gehta bylo napіsana ў jago na tvary. O'Braehn vedaў usjo. U tysjachu razoў lepsh za Ўіnstana jon vedaў, shto ўjaўljae sabojj navakol'ny svet, u jakіm ubostve zhyvuc' velіzarnyja masy chalavechykh іstot і jakojj khlusnjojj і zverstvamі Partyja ўtrymlіvae іkh u gehtym ubostve. Jon usjo gehta zrazumeў, usjo ўzvazhyў, usjo gehta bylo ne іstotna: usjo apraўdvalasja kanchatkovajj mehtajj. Shto zh ty zrobіsh, dumaў Ўіnstan, z gehtym var'jatam, jakі razumnejjshy za cjabe, jakі spakojjna vyslukhoўvae tvae argumenty і znoў uparcіcca ў svaіm var'jactve?

— Vy kіruece namі dzelja nashajj karyscі, — ledz' chutna vymavіў jon. — Vy lіchyce, shto ljudzі ne moguc' kіravac' samі sabojj, і tamu...

Jon zdryganuўsja і ledz' ne zakrychaў. Strashny bol' skalanuў usjo cela. O'Braehn padnjaў strehlku da tryccacі pjacі.

— Vy kazhace glupstva, Ўіnstan, glupstva! — skazaў jon. — Maglі b prydumac' shto-nebudz' razumnejjshae.

Jon adpuscіў rychag і pracjagvaў:

— A zaraz ja skazhu vam adkaz na majo pytanne. Vos' jon. Partyja damagaecca ўlady vykljuchna dzelja svaіkh ulasnykh іntarehsaў. Nas ne cіkavіc' dabrabyt іnshykh; nas cіkavіc' tol'kі ўlada. Ne zdaroўe, ne bagacce, ne doўgae zhyccjo, ne shchasce — tol'kі ўlada, chystaja ўlada. Shto znachyc' chystaja ўlada, vy zaraz zrazumeece. My adroznіvaemsja ad usіkh alіgarkhіjj mіnulykh chasoў tym, shto my vedaem, shto my robіm. Use іnshyja, navat tyja, shto bylі padobnyja da nas, bylі bajazlіvyja і kryvadushnyja. Njameckіja nacysty і kamunіsty ў Raseі padyshlі blіzka da nas u svaіkh metadakh, ale ў іkh nіkolі ne bylo muzhnascі pryznacca ў svaіkh matyvakh. Jany rabіlі vygljad, a mozha, navat і verylі, shto jany zakhapіlі ўladu vymushana і na njadoўgі chas і shto nedze zusіm blіzka chakae zjamny rajj, dze ўse ljudzі buduc' roўnyja і svabodnyja. My ne takіja. My vedaem, shto nіkhto nіkolі ne zakhoplіvae ўladu, kab paslja ad jae admovіcca. Ulada — gehta ne srodak, ulada — mehta. Dyktatura ўstaljoўvaecca ne na toe, kab adstajac' zavajovy rehvaljucyі; naadvarot, rehvaljucyja robіcca na toe, kab ustaljavac' dyktaturu. Mehta perasledavannja — perasledavanne. Mehta katavannja — katavanne. Mehta ўlady — ulada. Cjaper vy pachynaece mjane razumec'?

Ўіnstana ўrazіla, jak urazhvala jago і ranejj, stomlenasc' tvaru O'Braehna. Jon byў rashuchy, muskulіsty і zhorstkі, jon byў poўny razumnascі і nejjkajj strymanajj strasnascі, perad jakojj Ўіnstan adchuvaў sjabe bezdapamozhnym; ale jon byў stomleny. Bylі mjashkі pad vachmі, skura na shchakakh abvіsla. O'Braehn skhіlіўsja nad іm, naўmysna nablіzіўshy tvar.

— Vy dumaece, — skazaў jon, — shto mojj tvar stary і stomleny. Vy dumaece, shto ja gavaru pra ўladu, a sam ne magu pradukhіlіc' starehnne svajjgo arganіzma. Njaўzho vam ne zrazumela, Ўіnstan, shto chalavek — gehta tol'kі kletachka? U stomlenascі kletachkі khavaecca sіla arganіzma. Ne pamіraece zh vy, kalі abstrygaece sabe paznogcі?

Jon pavjarnuўsja ad lozhka і znoў pachaў khadzіc' sjudy-tudy, zasunuўshy adnu ruku ў kіshehnju.

— My — svjatary ўlady, — skazaў jon. — Nash bog — ulada. Ale pakul' shto ўlada — gehta tol'kі slova, nakol'kі gehta vas datychyc'. Nastaў chas, kab vy khoc' troshkі ўjavіlі sabe, shto znachyc' ulada. Pershae, shto vy pavіnny zrazumec', — ulada zaўsjody kalektyўnaja. Іndyvіd mae ўladu tol'kі tady, kalі jon perastae byc' іndyvіdam. Vy vedaece partyjjny lozung: «Svaboda — gehta rabstva». Cі prykhodzіla vam kalі ў galavu, shto gehty lozung mozhna peravjarnuc'? Rabstva — gehta svaboda. Adzіn — svabodny — chalavek zaўsjody cerpіc' parazhehnne. Tak pavіnna byc', bo kozhnamu chalaveku nakanavana pamercі, a smerc' — najjbol'shae z usіkh parazhehnnjaў. Ale kalі jon poўnascju, darehshty padparadkuecca, kalі jon ucjacheh ad svajojj asabovascі, kalі jon zdolee zlіcca z Partyjajj tak, shto sam stanecca Partyjajj, tady jon budze ўsemagutny і bessmjarotny. Drugoe, shto vy pavіnny zrazumec': ulada — gehta ўlada nad ljudz'mі. Nad celam, a galoўnae — nad rozumam. Ulada nad matehryjajj — zneshnjajj rehchaіsnascju, jak by vy jae nazvalі, — ne mae znachehnnja. Nash kantrol' nad matehryjajj uzho і tak absaljutny.

Na khvіlіnu Ўіnstan zabyўsja pra shkalu. Jon zrabіў adchajjnae namaganne, kab sescі, ale tol'kі baljucha zvjarehdzіўsja.

— Ale jak vy mozhace kantraljavac' matehryju? — vybukhnuў jon. — Vam nepaduladnyja navat nadvor'e cі zakon prycjagnennja. A jashcheh zh josc' khvaroby, bol', smerc'...

O'Braehn supakoіў jago rukham rukі.

— My kantraljuem matehryju, bo my kantraljuem rozum. Rehchaіsnasc' іsnue ў galave. Pastupova vy perakanaecesja, Ўіnstan. My mozham usjo. Njabachnasc', levіtacyja — usjo. Ja mog by ўznjacca ў pavetra nad padlogajj, jak myl'naja burbalka, kalі b zakhaceў. Ale ja ne khachu, bo Partyja gehtaga ne khocha. Vy musіce pazbavіcca gehtykh іdehjj dzevjatnaccataga stagoddzja pra zakony pryrody. My samі ўstaljoўvaem zakony pryrody.

— Ne! Vy navat ne gaspadary na gehtajj planece. Shto vy skazhace pra Ehўrazіju і Ўskhodazіju? Vy zh іkh jashcheh ne zvajavalі.

— Ne іstotna. My zvajuem іkh, kalі nam budze trehba. A kalі ne, dyk shto zh z tago? My mozham zrabіc' tak, shto jany ne buduc' іsnavac'. Akіjanіja — gehta svet.

— Ale zh sam svet — gehta tol'kі drabochak pylu. A chalavek — mіzehrny і bezdapamozhny! Cі daўno іsnujuc' ljudzі? Mіl'jony gadoў Zjamlja byla nezaselenaja.

— Lukhta. Zjamlja ne starehjjshaja za nas. Jak jana mozha byc' starehjjshaja? Usjo іsnue tol'kі praz chalavechuju svjadomasc'.

— Ale zh u skalakh znakhodzjac' bezlіch kostak vymerlykh zhyvjolіn — mamantaў, і mastadontaў, і vjalіznykh rehptylіjj, jakіja ўzho daўno іsnavalі, tady, kalі pra chalaveka bylo jashcheh і ne chuvac'.

— Cі bachylі vy kalі tyja kostkі, Ўіnstan? Vjadoma zh, ne. Іkh prydumalі bіjolagі dzevjatnaccataga stagoddzja. Da chalaveka ne bylo nіchoga. Paslja chalaveka, kalі jamu pryjjdze kanec, taksama ne budze nіchoga. Njama nіchoga pa-za chalavekam.

— Ale pa-za namі cehly susvet. Pagljadzіce na zorkі! Nekatoryja z іkh addaleny na mіl'jony svetlavykh gadoў ad nas. Jany nazaўsjody nedasjagal'nyja dlja nas.

— Shto takoe zorkі? — bezuvazhna skazaў O'Braehn. — Agen'chykі za paru kіlametraў ad nas. My maglі b іkh dastac', kalі b zakhacelі. Abo maglі b prosta znіshchyc'. Zjamlja — cehntr susvetu. Sonca і zorkі abarachajucca vakol jae.

Ўіnstan znoў pakutlіva targanuўsja. Gehtym razam jon nіchoga ne skazaў. O'Braehn pracjagvaў, byccam adkazvajuchy na vykazanae pjarehchanne.

— U nekatorykh vypadkakh, vjadoma zh, gehta ne tak. Kalі my plavaem u akіjane abo kalі pradkazvaem zac'menne, my lіchym darehchnym dapuscіc', shto Zjamlja abarachaecca vakol sonca і shto zorkі znakhodzjacca za mіl'jon kіlametraў ad nas. Nu і shto z tago? Vy dumaece, shto my ne mozham vypracavac' dualіstychnuju sіstehmu ў astranomіі? Zorkі moguc' byc' blіzka abo daljoka, adpavedna z nashymі patrehbamі. Vy dumaece, nashyja matehmatykі na gehta ne zdol'nyja? Vy zabylіsja pra dvukhdumstva?

Ўіnstan znoў skurchyўsja ў lozhku. Shto b jon nі skazaў, іmgnenny adkaz zabіvaў jago nіby dubіnajj. І ўsjo zh jon vedaў, jon vedaў, shto mae racyju. Vera ў toe, shto nіchoga ne іsnue pa-za svjadomascju, — napehўna mozhna zh nejak davescі, shto gehta ne tak? Khіba ne bylo ўzho daўno dakazana, shto gehta pamylka? Gehta navat nejak nazyvalasja, jon uzho zabyўsja jak. Razhkі vusnaў O'Braehna drygnulі ljogkajj usmeshkajj, kalі jon pagljadzeў unіz na Ўіnstana.

— Ja ўzho kazaў vam, Ўіnstan, shto vy ne nadta dasvedchanyja ў metafіzіcy. Slova, jakoe vy sprabuece prygadac' — salіpsіzm. Ale vy pamyljaecesja. Gehta ne salіpsіzm. Gehta, kalі khochace, kalektyўny salіpsіzm. A gehta ўzho zusіm іnshae; gehta ўzho suprac'leglasc' salіpsіzmu. Ale my adkhіlіlіsja ad nashajj tehmy, — dadaў jon uzho іnshym tonam. — Sapraўdnaja ўlada, ulada, za jakuju my musіm zmagacca ўdzen' і ўnachy — gehta ўlada ne nad rehchamі, a nad ljudz'mі.

Jon spynіўsja і na khvіlіnu znoў zrabіўsja padobny da nastaўnіka, jakі apytvae zdol'naga vuchnja.

— Jak chalavek vyjaўljae svaju ўladu nad іnshym chalavekam, Ўіnstan?

— Jon prymushae jago pakutavac', — padumaўshy, adkazaў tojj.

