Index > Library > Novels > 1984 > Byelorussian > Chastka pershaja

DZHORDZH ORUEhL

«1984»

Chastka pershaja

1

Byў khalodny і pagodlіvy krasavіckі dzen', gadzіnnіkі bіlі trynaccac' gadzіn. Ўіnstan Smіt, utulіўshy galavu ў plechy, sprabavaў skhavacca ad zloga vetru. Jon praslіznuў praz shkljanyja dzvery ў damovy blok «Peramoga», ale staўbur pylu і pjasku ўsjo zh paspeў uvіkhurycca za іm u prachynenyja dzvery.

U kalіdory pakhla varanajj kapustajj і starymі dyvanochkamі. U kancy kalіdora da scjany byў prypnuty nedarehchna vjalіkі kaljarovy plakat. Uves' gehty plakat zajjmaў vjalіzny — bol'sh za metr ushyrkі — tvar chalaveka gadoў saraka pjacі, z chornymі gustymі vusamі і grubavata-prygozhymі rysamі. Ўіnstan nakіravaўsja da skhodaў. Vyklіkac' lіft ne bylo sehnsu — navat u najjlepshyja chasy jon pracavaў rehdka. Dyjj da tago zh cjaper udzen' ehlektrychnasc' vykljuchalasja — іshla kampanіja ehkanomіі ў suvjazі z padrykhtoўkajj da Tydnja Njanavіscі. Kvatehra byla na vos'mym paverse. Ўіnstanu bylo tryccac' dzevjac' gadoў, nad kostachkajj na pravajj naze ў jago byla varykoznaja jazva, і tamu padnіmaўsja jon pavol'na і kol'kі razoў prypynjaўsja, kab adpachyc'. І na kozhnym paverse z plakata, prychehplenaga da scjany nasuprac' lіfta, u jago pіl'na ўzіraўsja tojj samy vjalіzny tvar. Jon nіby pasvіў pozіrkam kozhnaga, khto іshoў pa skhodakh. Pad partrehtam stajaў nadpіs: «VJaLІKІ BRAT GLJaDZІC' NA CJaBE».

Zajjshoўshy ў kvatehru, Ўіnstan pachuў saladzhavy golas, shto peralіchvaў shehragі lіchbaў — neshta zvjazanae z vytvorchascju chygunu. Golas іshoў z vycjagnutaga metalіchnaga ehkrana, padobnaga da bljaklaga ljustehrka, umuravanaga ў pravuju scjanu. Ўіnstan pakrucіў ruchku, і golas prycіkh, ale slovy ўsjo jashcheh bylі dobra chutnyja. Guk u aparace (abo, jak kazalі, u tehlegljadze) mozhna bylo pryglushyc', ale calkam vykljuchyc' bylo nemagchyma. Ўіnstan padyshoў da akna. Jon byў nevysokі і kvoly, і jagonuju khudarljavasc' jashcheh bolejj padkrehslіvaў sіnі kambіnezon — partyjjnaja ўnіforma. Jon meў bjaljavyja valasy, troshkі chyrvony ad pryrody tvar, skuru, agrubluju ad zhorstkaga myla, tupykh ljozaў і zіmovykh khaladoў, jakіja tol'kі shto mіnulіsja.

Znadvorku, navat za shybajj zachynenaga akna, svet zdavaўsja khalodnym. Zly vecer vіramі ўzdymaў u pavetra pyl і shmatkі papery. І khoc' u gusta-blakіtnym nebe svjacіla jarkae sonca, usjo navokal zdavalasja bjaskolernym, aproch raskleenykh paўsjul' plakataў. Charnavusy tvar pazіraў z kozhnajj vіdnajj mjascіny. Adzіn plakat vіseў na scjane nasuprac'. VJaLІKІ BRAT GLJaDZІC' NA CJaBE, paўtaraў nadpіs, і cjomnyja vochy z plakata pranіklіva gljadzelі na Ўіnstana. Na vulіcy ўnіze vecer shkumataў jashcheh adzіn plakat z abarvanym razhkom, na іm to adkryvalasja, to znoў zakryvalasja adzіnae slova: ANGSOC. Udalechynі pakazaўsja vertaljot. Jon ucіsnuўsja ў shchylіnu zavulka, pavіseў khvіlіnku ў pavetry, nіby sіnjaja mjasnaja mukha, paslja rvanuўsja ў neba і znіk. Gehta byў palіcehjjskі patrul', jakі zazіraў u vokny. Ale patrul' byў ne strashny. Adzіna strashnaja byla Palіcyja Dumak.

Golas z tehlegljada ўsjo neshta balbataў pra chygun і pra peravykananne Dzevjataga Trokhgadovaga Plana. Tehlegljad pracavaў adnachasna na peradachu і na pryjom. Jon uloўlіvaў use gukі, shto іshlі ad Ўіnstana, akramja, khіba shto, cіkhaga shehptu. Bol'sh tago, pakul' Ўіnstan byў u polі zroku ehkrana, jon mog byc' ubachany gehtaksama dobra, jak і pachuty. Vjadoma zh, bylo nemagchyma davedacca, cі ў gehty momant za taboju sochac'. Jak chasta і pavodle jakoga grafіku Palіcyja Dumak ukljuchalasja ў chyjjscі іndyvіdual'ny kanal — mozhna bylo tol'kі zdagadvacca. Magchyma navat, jana sachyla za ўsіmі besperapynna. Ale, u kozhnym raze, jana magla ўkljuchacca ў vash kanal, kalі tol'kі khacela. Adnak trehba bylo nejak zhyc', і nejak zhylі, і zvychka rabіlasja іnstynktam, kalі ty vedaў, shto kozhnae tvajo slova budze pachutae, kozhny tvojj rukh, kalі tol'kі ne ў cemry, budze