— Slushna. Jon prymushae jago pakutavac'. Adnojj paslukhmjanascі nedastatkova. Kalі jon ne pakutue, jak tady byc' pehўnym, shto jon padparadkoўvaecca vashajj volі, a ne svajojj? Ulada paljagae ў tym, kab sprychynjac' bol' і prynіzhehnne. Ulada ў tym, kab razarvac' rozum chalaveka na kavalkі і sklascі іkh nanova, tak, jak vam khochacca. Nu shto, cjaper vy pachynaece razumec', jakі svet my stvaraem? Gehta dakladnaja suprac'leglasc' bjazgluzdym gedanіchnym utopіjam starykh rehfarmataraў. Gehta budze svet strakhu, zdradlіvascі і pakutaў, svet prygnjatal'nіkaў і prygnechanykh, svet, jakі ў pracehse ўdaskanal'vannja budze rabіcca ne menejj, a bolejj bjazlіtasnym. Pragrehs u nashym svece budze pragrehsam da bol'shykh pakut. Staryja cyvіlіzacyі abvjashchalі, shto jany zasnoўvajucca na ljubovі і spravjadlіvascі. Nasha budze zasnavana na njanavіscі. U nashym svece ne budze іnshykh pachuccjaў, akramja strakhu, ljutascі, zlaradnascі і samaprynіzhehnnja. Usjo astatnjae my znіshchym — usjo. My ўzho cjaper znіshchaem razumovyja zvychkі, shto zastalіsja z darehvaljucyjjnykh chasoў. My abarvalі suvjazі pamіzh bac'kamі і dzec'mі, pamіzh chalavekam і chalavekam, pamіzh muzhchynam і zhanchynajj. Nіkhto ўzho bolejj ne navazhvaecca daverycca zhoncy, dzіcjacі abo sjabru. Ale ў buduchynі ne budze nі zhonak, nі sjabroў. Dzecі buduc' adluchacca ad macі adrazu pa naradzhehnnі, jak jajjkі, shto zabіrajucca ў kurehjj. Palavy іnstynkt budze vykaraneny. Apladnenne stanecca shtogadovajj farmal'nascju, jak rehgіstracyja praduktovajj kartkі. My admenіm argazm. Nashy neўrolagі ўzho cjaper pracujuc' nad gehtym. Ne budze bolejj vernascі, aproch vernascі Partyі. Ne budze bolejj ljubovі, aproch ljubovі da Vjalіkaga Brata. Ne budze bolejj smekhu, aproch zlaradnaga smekhu z peramozhanaga voraga. Ne budze bolejj nі mastactva, nі lіtaratury, nі navukі. Kalі my zrobіmsja ўsemagutnymі, nam bolejj ne spatrehbіcca navuka. Ne budze bolejj adroznennjaў pamіzh prygozhym і brydkіm. Ne budze bolejj dapytlіvascі, ne budze radascі zhyccja. Ale zaўsjody — ne zabyvajjcesja, Ўіnstan — zaўsjody budze ap'janenne ўladajj, jano budze ўves' chas rascі і rabіcca ўsjo bolejj vytanchanym. Zaўsjody, u kozhnuju khvіlіnu, budze ap'janenne peramogajj, radasc' dratavannja bezdapamozhnaga voraga. Kalі khochace abrazok buduchynі, ujavіce sabe, jak bot nastupae na chalavechy tvar — nazaўsjody.

Jon spynіўsja, byccam chakajuchy, shto Ўіnstan neshta adkazha. Ўіnstan znoў pasprabavaў skurchycca na lozhku. Jon ne mog adkazac' nіchoga. Jamu zdavalasja, shto sehrca ў jago zaledzjanela. O'Braehn pracjagvaў:

— І zapomnіce, shto gehta nazaўsjody. Tvar pad cjazhkіm botam zaўsjody. Erehtykoў, voragaў gramadstva — zaўsjody іkh mozhna budze peramagac' і gan'bavac', znoў і znoў. Usjo, shto vy perazhylі tut, z tago chasu, jak trapіlі nam u rukі, — usjo gehta budze pracjagvacca, gehta і jashcheh gorshae. Sachehnne, zdrady, aryshty, katavannі, pakarannі, znіshchehnnі ne spynjacca nіkolі. Gehta budze svet tehroru, gehta budze і svet tryumfu. Chym bol'sh usemagutnajj budze Partyja, tym mensh jana budze talerantnaja; chym slabejjshaja budze apazіcyja, tym bol'sh surovy budze dehspatyzm. Gol'dshtehjjn і jago eras' buduc' zhyc' vechna. Kozhny dzen', kozhnuju khvіlіnu іkh buduc' razbіvac', vykryvac', vysmejjvac', na іkh buduc' pljavac' — і ўsjo roўna jany buduc' zhyc' vechna. Drama, shto ja razygryvaў z vamі na pracjagu sjamі gadoў, budze razygryvacca znoў і znoў, pakalenne za pakalennem, va ўsjo bol'sh vytanchanykh formakh. My zaўsjody budzem mec' erehtykaў tut, u nashykh rukakh, jany buduc' krychac' ad bolju, zdavacca, prynіzhacca — і ўrehshce, raskajaўshysja, jany, vyzvalenyja ad samіkh sjabe, samі prypaўzuc' da nashykh nog. Vos' jakі svet my rykhtuem, Ўіnstan. Svet, dze peramoga іdze za peramogajj, tryumf za tryumfam; a galoўnae — njaspynna cіsnuc', cіsnuc', cіsnuc' na zhylku ўlady. Ja bachu, vy ўzho pachynaece razumec', jakі gehta budze svet. Ale ўrehshce vy ne tol'kі zrazumeece jago. Vy prymece jago, pryvіtaece jago, zrobіcesja chastkaju jago.

Ўіnstan trokhі aprytomneў і mog uzho gavaryc'.

— Vy ne zdoleece! — ledz' vymavіў jon.

— Shto znachyc' gehta vasha zaўvaga, Ўіnstan?

— Vy ne zdoleece stvaryc' takі svet, jak vy tol'kі shto apіsalі. Gehta pustaja mara. Gehta nemagchyma.

— Chamu?

— Nemagchyma zasnavac' cyvіlіzacyju na strakhu, njanavіscі і zhorstkascі. Takі svet ne vyzhyve.

— Chamu?

— U іm ne budze zhyccjovae sіly. Jon raspadzecca. Jon zab'e sam sjabe.

— Bjazgluzdzіca. Vam zdaecca, shto njanavіsc' znjasіl'vae bol'sh, chym ljuboў. Khіba gehta tak? A kalі navat і tak, dyk shto z tago? Dapuscіm, shto my budzem znoshvacca khutchehjj. Dapuscіm, shto my paskorym tehmp zhyccja tak, shto ljudzі buduc' starehc' uzho ў tryccac' gadoў. І znoў, shto z tago? Jak vy ne mozhace zrazumec', shto smerc' іndyvіda — gehta ne smerc'? Partyja neўmіruchaja.

Jak zvychajjna, gehty golas zagnaў Ўіnstana ў stan bezdapamozhnascі. Da tago zh, jon uves' chas z zhakham dumaў, shto, kalі jon budze zacjata pjarehchyc', O'Braehn znoў pacjagne za rychag. І ўsjo zh jon ne mog maўchac'. Slaba, ne majuchy nіjakіkh argumentaў, nіchoga, shto maglo b jago padtrymac', aproch nemaga zhakhu ad sloў O'Braehna, jon perajjshoў u nastup.

— Ja ne vedaju — nu і napljavac'. Nejak vy prajjgraece. Neshta pavіnna peramagchy vas. Zhyccjo vas peramozha.

— My kantraljuem zhyccjo, Ўіnstan, na ўsіkh jago ўzroўnjakh. Vam dumaecca, byccam neshta, shto zavecca chalavechajj naturajj, budze znjavazhana praz toe, shto my robіm, і pavernecca suprac' nas. Ale my samі stvaraem chalavechuju naturu. Ljudzі — nadzvychajj padatny matehryjal. Cі, mozha, vy vjarnulіsja da vashajj starojj іdehі, shto praletaryі abo raby ўznіmucca і skіnuc' nas? Vykіn'ce gehta z galavy. Jany bezdapamozhnyja, jak zhyvjoly. Chalavectva — gehta Partyja. Astatnіja ne majuc' da spravy nіjakaga dachynennja.

— Usjo roўna. Urehshce jany razab'juc' vas. Ranejj cі paznejj jany razgledzjac', jakіja vy josc' і razarvuc' vas na shmatkі.

— Cі mozhace vy pryvescі jakіja dokazy, shto gehta adbudzecca? Abo prychyny, z jakіkh gehta musіc' adbycca?

— Ne. Ja veru ў gehta. Ja vedaju, shto vy prajjgraece. Josc' neshta ў svece — ne vedaju shto, nejjkі dukh, nejjkі pryncyp — і vam jago ne peramagchy.

— Cі veryce vy ў Boga, Ўіnstan?

— Ne.

— Dyk shto gehta tady za pryncyp, shto peramozha nas?

— Ja ne vedaju. Dukh Chalavechy.

— A vy lіchyce sjabe chalavekam?

— Tak.

— Kalі vy chalavek, Ўіnstan, dyk vy aposhnі chalavek. Vash rod vymer, my vashyja nashchadkі. Vy razumeece, shto vy adzіn? Vy іsnuece pa-za gіstoryjajj, vy njaіsny, — ton golasu zmjanіўsja, і jon gavaryў uzho bol'sh rehzka. — І vy lіchyce sjabe maral'na vyshehjjshym za nas, z nashajj khlusnjojj і zhorstkascju?

— Tak, ja lіchu sjabe vyshehjjshym.

O'Braehn ne skazaў nіchoga. Zagavarylі іnshyja galasy. Praz khvіlіnu Ўіnstan u adnym z іkh paznaў svojj golas. Gehta byў zapіs іkh razmovy z O'Braehnam u tojj vechar, kalі jon ustupіў u Bratehrstva. Jon chuў, jak jon sam abjacae khlusіc', krascі, padrabljac' dakumenty, zabіvac', spryjac' narkamanіі і prastytucyі, raspaўsjudzhvac' venerychnyja khvaroby, zalіc' kіslatoju dzіcjachy tvar. O'Braehn zrabіў uryvіsty necjarplіvy rukh, byccam kazhuchy, shto ne varta bylo і slukhac'. Tady jon vykljuchyў zapіs, і galasy scіkhlі.

— Ustan'ce z lozhka, — skazaў jon.

Jago kajjdany samі pa sabe aslablі. Ўіnstan spuscіўsja na padlogu і njaўpehўnena staў na nogі.

— Vy aposhnі chalavek, — skazaў O'Braehn. — Vy abaronca chalavechaga dukhu. Dyk pagljadzіce na sjabe. Razdzen'cesja.

Ўіnstan razvjazaў matuzok, na jakіm trymaўsja kambіnezon. Zamok-malanka ўzho daўno byў zlamany. Jon ne pamjataў, cі jon kalі zdymaў z sjabe ўsjo adrazu, z tago chasu, jak jago aryshtavalі. Pad kambіnezonam cela Ўіnstana bylo abkruchana brudnymі pazhoўklymі ryzmanamі, u jakіkh mozhna bylo paznac' rehshtkі spodnjajj bjalіzny. Kalі jon skіnuў іkh, jon zaўvazhyў, shto ў dal'nіm kancy pakoja staіc' ljustehrka na try stvorkі. Jon padyshoў da jago і spynіўsja jak ukapany. Mіzhvol'ny kryk vyrvaўsja z grudzejj.

— Nu, davajjce, — skazaў O'Braehn. — Stan'ce pamіzh stvorkamі. Pagljadzіce na sjabe jashcheh і zboku.

Jon spynіўsja, bo napalokhaўsja. Jamu nasustrach іshlo neshta sagnutae, shehrae, padobnae da shkіleta. Jago cjaperashnі vygljad byў strashny, і ne tol'kі tamu, shto jon vedaў, shto gehta jon sam. Jon padyshoў blіzhehjj da ljustehrka. Z-za sagnutajj pastavy zdavalasja, shto tvar іstoty vypіnae naperad. Mіzehrny tvar zehka z pukatym іlbom, jakі perakhodzіў u lysy chehrap, nos kruchkom, vostryja skuly, a nad іmі — gordyja і pіl'nyja vochy. Shchokі bylі parehzanyja zmorshchynamі, a rot vygljadaў zapadzіnajj. Bez sumnennja, gehta byў jago tvar, ale jamu zdalosja, shto tvar zmjanіўsja bolejj, chym jon sam zmjanіўsja ўnutry. Pachuccі, adbіtyja na іm, bylі ne tyja, shto jon adchuvaў. Jon ablyseў. Spachatku jamu zdalosja, shto jon zrabіўsja shehry, ale shehrajj byla tol'kі skura na chehrape. Usjo cela jagonae, aproch dalonjaў і tvaru, bylo shehrae ad daўnjaga ўkarehlaga brudu. Sjam-tam pad brudam chyrvanelі zazhyvy ad ran, a varykoznaja jazva kalja kostachkі na naze byla vjalіznajj jatrystajj pljamajj, z jakojj zvіsalі shmatkі mjortvajj skury. Ale sapraўdy strashnajj byla zmarnelasc' jago cela. Grudnaja kletka byla vuzkaja, jak u shkіleta; nogі ssokhlі tak, shto ў kalenjakh bylі shyrehjjshyja, chym u klubakh. Cjaper jon zrazumeў, shto khaceў skazac' O'Braehn, kalі paraіў pagljadzec' na sjabe zboku. Neveragodna skryvіўsja khrybet. Khudyja plechy vypnulіsja naperad tak, shto ўgnulіsja grudzі, tonkaja shyja nіby sagnulasja ўdvaja pad cjazharam chehrapa. Jak z vygljadu, dyk mozhna bylo skazac', shto gehtae cela nalezhyc' chalaveku gadoў na shehsc'dzesjat, jakі pakutue ad nejjkajj strashnajj khvaroby.

— Chasam vam zdavalasja, — skazaў O'Braehn, — shto mojj tvar — tvar sjabry Ўnutranajj Partyі — vygljadae starym і zmardavanym. A shto vy skazhace pra svojj tvar?

Jon skhapіў Ўіnstana za pljacho і pavjarnuў, kab tojj staў da jago tvaram.

— Pagljadzіce, jakіja vy stalі! — skazaў jon. — Pagljadzіce na gehtae paskudstva pa ўsіm cele. Pagljadzіce na brud mіzh pal'caў na nagakh. Pagljadzіce na gehtuju agіdnuju cjakuchuju ranu na naze. Vy vedaece, shto ad vas smjardzіc', jak ad kazla? Mozha, vy ўzho gehtaga ne zaўvazhaece. Pagljadzіce, jak vy zdykhlelі. Bachyce? Ja magu dvuma pal'camі abkhapіc' vash bіcehps. Ja mog by peragryzcі vam shyju, jak morkvіnu. Cі vedaece vy, shto vy stracіlі dvaccac' pjac' kіlagramaў z tago chasu, jak vy ў nashykh rukakh? Navat valasy ў vas vypadajuc' pasmamі. Pagljadzіce! — jon pacjagnuў Ўіnstana za valasy і vyrvaў cehluju zhmenju. — Raskryjjce rot. Zastalosja dzevjac', dzesjac'... adzіnaccac' zuboў. A kol'kі ў vas bylo, kalі vas sjudy pryvezlі? Dyjj tyja, shto zastalіsja, uzho vypadajuc'. Gljadzіce!

Jon skhapіў svaіmі magutnymі vjalіkіm і ўkazal'nym pal'camі adzіn z acalelykh Ўіnstanavykh pjarehdnіkh zuboў. Rehzkі bol' pracjaў Ўіnstanavu skіvіcu. O'Braehn vyrvaў raskhіstany zub z koranem і shpurnuў jago ў kanec kamery.

— Vy gnіece zhyўcom, — skazaў jon, — vy razval'vaecesja na kavalkі. Shto vy josc'? Mekh brudu. A cjaper pavjarnіcesja і gljan'ce jashcheh raz u ljustehrka. Bachyce vos' gehta, shto staіc' perad vamі? Gehta — aposhnі chalavek. Kalі vy — chalavek, dyk gehta — chalavectva. A cjaper adzen'cesja.

Ўіnstan pachaў adzjavacca pavol'nymі njaўmelymі rukhamі. Dagehtul' jon, zdaecca, ne zaўvazhaў, jakі jon byў skhudnely і slaby. Tol'kі adna dumka krucіlasja ў jago ў galave: jon prabyў tut znachna bolejj, chym sabe ўjaўljaў. І tady raptam, kalі jon zaўvazhyў na sabe ўbogіja lakhmany, jago akhapіla pachuccjo zhalju za svajo zrujjnavanae cela. Ne paspeўshy zrazumec', shto jon robіc', jon zvalіўsja na nevjalіchkі zehdlіk, shto stajaў pobach z lozhkam, і zalіўsja sljaz'mі. Jon razumeў, shto gehta brydka, agіdna — ubogі kascjak u brudnajj spodnjajj bjalіzne sjadzіc' і rumzae pad rehzkіm belym svjatlom, — ale ne mog spynіcca. O'Braehn amal' pryjazna paklaў jamu ruku na pljacho.

— Gehta ne budze cjagnucca vechna, — skazaў jon. — Vy mozhace vyzvalіcca, kalі tol'kі zakhochace. Usjo zalezhyc' ad vas.

— Gehta vy zrabіlі! — khlіpnuў Ўіnstan. — Vy davjalі mjane da gehtkaga stanu.

— Ne, Ўіnstan, vy samі davjalі sjabe da takoga. Vy pagadzіlіsja na gehta, kalі paўstalі suprac' Partyі. U gehty pershy ўchynak ukljuchalasja ўsjo nastupnae. Ne adbylosja nіchoga, shto ne bylo b pradbachna.

Jon spynіўsja, paslja pracjagvaў dalejj:

— My bіlі vas, Ўіnstan. My zlamalі vas. Vy bachylі, da chago padobnae cjaper vasha cela. Vash rozum u takіm samym stane. Ne dumaju, shto ў vas jashcheh zastalosja shmat kolіshnjajj ganarystascі. Vas bіlі nagamі, lupcavalі bіzunom, znevazhalі, vy krychalі ad bolju, vy kachalіsja pa padloze ў kryvі і vanіtakh. Vy malіlі ab lіtascі, vy zdradzіlі ўsіm і ўsjamu. Cі josc' jashcheh jakaja gan'ba, da jakojj by vy ne apuscіlіsja?

Ўіnstan perastaў plakac', khoc' sljozy ўsjo jashcheh kacіlіsja pa shchokakh. Jon pagljadzeў na O'Braehna.

— Ja ne zdradzіў Dzhulіі, — skazaў jon.

O'Braehn zadumlіva pagljadzeў na jago.

— Tak, — zgadzіўsja jon, — tak, gehta praўda. Vy ne zdradzіlі Dzhulіі.

Asablіvaja pavaga da O'Braehna, jakuju, jak zdavalasja, nіchoga ne maglo pakhіsnuc', znoў napoўnіla Ўіnstanava sehrca. «Jakі jon razumny, — dumalasja jamu, — jakі razumny». O'Braehn zaўsjody razumeў usjo, shto jamu nі kazalі. Ljuby іnshy adrazu adkazaў by jamu, shto jon usjo zh zdradzіў Dzhulіі. Bo chago tol'kі jany ne vycіsnulі z jago pad chas katavannjaў. Jon skazaў іm usjo, shto vedaў pra jae, jae zvychkі, jae kharaktar, jae mіnulae zhyccjo; jon vydaў u samykh najjmenshykh dehtaljakh usjo, shto adbyvalasja pad chas іkh sustrehch, usjo, shto jon kazaў jojj, a jana jamu, іkh ezhu z chornaga rynku, іkh pakhacіmstva, іkh nevyraznyja plany zmovy suprac' Partyі — usjo. І ўsjo zh u tym sehnse, jak jon razumeў gehtae slova, jon jojj ne zdradzіў. Jon ne perastaў jae kakhac', jago pachuccі da jae zastalіsja tyja samyja. O'Braehn zrazumeў, shto jon khaceў skazac', і ne patrabavaў nіjakіkh tlumachehnnjaў.

— Skazhyce mne, cі khutka mjane rasstraljajuc'? — spytaўsja jon.

— Mozha, pryjjdzecca і pachakac', — adkazaў O'Braehn. — U vas cjazhkі vypadak. Ale ne gubljajjce nadzeі. Use ranejj cі paznejj vylechvajucca. A paslja ўsjago my vas rasstraljaem.

Jamu bylo znachna lepejj. Jon duzhehў і gladchehў z kozhnym dnjom, kalі mozhna bylo gavaryc' pra dnі.

Belae svjatlo і njaspynnae gudzenne bylі tyja samyja, shto і ranejj, ale kamera byla troshkі bol'sh utul'naja za ranejjshyja. Na dashchanym lozhku byў matras і padushka, pobach byў zehdlіk, kab pasjadzec'. Jago admylі і dazvolіlі davolі chasta ўmyvacca ў bljashanajj umyval'nі. Jamu navat davalі mycca cjoplajj vadojj. Jamu vydalі novuju bjalіznu і chysty kambіnezon. Jago varykoznuju jazvu zmazalі zaspakojjlіvajj mazzju. Jamu vyrvalі rehshtkі zuboў і ўstavіlі novy zubny pratehz.

Prajjshlі tydnі, a mozha, і mesjacy. Cjaper jon uzho mog by vymjarac' chas, kalі b gehta khoc' troshkі jago cіkavіla, bo jago karmіlі praz rehguljarnyja іntehrvaly. Jon eў, jak jon mog merkavac', try razy na sutkі; chasam jon pytaўsja ў sjabe, kalі jago karmіlі — udzen' cі ўnachy? Ezha byla nadzіva smachnaja, praz kozhnyja dva razy davalі mjasa. A adnojjchy pryneslі navat pachak cygareht. U jago ne bylo zapalak, ale maўklіvy akhoўnіk, shto prynosіў jamu ezhu, davaў jamu zapalіc'. Kalі jon pershy raz pasprabavaў zapalіc', jamu zrabіlasja mlosna, ale jon uparta pracjagvaў sproby і rascjagnuў pachak na doўgі chas, vykurvajuchy pa paўcygarehty kozhny raz paslja ezhy.

Jamu dalі beluju doshchachku z agryzkam aloўka, pryvjazanym za rychazhok. Spachatku jon nіchoga z jojj ne rabіў. Navat kalі jon ne spaў, jon byў calkam adkljuchany. Chasta jon ljazhaў ad adnago karmlennja da drugoga amal' nerukhoma, chasam spaў, a chasam blukaў u njajasnykh mroennjakh, sjarod jakіkh raspljushchyc' vochy bylo zanadta cjazhka. Jon daўno pryzvychaіўsja spac' sa svjatlom, shto sljapucha bіla ў tvar. Zdavalasja, gehta jamu ne shkodzіla, adno shto sny jago zrabіlіsja bol'sh zvjaznyja. Za ўves' gehty chas jon chasta bachyў sny, і sny gehtyja zaўsjody bylі shchaslіvyja. Jon byў u Zalatojj Kraіne abo sjadzeў sjarod velіchnykh, urachystykh, zalіtykh soncam ruіn sa svajoju macі, z Dzhulіjajj, z O'Braehnam — і nіchoga ne rabіў, prosta sjadzeў na ўgrehve і gavaryў pra neshta spakojjnae. І prachnuўshysja, jon chascejj za ўsjo dumaў pra toe, shto prysnіў. Zdaecca, jon stracіў zdol'nasc' napruzhvac' rozum, cjaper, kalі jamu ўzho ne pagrazhalі bolem. Jon ne nudzіўsja, jamu ne khacelasja razmaўljac' abo zabaўljacca. Prosta byc' adnamu, kab nіkhto ne bіў і ne dapytvaў, kab davalі ўdosyc' escі, dazvaljalі mycca — bol'sh jamu nіchoga ne bylo patrehbna.

Pastupova jon staў menejj chasu tracіc' na son, ale ўsjo jashcheh ne adchuvaў nіjakajj akhvoty ўstac' z lozhka. Jamu khacelasja tol'kі ljazhac' spakojjna і adchuvac', jak cela ўbіraecca ў sіlu. Chasam jon abmacvaў sjabe to tut, to tam, kab upehўnіcca, shto sapraўdy muskuly ў jago robjacca kruglejjshyja, a skura prugchehjjshaja. Urehshce jon bez nіjakіkh sumnennjaў zaznachyў, shto pastupova gladchehe. U klubakh jon cjaper byў shyrehjjshy, chym u kalenjakh. І, spachatku z cjazhkascju, Ўіnstan pachaў rehguljarna rabіc' fіzіchnyja praktykavannі. Neўzabave jon uzho mog prajjscі try kіlametry, merajuchy krokam kameru, jago ўgnutyja plechy pastupova vyprastalіsja. Jon pasprabavaў rabіc' bol'sh skladanyja praktykavannі і sa zdzіўlennem і soramam zaўvazhyў, shto ne ўsjo ў jago atrymlіvaecca. Jon ne mog pryspeshyc' khadu, jon ne mog trymac' zehdlіk u vycjagnutajj ruceh, jon ne mog pastajac' na adnojj naze ne ўpaўshy. Jon seў na kukіshkі і zdoleў ustac', tol'kі perasіlіўshy njascerpny bol' u klubakh і lytkakh. Jon ljog na zhyvot і pasprabavaў pryўznjac' cela na rukakh. Marna, jon ne zdoleў pryўznjacca nі na santymetr. Ale mіnula jashcheh nekal'kі dzjon — nekal'kі karmlennjaў, — і jon zrabіў gehty podzvіg. A jashcheh praz nejjkі chas jon uzho zmog zrabіc' gehta shehsc' razoў zapar. Jon pachaў ganarycca svaіm celam і pestavac' kvoluju nadzeju, shto jago tvar taksama pastupova nabyvae narmal'ny vygljad. І tol'kі kalі jon chasam vypadkova dakranaўsja rukojj da svajjgo lysaga chehrapa, jamu prygadvaўsja zmorshchany zmardavany tvar, shto gljadzeў na jago z ljustehrka.

Rozum jago zrabіўsja bol'sh aktyўny. Seўshy na dashchany lozhak, prypershysja da scjany і paklaўshy na kalenі doshku, jon rashucha ўzjaўsja za peravykhavanne samoga sjabe.

Jon kapіtuljavaў, jon sam pryznavaў gehta. U sapraўdnascі, jak jon cjaper bachyў, jon byў gatovy da kapіtuljacyі zadoўga da tago, jak prynjaў gehtae rashehnne. Ad tago momantu, jak jon trapіў u Mіnіstehrstva Ljubovі, — і navat uzho ў tyja khvіlіny, kalі jany bezdapamozhna stajalі z Dzhulіjajj, pakul' staljovy golas z tehlegljada zagadvaў, shto іm rabіc', — jon zrazumeў usju legkadumnasc', drobjaznasc' svajojj sproby paўstac' suprac' ulady Partyі. Cjaper jon vedaў, shto ўzho sem gadoў Palіcyja Dumak nazіrala za іm, jak za zhukom pad lupajj. Ne bylo nіvodnaga ўchynku, nіvodnaga pramoўlenaga ўgolas slova, jakoe jany b ne zaўvazhylі, nіvodnae charady dumak, jakojj by jany ne prasachylі. Jany navat ascjarozhna prynjalі svetly drabochak pylu z vokladkі dzjonnіka. Jany davalі jamu slukhac' zapіsy razmoў, pakazvalі fatagrafіі. Na nekatorykh jon byў z Dzhulіjajj. Tak, navat... Jon bolejj ne mog zmagacca suprac' Partyі. Da tago zh, Partyja mela racyju. Tak і musіla byc' — khіba mozha nesmjarotny, kalektyўny rozum pamyljacca? Jakіmі zneshnіmі merkamі mozhna bylo spraўdzіc' jago merkavannі? Zdarovy rozum mozhna bylo padlіchyc'. Pytanne bylo tol'kі ў tym, kab navuchycca dumac', jak dumalі jany. Ale!..

Alovak u pal'cakh zdavaўsja toўstym і njaўkljudnym. Jon pachaў zapіsvac' dumkі, shto prykhodzіlі jamu ў galavu. Spachatku jon napіsaў vjalіkіmі njazgrabnymі lіtaramі:

Paslja amal' adrazu za gehtym, nіzhehjj:

Paslja jon nіby spatyknuўsja. Jago rozum, nіby nechaga spalokhaўshysja, nіjak ne mog zasjarodzіcca. Jon vedaў, shto vedae, shto bylo dalejj, ale nejjkuju khvіlіnu nіjak ne mog prygadac'. Kalі zh urehshce prygadaў, dyk і toe tol'kі shljakham svjadomykh razvazhannjaў — jano pryjjshlo ne samo pa sabe. Jon napіsaў:

Jon prymaў usjo. Mіnuўshchynu mozhna bylo zmjanjac'. Mіnuўshchyna nіkolі ne zmen'valasja. Akіjanіja vajavala z Uskhodazіjajj. Akіjanіja zaўsjody vajavala z Uskhodazіjajj. Dzhoўnz, Ehransans і Radehrford bylі vіnavatyja ў zlachynstvakh, u jakіkh іkh abvіnavachvalі. Jon nіkolі ne bachyў fatagrafіі, jakaja asprehchvala іkh vіnu. Jana nіkolі ne іsnavala, jon sam jae vydumaў. Jon pamjataў, shto pamjatae supjarehchlіvyja rehchy, ale gehtyja ўspamіny bylі nesapraўdnyja, gehta bylі pradukty samapadmanu. Jak usjo bylo prosta! Tol'kі zdajjsja, a astatnjae pryjjdze samo. Gehta bylo padobna na toe, jak plyc' suprac' vady, kalі cjachehnne cjagne cjabe nazad, jak by zacjata ty z іm nі zmagaўsja, a paslja raptam pavjarnucca і paplyc' za vadojj. Ne zmjanіlasja nіchoga, aproch tvajojj pazіcyі, va ўsjaljakіm raze, adbylosja toe, chago trehba bylo chakac'. Cjaper jon uzho і ne vedaў, nashto jon uzbuntavaўsja. Usjo bylo prosta, aproch...!

Usjo maglo byc' praўdajj. Gehtak zvanyja zakony pryrody bylі bjazgluzdzіcajj. Zakon prycjagnennja byў bjazgluzdzіcajj. «Kalі b ja zakhaceў, — kazaў O'Braehn, — ja mog by ўznjacca nad padlogajj, jak myl'naja burbalka». Ўіnstan rasshyfravaў gehtuju frazu: «Kalі jon padumae, shto jon uznіmaecca nad padlogajj, a ja ў tojj samy chas padumaju, shto bachu, jak jon gehta robіc', dyk gehta na samajj sprave adbudzecca». І raptam, jak kavalak karablja, shto ўsplyў paslja krushehnnja, u galavu ўvarvalasja dumka: «Tak ne mozha byc'. My gehta sabe ўjaўljaem. Gehta galjucynacyja». Jon adrazu zh adkіnuў gehtuju dumku. Pamylka byla vіdavochnaja. Melasja na ўvaze, shto nedze pa-za svjadomascju josc' «rehal'ny» svet, dze adbyvajucca «rehal'nyja» rehchy. Ale jak mog іsnavac' takі svet? Jakіja vedy my mozham mec' pra shtos'cі, kalі tol'kі ne praz nashu svjadomasc'? Usjo adbyvaecca tol'kі ў svjadomascі. Usjo, shto adbyvaecca ў svjadomascі, adbyvaecca na samajj sprave.

Jamu bylo njacjazhka pazbavіcca ad gehtajj pamylkovajj dumkі, ne bylo nіjakajj nebjaspekі, shto jon paddasca jojj. Adnak jon padumaў, shto jana ne pavіnna byla pryjjscі jamu ў galavu. Rozum pavіnen skhavacca za glukhі mur, jak tol'kі z'jaўljaecca nebjaspechnaja dumka. Pracehs gehty musіc' byc' aўtamatychny, іnstynktyўny. Na navamoўі gehta nazyvalasja stopzlachyn.

Jon uzjaўsja praktykavacca ў stopzlachyne. Jon vybraў dva skazy — «Partyja kazha, shto Zjamlja ploskaja» і «Partyja kazha, shto ljod cjazhehjjshy za vadu» — і pachaў praktykavacca ў tym, kab ne bachyc' abo ne razumec' argumentaў, shto pjarehchac' gehtym scverdzhannjam. Gehta bylo njaprosta. Gehta patrabavala glybokaga ўmennja razvazhac' і іmpravіzavac'. Napryklad, aryfmetychnaja prablema, uznjataja scverdzhannem «Dvojjchy dva — pjac'», byla vyshehjjshaja za jago іntehlektual'nyja magchymascі. Tut patrabavaўsja jashcheh і pehўny razumovy atletyzm, zdol'nasc' u pehўny momant uzhyvac' najjskladnejjshyja lagіchnyja pryjomy, a ў nastupny momant ne zaўvazhac' najjgrubejjshykh lagіchnykh pamylak. Durasc' gehtaksama patrehbnaja, jak і razumnasc', і dasjagnuc' jae taksama cjazhka.

І ўves' gehty chas nejjkajj chastkajj mozgu jon ne perastavaў dumac' adno: jak khutka jany jago rasstraljajuc'? «Usjo zalezhyc' ad vas», — kazaў O'Braehn, ale jon vedaў, shto jon ne nablіzіc' gehta nіjakіm svjadomym uchynkam. Mozha, gehta adbudzecca praz dzesjac' khvіlіn, a mozha, і praz dzesjac' gadoў. Jany maglі gadamі trymac' jago ў adzіnochnajj kamery, maglі paslac' jago ў lager prymusovajj pracy, maglі vyzvalіc' jago na nejjkі chas, jak jany chasam rabіlі. Bylo calkam magchyma, shto, persh chym jago rasstraljajuc', uves' spektakl' jago aryshtu і dopytaў budze razygrany znoў. Pehўnym bylo tol'kі toe, shto smerc' zaўsjody zaspjavala nespadzeўkі. Pavodle tradycyі — ne vykazanajj slovamі, use pra gehta vedalі, khoc' nіkhto pra gehta і ne kazaў, — jany zaўsjody zabіvalі zzadu: zaўsjody straljalі ў patylіcu bez papjarehdzhannja, pad chas peravodu z adnojj kamery ў druguju.

Adnago dnja — khoc', mozha, slova «dzen'» tut ne nadta pasavala, bo z gehtkajj zha veragodnascju gehta magla byc' і noch; karacejj kazhuchy, adnojjchy — jago akhapіlі dzіўnyja, shchasnyja letucennі. Jamu mroіlasja, shto jon іdze pa kalіdory, chakajuchy kulі ў patylіcu. Jon vedaў, shto praz khvіlіnu jana jago dagonіc'. Usjo bylo vyrashana, pryladzhana, uzgodnena. Ne bylo bolejj nіjakіkh sumnennjaў, nіjakіkh pjarehchannjaў, nіjakaga bolju, nіjakaga strakhu. Jago cela bylo zdarovae і duzhae. Jon іshoў ljogka і radasna, jon ujaўljaў sabe, shto guljae pad sonejjkam na vol'nym pavetry. Jon byў uzho ne ў vuzkіkh belykh kalіdorakh Mіnіstehrstva Ljubovі, jon іshoў prastornym, na kіlametr ushyrkі, prakhodam, zalіtym soncam, tym samym prakhodam, jakі jon bachyў u tryznennі, vyklіkanym lekamі. Jon іshoў pa Zalatojj Kraіne, pa scezhcy, shto vjala praz lug, sjam-tam patochany kratavіnnem. Jon adchuvaў pad nagamі prugkі dzіrvan, pjashchotnyja sonechnyja promnі lashchylі tvar. Na kraі polja pavol'na kalykhalіsja vjazy, a nedze za ўsіm gehtym cjakla rachulka, a ў jojj u zjaljonykh zatokakh pad nіcymі verbamі plavalі malen'kіja rybkі.

І raptam jon uskochyў, pracjaty zhakham. Spіna ў jago ўkrylasja khalodnym potam. І jon pachuў svojj adchajjny kryk:

— Dzhulіja! Dzhulіja! Dzhulіja, kakhanaja! Dzhulіja!

Na nejjkі momant u neadol'najj galjucynacyі jamu prymroіlasja, shto jana pobach z іm. Zdavalasja, shto jana ne prosta z іm, a ўnutry jago. Jana nіby zapoўnіla saboju kozhnuju kletachku jago cela. U gehtuju khvіlіnu jon kakhaў jae znachna bolejj, chym tady, kalі jany bylі razam і na volі. І jashcheh jon vedaў, shto jana zhyvaja і chakae ad jago dapamogі.

Jon ljog na lozhak і pasprabavaў supakoіcca. Shto jon narabіў! Kol'kі gadoў dadaў jon da svajjgo rabstva gehtajj khvіlіnajj slabascі!

Praz nejjkі momant jon pachue grukat botaў u kalіdory. Jany ne pakіnuc' gehtaga vybukhu pachuccjaў bez pakarannja. Cjaper jany davedajucca, kalі tol'kі ne vedalі gehtaga ranejj, shto jon parushae pagadnenne, zakljuchanae z іmі. Jon padparadkoўvaўsja Partyі, ale jon usjo jashcheh nenavіdzeў Partyju. Ranejj jon khavaў erehtychnyja dumkі pad maskajj dobranadzejjnascі. Cjaper jon adstupіўsja na krok: u dumkakh jon zdaўsja, ale spadzjavaўsja zakhavac' chystajj dushu. Jon vedaў, shto ne meў racyі, ale jon palіchyў za lepshae ne mec' racyі. Jany zrazumejuc' gehta — O'Braehn gehta zrazumee. Usjo gehta vyjavіlasja ў adzіnym nerazumnym vykryku.

Jamu pryjjdzecca pachynac' usjo spachatku. Mozha, na gehta pojjduc' gady. Jon pravjoў rukoju pa tvary, sprabujuchy pryzvychaіcca da novykh abrysaў. Shchokі bylі parehzany glybokіmі baroznamі, skuly tyrchalі, nos prypljusnuўsja. Aproch gehtaga, z tago chasu, jak jon aposhnі raz gljadzeўsja ў ljustehrka, jamu vydalі novy zubny pratehz. Bylo vel'mі cjazhka zakhoўvac' nepranіkal'nasc' tvaru, kalі ne vedaesh, jak tvojj tvar vygljadae. Va ўsjaljakіm raze, prostaga kantrolju nad tvaram bylo nedastatkova. Upershynju jon zrazumeў, shto, kalі khochash zakhavac' tajamnіcu, ty musіsh khavac' jae і ad samoga sjabe. Musіsh vedac' zaўsjody, shto jana z tabojj, ale pakul' ne nadydze patrehba, jana ne pavіnna ўsplyvac' u tvajojj svjadomascі nі ў jakajj vyraznajj forme. Adgehtul' jon musіў ne tol'kі pravіl'na dumac', ale і pravіl'na adchuvac', і pravіl'na maryc'. І ўves' gehty chas jon musіў trymac' svaju njanavіsc' zamknjonajj unutry sjabe, jak nejjkі cvjordy sharyk, jakі byў by chastkajj jago і razam z tym ne byў by zvjazany z rehshtajj cela, nakshtalt kіsty.

Adnojjchy jany vyrashac' jago rasstraljac'. Nemagchyma skazac', kalі gehta adbudzecca, ale za nekal'kі sekund perad tym mozhna zdagadacca. Zaўsjody zzadu, kalі vjaduc' pa kalіdory. Dzesjacі sekundaў bylo b dastatkova. Za gehty chas svet unutry jago mog by peravjarnucca. І tady raptam, ne kazhuchy nі slova, ne prypynjajuchy khady, ne mjanjajuchy vyrazu tvaru — raptam jon skіne kamufljazh і — babakh! — strehljac' batarehі jago njanavіscі. Njanavіsc' akhopіc' jago, jak njastrymnae razljutavanae polymja. І amal' u tojj samy momant — babakh! — grymne strehl, zanadta pozna cі zanadta rana. Jany vyb'juc' jamu mazgі, tak і ne vypravіўshy іkh. Erehtychnaja dumka zastanecca nepakaranaja, neraskajanaja, nazaўsjody dlja іkh nedasjagal'naja. Zastrehlіўshy jago, jany prastrehljac' dzіru ў svajojj daskanalascі. Pamercі, nenavіdzjachy іkh, — vos' u chym byla svaboda.

Jon zapljushchyў vochy. Gehta bylo cjazhehjj, chym pagadzіcca na razumovuju dyscyplіnu. Tut trehba bylo ўzho prynіzhacca, kalechyc' samoga sjabe. Jon musіў akunucca ў samy agіdny і mjarzotny brud. Shto bylo najjstrashnejjshae, najjagіdnejjshae? Jon padumaў pra Vjalіkaga Brata. Vjalіzny tvar (bachachy jago paўsjul' na plakatakh, jon zaўsjody ўjaўljaў jago sabe na metr shyrynjoju) z gustymі chornymі vusamі і vachyma, shto sochac' za taboju, kudy b ty nі pajjshoў, mіzhvolі ўznіk u jago svjadomascі. Jakіja bylі jago sapraўdnyja pachuccі da Vjalіkaga Brata?

Pachuўsja grukat botaў pa kalіdory. Staljovyja dzvery z brazgatam raschynіlіsja. O'Braehn uvajjshoў u kameru. Za іm stajaў afіcehr z vaskovym tvaram і akhoўnіkі ў chornym.

— Ustan'ce, — zagadaў O'Braehn. — Khadzіce sjudy.

Ўіnstan stajaў nasuprac' jago. O'Braehn paklaў Ўіnstanu na plechy svae duzhyja rukі і ўvazhlіva pagljadzeў na jago.

— Vy khacelі padmanuc' mjane, — skazaў jon. — Gehta bylo nerazumna. Stan'ce roўna. Pagljadzіce mne ў vochy.

Jon pamaўchaў, paslja skazaў uzho mjakchehjj:

— Vy іdzjacjo na papraўku. Іntehlektual'na vy ўzho amal' zdarovy. A vos' shto da ehmocyjj, dyk tut vam ne ўdalosja zrushycca z mesca. Skazhyce mne, Ўіnstan — ale pamjatajjce: ne manіc', bo vy vedaece, shto ja adrazu raspaznaju manu, — skazhyce mne, jakіja vashy sapraўdnyja pachuccі da Vjalіkaga Brata?

— Ja nenavіdzhu jago.

— Vy nenavіdzіce jago. Dobra. Znachyc', nastaў chas, kab vy zrabіlі aposhnі krok. Vy pavіnny paljubіc' Vjalіkaga Brata. Mala prosta padparadkoўvacca jamu — vy pavіnny paljubіc' jago.

І jon ljogen'ka padshturkhnuў Ўіnstana da akhoўnіkaў.

— Pakojj 101, — skazaў jon.

Na kozhnajj stadyі svajjgo znjavolennja jon vedaў cі jamu zdavalasja, shto jon vedae, u jakojj chastcy glukhoga budynka jon znakhodzіўsja. Mozha, jon adchuvaў njaznachnuju roznіcu atmasfernaga cіsku. Kamery, dze jago bіlі akhoўnіkі, bylі pad zjamljojj. Pakojj, dze jago dapytvaў O'Braehn, byў vysoka, pad samym dakham. Mesca zh, dze jon byў cjaper, znakhodzіlasja pad zjamljoju, tak glyboka, jak tol'kі mozhna bylo apuscіcca.

Pamjashkanne bylo bol'shae za kamery, u jakіkh jon byў dagehtul'. Ale jon ne nadta zvazhaў na toe, shto bylo navokal. Usju jago ўvagu prycjagvalі dva stolіkі jakraz nasuprac' jago, abodva zaslanyja zjaljonym suknom. Adzіn byў usjago za paru metraў ad jago, drugі — trokhі dalejj, kalja dzvjarehjj. Jon byў pryvjazany da krehsla dy tak mocna, shto ne mog pavarushyc' nіvodnajj chastkajj cela, navat galavojj. Neshta nakshtalt padushkі mocna trymala galavu zzadu, zmushajuchy jago gljadzec' prosta perad sabojj.

Nejjkuju khvіlіnu jon byў adzіn, paslja dzvery adchynіlіsja, і ў pakojj uvajjshoў O'Braehn.

— Nekalі vy ў mjane spytalіsja, — skazaў O'Braehn, — shto adbyvaecca ў Pakoі 101. Ja skazaў vam, shto vy ўzho vedaece adkaz. Jago vedajuc' use. U Pakoі 101 adbyvaecca najjgorshae, shto tol'kі josc' u svece.

Dzvery znoў adchynіlіsja. Uvajjshoў akhoўnіk. U rukakh jon njos neshta splecenae z drotu, nejjkuju skrynku cі koshyk. Jon pastavіў gehta na dal'nі stol. Shto gehta bylo — Ўіnstan bachyc' ne mog, bo perad іm stajaў O'Braehn.

— Shto josc' najjgorshae ў svece, — skazaў O'Braehn, — zalezhyc' ad іndyvіda. Gehta mozha byc' pakhavanne zhyўcom, abo smerc' u agnі, abo pataplenne, abo pasadzhehnne na kol, abo dzesjatkі іnshykh sposabaў zabіccja. A chasam gehta zusіm zvychajjnaja, navat ne smjarotnaja rehch.

Jon troshkі adyshoўsja ўbok, kab Ўіnstanu bylo lepsh vіdac', shto staіc' na stale. Gehta byla dracjanaja kletka z ruchkajj zverkhu, kab nescі. Speradu da jae bylo prymacavana neshta nakshtalt fekhtaval'najj maskі, ugnutym bokam vonkі. І khoc' jon sjadzeў za try-chatyry metry, jon usjo zh mog bachyc', shto kletka byla padzelena ўzdoўzh na dva addzjalennі і ў kozhnym z іkh sjadzela pa nejjkajj zhyvjolіne. Gehta bylі pacukі.

— U vashym vypadku, — skazaў O'Braehn, — najjgorshae ў svece — gehta pacukі.

Nejjkі tryvozhny drygat, strakh perad nechym njapehўnym prabeg pa cele Ўіnstana, kalі jon pershy raz gljanuў na kletku. І ў gehty momant da jago raptam dajjshlo, shto znachyc' gehtae padobnae da maskі prystasavanne speradu kletkі. U jago pakhaladzela ўnutry.

— Vy ne zrobіce gehtaga! — pranіzlіva zakrychaў jon. — Vy ne zrobіce, ne zrobіce! Gehta nemagchyma!

— Pamjataece tyja strakhі, — skazaў O'Braehn, — shto muchylі vas u sne? Perad vamі byla scjana cemry, a ўvushshu guchaў strashny ryk. Pa tojj bok scjany bylo neshta zhakhlіvae. Vy vedalі, shto vedaece, shto tam bylo, ale vy ne navazhvalіsja zazіrnuc' za scjanu. Pa tojj bok scjany bylі pacukі.

— O'Braehn, — skazaў Ўіnstan, namagajuchysja zastavacca spakojjnym, — vy vedaece, shto ў gehtym njama neabkhodnascі. Shto vy khochace sa mnoju zrabіc'?

O'Braehn ne daў kankrehtnaga adkazu. Jon pachaў gavaryc' nastaўnіckіm tonam, jak chasam zdaralasja і ranejj. Jon zadumenna gljadzeў udalech, nіby zvjartajuchysja da nekaga za spіnajj u Ўіnstana.

— Adnago tol'kі bolju chasam byvae nedastatkova, — skazaў jon. — Byvajuc' vypadkі, kalі chalavek budze tryvac' bol', azh pakul' ne pamreh. Ale dlja kozhnaga chalaveka іsnue neshta njascerpnae, na shto jon ne mozha navat gljadzec'. Smelasc' cі bajazlіvasc' tut uzho nі pry chym. Kalі vy padaece z vyshynі, ne budze bajazlіўstvam uchapіcca za vjaroўku. Kalі vy vynyrvaece z-pad vady, ne budze bajazlіўstvam nabrac' u ljogkіja pavetra. Gehta prosta neperamozhny іnstynkt. Toe samae z pacukamі. Dlja vas jany nevynosnyja. Dlja vas jany — forma ўcіsku, jakomu vy ne zdoleece suprac'stajac', navat kalі b zakhacelі. Vy zrobіce ўsjo, shto ad vas zapatrabujuc'.

— Ale shto? Shto? Jak zha ja gehta zrablju, kalі ja ne vedaju, shto ad mjane patrabuecca?

O'Braehn uzjaў kletku і peranjos jae na blіzhehjjshy stolіk. Jon staranna ўladkavaў jae na zjaljonym sukne. Ўіnstan chuў, jak kroў gudze ўvushshu. Jamu zdalosja, shto jon nevymoўna samotny. Jon sjadzeў pasjarod vjalіkajj pustojj raўnіny, bjaskoncajj ploskajj pustehl'nі, prapalenajj soncam, praz jakuju ўse gukі daljatalі da jago z daljokіkh daljaў. Kletka z pacukamі pa-ranejjshamu byla za paru metraў ad jago. Pacukі bylі vjalіznyja. Jany bylі ў tym uzrosce, kalі pysa robіcca grubaja і ashchehranaja, a poўsc' z shehrajj mjanjaecca na buruju.

— Pacuk, — skazaў O'Braehn, znoў zvjarnuўshysja da njabachnykh slukhachoў, — zhyvjolіna mjasazhehrnaja, khoc' і nalezhyc' da gryzunoў. Vy gehta vedaece. Vy, napehўna, chulі pra vypadkі, shto zdarajucca chasam u bednykh kvartalakh gehtaga gorada. Na nekatorykh vulіcakh zhanchyny bajacca pakіnuc' svaіkh dzjacejj adnykh doma navat na pjac' khvіlіn. Bo pacukі abavjazkova napaduc' na іkh. Za nekal'kі khvіlіn jany abgryzuc' іkh da kascejj. Jany taksama napadajuc' na khvorykh abo na tykh, khto pamіrae. Jany prajaўljajuc' neveragodnuju kemlіvasc', vedajuchy, kalі chalavek znakhodzіcca ў bezdapamozhnym stane.

Z kletkі daneslіsja dzіkіja krykі. Zdavalasja, shto jany daljatajuc' da Ўіnstana adnekul' zdaljok. Pacukі bіlіsja, jany sprabavalі napascі adzіn na adnago praz peragarodku. Jon pachuў glybokі stogn rospachy. І gehta taksama daneslasja adnekul' zdaljok.

O'Braehn uzjaў kletku і neshta ў jojj nacіsnuў. Shtos'cі pstryknula. Shaljonym namagannem Ўіnstan pasprabavaў vyzvalіcca z krehsla. Gehta bylo beznadzejjna, usjo cela, navat galava, bylі njazrushna prymacavanyja. O'Braehn padnjos kletku blіzhehjj. Cjaper jana byla mensh chym za metr ad tvaru Ўіnstana.

— Ja nacіsnuў na pershuju knopku, — skazaў O'Braehn. — Vy zrazumelі kanstrukcyju gehtajj kletkі. Maska nadzenecca vam na galavu, ne pakіnuўshy nіjakajj adtulіny. Kalі ja nacіsnu na druguju knopku, dzvery ў kletcy raschynjacca. Gehtyja galodnyja zvjary paljacjac', jak kulі. Cі vy kalі bachylі, jak pacuk skacha na zdabychu? Jany skoknuc' vam u tvar і ўgryzucca ў jago. Chasam jany spachatku napadajuc' na vochy. A chasam prajadajuc' shchokі і vygryzajuc' jazyk.

Kletka byla ўzho zusіm blіzka. Ўіnstan chuў vіskatlіvyja krykі, zdavalasja, jany naradzhalіsja nedze ў pavetry ў jago nad galavojj. Ale jon zacjata zmagaўsja sa strakham. Dumac', dumac', navat kalі zastanecca tol'kі adno іmgnenne — dumac'. U gehtym byla aposhnjaja nadzeja. І raptam agіdny prakіsly pakh zhyvjolіn udaryў jamu ў nozdry. Jamu zrabіlasja mlosna, і jon ledz' ne stracіў prytomnasc'. Uvachchu ўsjo pacharnela. Na khvіlіnu jon peratvaryўsja ў var'jata, u zdzіchehluju zhyvjolu. І ўsjo zh jon vykaraskaўsja z cemry, uchapіўshysja za adnu dumku. Byla adna, tol'kі adna magchymasc' uratavacca. Trehba pamіzh saboju і pacukamі vystavіc' іnshaga chalaveka, cela іnshaga chalaveka.

Maska byla ўzho tak blіzka, shto zakryvala ad jago vachehjj usjo astatnjae. Dracjanyja dzverkі bylі ўzho za paru pjadzjaў ad jago. Pacukі ўzho vedalі, shto zaraz budze. Adzіn z іkh skakaў sjudy-tudy, drugі, sastarehly valadar scjokavykh kanaў, stajaў, trymajuchysja ruzhovymі pjarehdnіmі lapamі za pruty kletkі, і drapezhna njukhaў pavetra. Ўіnstan mog bachyc' vusy і zhoўtyja zuby. І znoў jago akhapіў chorny zhakh. Jon byў sljapy, bezdapamozhny, bezrazvazhny.

— Gehta bylo zvychajjnae pakaranne ў Kіtajjskajj іmperyі, — skazaў pavuchal'na O'Braehn.

Maska nablіzіlasja da tvaru. Drot dakranuўsja da shchakі. І tady — ne, gehta byla ne paljogka, tol'kі nadzeja, malen'kaja, ledz' zaўvazhnaja nadzeja. Zapozna, mabyc', uzho zapozna. І raptam jon zrazumeў, shto va ўsіm svece byў tol'kі adzіn chalavek, na jakoga jon mog peranescі gehtae pakaranne, — tol'kі adno cela jon mog prasunuc' pamіzh saboju і pacukamі. І jon zakrychaў nemym golasam:

— Zrabіce gehta Dzhulіі! Zrabіce gehta Dzhulіі! Ne mne! Dzhulіі! Mne ўsjo roўna, shto vy z joju zrobіce. Razdzjaryce jojj tvar, abgryzіce da kascejj. Tol'kі ne mne! Dzhulіі! Ne mne!

І jon pravalіўsja nazad, u njazmernyja glybіnі, dalejj ad pacukoў. Jon usjo jashcheh sjadzeў na krehsle, ale jon uzho pravalіўsja praz padlogu, praz sceny budynka, praz zjamlju, praz akіjany, praz atmasferu, u adkryty kosmas, u mіzhzornuju prastoru — dalejj, dalejj, dalejj ad pacukoў. Jon byў za svetlavyja gady adsjul', ale O'Braehn pa-ranejjshamu stajaў pobach z іm. Jon usjo jashcheh adchuvaў khalodny dotyk drotu da shchakі. Ale praz cjamnocce, shto akhіnula jago, jon pachuў, jak neshta jashcheh raz metalіchna pstryknula, і zrazumeў, shto dzvery ў kletku ne raschynіlіsja, a zachynіlіsja.

U «Kashtane» bylo amal' pusta. Kosyja promnі sonca vysvechvalі zhoўtyja pljamy na pyl'nykh stolіkakh. Byla pjatnaccataja gadzіna, paўsjul' bylo cіkha. Z tehlegljadaў lіlasja dukhavaja muzyka.

Ўіnstan sjadzeў u svaіm zvychajjnym kutku, pazіrajuchy ў pustuju shkljanku. Znoў і znoў jon padnіmaў vochy na vjalіkі tvar, shto gljadzeў na jago z suprac'leglajj scjany. VJaLІKІ BRAT GLJaDZІC' NA CJaBE, kazaў nadpіs pad partrehtam. Bez nіjakajj zamovy pryjjshoў afіcyjant і napoўnіў shkljanku dzhynam «Peramoga», kapnuўshy tudy paru kropljaў z drugojj butehl'kі praz salomіnku, shto tyrchala z korka. Gehta byў sakharyn, prypraўleny gvazdzіkajj — fіrmennaja asablіvasc' kavjarnі.

Ўіnstan slukhaў tehlegljad. Pakul' shto z jago guchala tol'kі muzyka, ale ў ljuby momant maglі pachac' peradavac' specyjal'nyja pavedamlennі Mіnіstehrstva Mіru. Navіny z Afrykanskaga frontu bylі nadzvychajj tryvozhnyja. Dumkі pra gehta nepakoіlі jago ўves' dzen'. Ehўrazіjjskaja armіja (Akіjanіja vajavala z Ehўrazіjajj — Akіjanіja zaўsjody vajavala z Ehўrazіjajj) pasoўvalasja na poўdzen' z zhakhlіvajj khutkascju. Paўdzjonny vypusk navіnaў ne zgadaў nіjakіkh kankrehtnykh tehrytoryjj, ale bylo calkam veragodna, shto baі іduc' uzho ў dehl'ce Konga. Brazavіlju і Leapol'dvіlju pagrazhala nebjaspeka. Ne trehba bylo gljadzec' na kartu, kab zrazumec', shto gehta znachyc'. Gavorka tut іshla ne prosta pra stratu Cehntral'najj Afrykі: upershynju za ўsju vajjnu tehrytoryja samojj Akіjanіі byla pad pagrozajj.

Gvaltoўnae pachuccjo, ne tak strakhu, jak nejjkajj njapehўnajj uzrushanascі, uspykhnula ў іm, a paslja znoў patukhla. Jon perastaў dumac' pra vajjnu. Aposhnіmі dnjamі jon ne mog zasjarodzіc' svajojj uvagі na nechym adnym bol'sh chym na nekal'kі khvіlіn. Jon padnjaў shkljanku і asushyў jae adnym glytkom. Jak zaўsjody, dzhyn prymusіў jago zdryganucca і adrygnuc'. Gehta byla strashehnnaja burda. Gvazdzіka і sakharyn, samі pa-svojjmu agіdnyja, ne maglі zaglushyc' aleіstaga smurodu dzhynu; і shto samae strashnae — pakh dzhynu, jakі neadchehpna spadarozhnіchaў jamu ўdzen' і ўnachy, byў z nevjadomae prychyny zmjashany ў jago svjadomascі z pakham tykh...

Jon nіkolі ne nazyvaў іkh, navat u dumkakh, і, nakol'kі gehta bylo magchyma, nіkolі ne ўjaўljaў іkh vіzual'na. Jany bylі nechym pryvіdnym, shto zaўsjody lunala nedze pobach z tvaram, jany bylі pakham, shto lez njaspynna ў nozdry. Kalі dzhynavyja vyparehnnі padnjalіsja da gorla, jon adrygnuў praz barvovyja vusny. Z tago chasu, jak jago vypuscіlі, jon pataўsceў і da jago vjarnuўsja byly rumjanec — і navat bolejj chym vjarnuўsja. Rysy tvaru ў jago pagrubelі, skura na nose і na skulakh pachyrvanela, navat lysy chehrap zrabіўsja cjomna-ruzhovy. Afіcyjant, znoў bez zaprashehnnja, prynjos shakhmatnuju doshku і svezhy numar «Tajjmz», adgornuty na shakhmatnajj staroncy. Pabachyўshy, shto shkljanka ў Ўіnstana pustaja, jon prynjos butehl'ku z dzhynam і napoўnіў jae. Zamovy bylі nepatrehbnyja. Tut vedalі jago zvychkі. Shakhmatnaja doshka zaўsjody jago chakala, jago stolіk u kutku byў zaўsjody zarehzervavany; navat kalі ў kavjarnі bylo poўna, stolіk byў vol'ny, bo nіkhto ne khaceў byc' zaўvazhanym pobach z іm. Jon navat nіkolі ne lіchyў, kol'kі vypіvae. Chas ad chasu jamu pakazvalі brudny abryvak papery, jakі jany nazyvalі rakhunkam, ale jamu zdavalasja, shto jago zaўsjody ablіchvalі. Zrehshty, jamu bylo ўsjo roўna. Cjaper u jago bylo bagata groshajj. U jago navat byla praca, sіnekura, za jakuju jamu placіlі znachna bolejj, chym za kolіshnjuju.

Muzyka ў tehlegljadze zmoўkla, jae zmjanіў golas dyktara. Ўіnstan padnjaў galavu і pryslukhaўsja. Adnak gehta bylo ne pavedamlenne z frontu, a prosta karotkaja abvestka Mіnіstehrstva Dastatku. U mіnulym kvartale, jak akazalasja, plan Dzesjatajj Trokhgodkі pa vytvorchascі matuzkoў na charavіkі byў peravykanany na 98 adsotkaў.

Jon pragljadzeў shakhmatnuju zadachu і rasstavіў fіgury. Gehta byla khіtraja kancoўka z udzelam dvukh konejj. «Belyja pachynajuc' і stavjac' mat za dva khady». Ўіnstan padnjaў vochy na partreht Vjalіkaga Brata. Belyja zaўsjody stavjac' mat, padumaў jon z njajasnajj taemnascju. Zaўsjody, bez vykljuchehnnjaў, usjo abladzhana tak. Nі ў vodnajj shakhmatnajj zadachy ad stvarehnnja svetu nіkolі ne vyjjgravalі chornyja. Cі ne sіmvalіzavala gehta advechny і neadmenny tryumf Dobraga nad Zlym? Vjalіzny tvar gljadzeў na jago, poўny spakojjnae velіchy. Belyja zaўsjody vyjjgrajuc'.

Golas u tehlegljadze scіkh, paslja dadaў іnshym, pavazhnejjshym tonam:

— Prosіm vas paslukhac' vazhnae pavedamlenne ў pjatnaccac' tryccac'. Pjatnaccac' tryccac'! Navіny nadzvychajjnajj vazhnascі. Pros'ba ne prapuscіc'. Pjatnaccac' tryccac'!

І z tehlegljada znoў zabrynkala muzyka.

Ўіnstanava sehrca scіsnulasja. Gehta musіla byc' pavedamlenne z frontu; іnstynktyўna jon pradchuvaў, shto navіny blagіja. Cehly dzen', razam z karotkіmі ўspyshkamі ўzrushanascі, jamu ne davala spakoju dumka pra znіshchal'nae parazhehnne ў Afrycy. Jon uzho ўjaўljaў sabe, jak ehўrazіjjskaja armіja praryvae neparushnuju dagehtul' granіcu і, nіby spoўzіshcha murashak, mkne da poўdnja Afrykі. Njaўzho nemagchyma bylo іkh nejak adbіc'? Abrysy zakhodneafrykanskaga ўzbjarehzhzha vyrazna stajalі ў jago ўvachchu. Jon uzjaў belaga kanja і perasunuў jago na doshcy. Vos' kudy trehba bylo pastavіc'. Bachachy, jak chornyja ordy pasoўvajucca na poўdzen', jon bachyў і іnshuju sіlu, taemna zgurtavanuju, jakaja nechakana abrynulasja na chornykh z tylu і adrehzala іkh kamunіkacyі na mory і na sushy. Jon adchuў, jak sіla gehtaja ўznіkla z jagonae volі. Ale trehba bylo dzejjnіchac' khutka. Kalі jany voz'muc' pad svojj kantrol' usju Afryku, kalі jany razmescjac' na Myse svae aehradromy і bazy padvodnykh lodak, Akіjanіja budze perarehzanaja napalam. Gehta mozha znachyc' usjo shto zaўgodna: parazhehnne, raspad, perapadzel svetu, znіshchehnne Partyі! Jon glyboka ўzdykhnuў. Dzіўnaja meshanіna pachuccjaў — a dakladnejj kazhuchy, shmatslojjny plast pachuccjaў, dze bylo nevjadoma, jakі slojj najjglybejjshy, — zmagalіsja mіzh saboju ў jago dushy.

Prystup mіnuўsja. Jon vjarnuў belaga kanja na svajo mesca, ale nejjkuju khvіlіnu ne mog spakojjna zasjarodzіcca na zadachy. Jagonyja dumkі znoў zablytalіsja. Amal' nesvjadoma jon nakrehslіў pal'cam na pyle, shto ўkryvaў stolіk:

«Jany ne moguc' zalezcі nam u dushu», — skazala nejak jana. Ale zh jany zdolelі zalezcі ў dushu. «Toe, shto adbyvaecca z vamі tut — gehta nazaўsjody», — kazaў O'Braehn. Slushnyja slovy. Adbylіsja takіja rehchy, u tym lіku і ўlasnyja ўchynkі, ad jakіkh uzho nіkolі ne akryjaesh. Neshta ўnutry bylo zabіta, vypalena, vynіshchana.

Nejak jon bachyў jae, jon navat gavaryў z jojj. Gehta ne bylo nebjaspechna. Nejak іnstynktyўna jon adchuvaў, shto cjaper іm amal' ne cіkavjacca. Jon mog by sustrehcca z jojj і drugі raz, kalі b jon cі jana gehtaga zakhacelі. Faktychna jany sustrehlіsja vypadkova. Gehta bylo ў parku, pakhmurnym і zolkіm sakavіckіm dnjom, kalі zjamlja byla jak zhaleza, trava zdavalasja mjortvajj, nіdze ne bylo nі pokaўkі, і tol'kі nekal'kі krokusaў prabіvalіsja ўgoru і bylі zdratavanyja zlym vetram. Jon іshoў paspeshlіvym krokam, rukі ў jago zmerzlі, vochy nalіlіsja sljaz'mі, kalі raptam ubachyў jae metraў za dzesjac' ad sjabe. Jago adrazu ўrazіla toe, shto jana nejak nevyznachal'na zmjanіlasja. Jany amal' pramіnulі adno adnago, ne padaўshy znaku, tady jon pavjarnuўsja і pajjshoў za jojj, bez vjalіkajj akhvoty. Jon vedaў, shto іm nіchoga ne pagrazhae, shto nіkhto іmі ne zacіkavіcca. Jana maўchala. Jana pavjarnula і pajjshla naўskos pa trave, byccam khacela ad jago pazbavіcca, ale ўrehshce, zdaecca, pagadzіlasja z jago prysutnascju. Cjaper jany bylі sjarod kupy golykh kalmatykh kustoў, jakіja ne khavalі nі ad chuzhykh vachehjj, nі ad vetru. Jany spynіlіsja. Bylo zolka. Vecer svіstaў u gollі і abryvaў samotnyja brudnyja kvetkі krokusaў. Jon abnjaў jae za talіju.

Tehlegljada pobach ne bylo, ale navokal maglі byc' skhavanyja mіkrafony, da tago zh іkh maglі ўbachyc'. Ale gehta іkh ne khvaljavala, nіchoga іkh ne khvaljavala. Jany maglі legchy na zjamlju і zrabіc' toe, kalі b zakhacelі. Ploc' jago zdrancvela ad zhakhu na adnu dumku pra gehta. Jana nіjak ne adkazala na jago abdymkі, jana navat ne pasprabavala vyzvalіcca. Cjaper jon vedaў, shto ў jojj zmjanіlasja. Jae tvar pazhaўceў, praz uves' lob azh da skronі cjagnuўsja doўgі shnar, chastkova prykryty valasamі; ale ne ў gehtym byla peramena. Jana byla ў tym, shto talіja ў jae zrabіlasja taўscejjshaja і nejak dzіўna zacvjardzela. Jon prygadaў, jak adnojjchy, paslja vybukhu raketnajj bomby, jon dapamagaў vycjagvac' trup z-pad ruіnaў і byў urazhany ne tol'kі jago neveragodnajj cjazhkascju, ale і zacvjardzelascju і tym, shto jago vel'mі njazruchna nescі, shto jon nagadvaў khutchehjj kamen', chym chalavechae cela. І jae cela bylo cjaper takoe samae. A jashcheh jamu padalosja, shto skura ў jae zusіm ne takaja, jak ranejj.

Jon ne sprabavaў jae pacalavac', jany maўchalі. Kalі jany іshlі nazad praz travu, jana pershy raz pagljadzela jamu prosta ў vochy. Ale gehta byў usjago tol'kі khutkі, njaўvazhny pozіrk, poўny pagardy і nepryjaznascі. Jon zadumaўsja, cі gehtaja nepryjaznasc' іshla karanjamі ў mіnuўshchynu, abo byla vyklіkana jago azyzlym tvaram і sljaz'mі, jakіja vecer pavycіskaў u jago z vachehjj. Jany selі na dva zhaleznyja krehsly, pobach, ale ne nadta blіzka adno ad adnago. Jon zaўvazhyў, shto jana zbіraecca neshta skazac'. Jana trokhі pasunula svojj njazgrabny tufel' і rascіsnula galіnku. Jon zaўvazhyў, shto nogі ў jae zrabіlіsja nіby shyrehjjshyja.

— Ja zdradzіla tabe, — skazala jana bez namіnkі.

— Ja zdradzіў tabe, — skazaў jon.

Jana znoў nepryjazna gljanula na jago.

— Chasam jany nechym pagrazhajuc', — skazala jana, — nechym, shto ne mozhash vynescі, pra shto ne mozhash navat dumac'. І tady ty kazhash: «Ne rabіce gehta mne, zrabіce gehta kamu-nebudz' іnshamu, zrabіce gehta Takomu-і-takomu». A paslja ty mozhash dumac', shto ўsjo gehta bylo tol'kі khіtrykamі, shto ty skazaў tol'kі, kab jany spynіlіsja, і zusіm ne meў toe na ўvaze. Ale gehta njapraўda. Tady, kalі gehta adbyvaecca, ty jakraz toe і maesh na ўvaze. Dumaesh, shto njama іnshajj magchymascі ўratavacca, tady ty gatovy ўratavac' sjabe menavіta gehtak. Ty khochash, kab gehta zdarylasja z drugіm chalavekam. І tabe napljavac', jak jon tam budze pakutavac'. Ty klapocіshsja tol'kі pra sjabe.

— Klapocіshsja tol'kі pra sjabe, — paўtaryў jon.

— І paslja ўzho ne adchuvaesh da gehtaga drugoga chalaveka tago, shto adchuvaў ranejj.

— Ne, — skazaў jon, — ne adchuvaesh.

Zdavalasja, іm ne bylo bol'sh chago skazac'. Vecer pryljapljaў іkh tonkіja kambіnezony da cela. Nejak adrazu zrabіlasja njaўtul'na sjadzec' moўchkі, da tago zh bylo zanadta kholadna, kab sjadzec' prosta tak. Jana skazala, shto jojj trehba paspec' na metro, і ўstala, kab pajjscі.

— Nam trehba sustrehcca znoў, — skazaў jon.

— Tak, — adkazala jana, — nam trehba sustrehcca znoў.

Jon nerashucha pajjshoў za jojj, adstajuchy na paўkroku. Jany znoў maўchalі. Khoc' jana і ne sprabavala pazbavіcca ad jago, adnak іshla jakraz tak khutka, kab jon ne mog іscі z joju krok u krok. Jon byў vyrashyў pravescі jae da samajj stancyі metro, ale raptam gehtae badzjanne na takіm kholadze padalosja jamu bjazgluzdym і nevynosnym. Jago akhapіla zhadanne ne tak adchapіcca ad Dzhulіі, jak vjarnucca ў kavjarnju «Kashtan», jakaja nіkolі ne zdavalasja jamu takojj pryvabnajj, jak u gehty momant. Jamu shchymlіva prygadvaўsja jago stolіk u kutku z gazetajj, shakhmatnajj doshkajj і z dzhynam, shto lіecca njaspynnym patokam. A galoўnae — tam cjopla. Praz momant, ne zusіm nenaўmysna, jon daў nevjalіchkajj kupcy ljudzejj addzjalіc' sjabe ad jae. Jon ne nadta sprytna pasprabavaў jae dagnac', paslja adstaў, razvjarnuўsja і pajjshoў u drugі bok. Prajjshoўshy metraў pjac'dzesjat, jon azіrnuўsja. Na vulіcy ne bylo nadta ljudna, ale jon uzho ne mog jae adroznіc'. Ljubaja z tuzіna paspeshlіvykh postacjaў magla byc' joju. A mozha, jae raspaўnely njagnutkі stan uzho bolejj nel'ga bylo paznac' zzadu.

«Kalі gehta adbyvaecca, — skazala jana, — ty jakraz toe і maesh na ўvaze». Jon jakraz toe і meў na ўvaze. Jon ne prosta skazaў gehta, jon і sapraўdy khaceў gehtaga. Jon khaceў, kab jae, a ne jago addalі gehtym...

Neshta zmjanіlasja ў muzycy, shto lіlasja z tehlegljada. U jojj zaguchalі pranіzlіvyja, z'edlіvyja noty. І tady — mozha, gehtaga і ne bylo, mozha, prosta ўspamіny nabylі formu gukaў — golas z tehlegljada zaspjavaў:

Tam, pad raskіdzіstym kashtanam
Ty zdradzіў mne, a ja tabe...

Vochy ў jago nalіlіsja sljaz'mі. Afіcyjant, prakhodzjachy mіma, zaўvazhyў, shto shkljanka ў jago pustaja, і vjarnuўsja z butehl'kajj dzhynu.

Jon padnjaў shkljanku і panjukhaў jae. Pojjla smjardzela ne mensh, a jashcheh bol'sh zhakhlіva z kozhnym glytkom. Ale dzhyn staўsja stykhіjajj, u jakuju jon cjaper akunuўsja z galavoju. Gehta bylo jago zhyccjo, jago smerc' і jago ўvaskrehsenne. Dzhyn znjachuval'vaў jago shtovechar, і dzhyn shtoranіcy azhyўljaў jago. Kalі jon prachynaўsja, a gehta rehdka zdaralasja ranejj za adzіnaccac' nul'-nul', sa zlіplymі pavekamі, z agnjom u roce і spіnajj, shto, zdavalasja, zaraz peralamaecca napalam, jon nіkolі ne zmog by navat padnjacca z lozhka, kalі b jashcheh zvechara ne stavіў pobach z lozhkam butehl'ku і kubachak. Udzen' jon sjadzeў sa shkljanym tvaram z butehl'kajj pad rukoju і slukhaў tehlegljad. Ad pjatnaccacі nul'-nul' і da zakryccja jon byў neadmennajj chastkajj іntehr'era «Kashtana». Nіkhto bolejj ne cіkavіўsja, shto jon robіc', nіjakaja sіrehna jago bolejj ne budzіla, nіjakі tehlegljad jago ne dapjakaў. Chas ad chasu, mozha, razy dva na tydzen', jon prykhodzіў u pyl'ny, zanjadbany kabіnet u Mіnіstehrstva Praўdy і rabіў drobnuju pracu abo toe, shto zvalasja pracajj. Jon uvakhodzіў u sklad padkamіtehta adnago іnshaga padkamіtehta, jakі adgalіnavaўsja ad adnago z nezlіchonykh kamіtehtaў, shto zajjmalіsja drobnymі prablemamі, uznіklymі pad chas pracy nad Adzіnaccatym vydannem Sloўnіka navamoўja. Jany zajjmalіsja skladannem nechaga, shto zvalasja «Papjarehdnjae pavedamlenne», ale pra shto ў іm pavedamljalasja, jon gehtak da kanca і ne razabraўsja. Tam bylo neshta zvjazanae z pytannem pra toe, dze trehba stavіc' kosku — unutry dvukossja cі pa-za іm. Razam z іm pracavala jashcheh chacvjora, use gehtkіja, jak і jon sam. Bylі dnі, kalі jany zbіralіsja і adrazu razykhodzіlіsja, shchyra pryznaўshysja adzіn adnamu, shto rabіc', pa praўdze kazhuchy, dyk і njama chago. Ale bylі і іnshyja dnі, kalі jany z akhvotaju sjadalі za pracu, vyjaўljajuchy nadzvychajjnuju zaўzjatasc' u pіsannі drobnykh natatak і skladannі doўgіkh tlumachal'nykh zapіsak, jakіja paslja nіkolі ne dapіsvalіsja da kanca; kalі argumenty ў іkhnіkh ujaўnykh sprehchkakh rabіlіsja neveragodna c'mjanyja і zablytanyja, z drobjaznymі bojjkamі nad dehfіnіcyjamі, bjaskoncymі spaўzannjamі na staronnіja tehmy, svarkamі і navat pagrozamі zvjarnucca da vyshehjjshaga nachal'stva. Ale tady raptam іkh zapal sunіmaўsja і jany sjadzelі vakol stala і gljadzelі adzіn na adnago zgaslymі vachyma, jak zdanі, shto znіkajuc' z pershym krykam peўnja.

Tehlegljad na khvіlіnu zacіkh. Ўіnstan znoў padnjaў galavu. Navіny! Ale zh ne, prosta pamjanjalasja muzyka. Uvachchu ў jago stajala karta Afrykі, na jakojj skhematychna byў paznachany rukh vojjskaў: chornaja strehlka njastrymna rvecca na poўdzen', belaja mkne na ўskhod praz khvost pershajj. Kab supakoіcca, jon padnjaў vochy na partreht z neparushnym tvaram. Cі mozhna bylo sabe ўjavіc', shto drugojj strehlkі ўvogule ne іsnue?

Jago ўzrushanasc' sucіkhla. Jon vypіў jashcheh adzіn glytok dzhynu, uzjaў belaga kanja і zrabіў sprobny khod. Shakh. Ale khod byў vіdavochna njaslushny, bo...

U jago ў dumkakh mіzhvolі ўsplyў daўnі ўspamіn. Jon ubachyў asvetleny svechkajj pakojj z vjalіkіm lozhkam, ukrytym belajj padshyvanajj koўdrajj, і samoga sjabe, khlopchyka gadoў dzevjacі-dzesjacі, jakі sjadzіc' na padloze, trase skrynachku z kubіkamі і shchaslіva smjaecca. Nasuprac' jago sjadzіc' macі і taksama smjaecca.

Gehta adbylosja pryblіzna za mesjac da jae znіknennja. Gehta bylі chasy prymіrehnnja, kalі galodnae nyccjo ў zhyvace bylo zabyta, a jago kolіshnjaja ljuboў da jae na nejjkі chas adzhyla znoў. Jon dobra pamjataў tojj dzen', pakhmurny і dazhdzhlіvy dzen', kalі vada cjakla ruchaіnamі pa shybakh і ў pakoі bylo tak cjomna, shto nemagchyma bylo chytac'. Dzecjam bylo njascerpna nudna ў c'mjanym cesnym pakojjchyku. Ўіnstan enchyў і burchaў, marna prosjachy escі, snoўdaўsja pa pakoі, raskіdvaў rehchy, abіvaў nagamі shaljoўku, pakul' susedzі ne pachalі kalacіc' u scjanu, a malaja sjastrychka tym chasam sjadzela і cіkha plakala. Urehshce macі skazala: «Nu, ne plachce, ja kuplju vam cacku. Prygozhuju cacku — vam spadabaecca», і pajjshla ў samy dozhdzh u malen'kuju kramku pobach z domam, jakaja jashcheh chas ad chasu pracavala. Vjarnulasja jana z kardonnajj skrynkajj z gul'njojj «Zmejjkі і lesvіcy». Jon usjo jashcheh pamjataў pakh mokraga kardonu. Gul'nja byla ўbogaja. Doshka byla patrehskanaja, a malen'kіja draўljanyja kubіkі tak kepska vytachanyja, shto ne klalіsja na bakі. Ўіnstan panura і bez cіkavascі gljadzeў na padarunak. Ale macі zapalіla svechku, і jany selі na padlogu guljac'. Khutka jon uzho ў dzіkіm zakhaplennі krychaў і smjajaўsja, kalі fіshkі beznadzejjna karaskalіsja pa lesvіcakh і saslіzgvalі ўnіz pa zmejjkakh, vjartajuchysja na zykhodnyja pazіcyі. Jany zguljalі vosem razoў, kozhny vyjjgraў pa chatyry partyі. Sjastrychka, jashcheh zanadta malaja, kab zrazumec' sehns gul'nі, sjadzela, abapershysja na valіk, і smjajalasja, bo smjajalіsja іnshyja. І ўves' vechar jany bylі shchaslіvyja razam, jak nekalі ranejj.

Jon vygnaў z dumak gehty vobraz. Gehta byў fal'shyvy ўspamіn. Takіja fal'shyvyja ўspamіny chas ad chasu jago navedvalі. Ale, vedajuchy, chago jany vartyja, mozhna bylo ne khvaljavacca. Neshta kalіs'cі adbylosja, a neshta ne adbylosja nіkolі. Jon pavjarnuўsja da doshkі і znoў uzjaў belaga kanja. І ў tuju samuju khvіlіnu kon' vypaў u jago z rukі, gruknuўshysja ab doshku. Ўіnstan zdryganuўsja, nіby ўkolaty іgolkajj.

Pranіzlіvy guk fanfaraў prarehzaў pavetra. Gehta byў vypusk navіn! Peramoga! Fanfary perad navіnamі zaўsjody aznachalі peramogu. Pa kavjarnі nіby prajjshla ehlektrychnaja khvalja. Navat afіcyjanty zdryganulіsja і nastavіlі vushy.

Fanfary abudzіlі neveragodny shum. Uzrushany golas uzho neshta balabonіў z tehlegljada, ale ne paspeў jon pachac', jak patanuў u bury radasnykh krykaў z vulіcy. Navіna z dzіvosnajj khutkascju razljacelasja pa goradze. Z tago, shto jon mog razabrac' u skazanym z tehlegljada, jon zrazumeў: adbylosja toe, shto jon pradbachyў: pataemna sabranaja і perakіnutaja pa mory magutnaja armada, nechakany ўdar pa supracіўnіku z tylu, belaja strehlka adrehzala khvost chornajj. Uryўkі radasnykh skazaў prabіvalіsja praz gamanu: «Shyrokі stratehgіchny maneўr — daskanalaja kaardynacyja — kanchatkovy razgrom — paўmіl'jona palonnykh — poўnaja dehmaralіzacyja — kantrol' nad usjojj Afrykajj — vajjna adchuval'na nablіzіlasja da kanca — peramoga — najjvjalіkshaja peramoga ў gіstoryі chalavectva — peramoga, peramoga, peramoga!»

Ўіnstanavy nogі mіzhvol'na torgalіsja pad stalom. Jon ne zrushyўsja z mesca, ale ў dumkakh jon beg, beg shto bylo mocy, jon byў z natoўpam na vulіcy і aglushal'na krychaў ad radascі. Jon znoў pagljadzeў na partreht Vjalіkaga Brata. Volat, jakі asjadlaў planetu! Skala, ab jakuju razbіlіsja azіjackіja ordy! Jon padumaў, shto jashcheh dzesjac' khvіlіn tamu — tak, usjago dzesjac' khvіlіn — jon usjo jashcheh sumnjavaўsja ў dushy, ne vedajuchy, jakuju vestku prynjasuc' navіny z frontu — peramogu cі parazhehnne. O, bylo peramozhana shtos'cі bol'shae za ehўrazіjjskuju armіju! Shmat shto zmjanіlasja ў іm z tago pershaga dnja ў Mіnіstehrstve Ljubovі, ale kanchatkovaja, neabkhodnaja, zbaўchaja zmena adbylasja tol'kі cjaper.

Golas z tehlegljada jashcheh neshta kazaў pra palonnykh, pra trafeі і pra straty, ale krykі na vulіcy ўzho trokhі sucіkhlі. Afіcyjanty vjarnulіsja da svajojj pracy. Adzіn z іkh padyshoў z butehl'kajj dzhynu. Ўіnstan, akunuўshysja ў shchasnyja letucennі, ne zaўvazhyў, jak napoўnіlasja jago shkljanka. Jon uzho bolejj ne beg і ne krychaў. Jon znoў byў u Mіnіstehrstve Ljubovі, usjo bylo prabachana, dusha ў jago byla chystaja, jak shkel'ca. Jon byў na lave padsudnykh, jon pryznaўsja va ўsіm, jon vydaў usіkh. Jon іshoў pa kalіdory z belymі kafljanymі scenamі, z adchuvannem, shto guljae pad soncam, a zzadu іshoў uzbroeny akhoўnіk. Doўgachakanaja kulja prabіla jamu galavu.

Jon pagljadzeў na vjalіzny tvar. Sorak gadoў pajjshlo ў jago na toe, kab davedacca, shto za ўsmeshka khavalasja za chornymі vusamі. O, prykrae nedarehchnae neparazumenne! O, upartae samavol'nae vygnanne ad daragoga ўlonnja! Dzve prapakhlyja dzhynam sljazіny skacіlіsja pa shchokakh. Ale ўsjo bylo dobra, usjo bylo vydatna. Zmaganne zavjarshylasja. Jon peramog samoga sjabe. Jon ljubіў Vjalіkaga Brata.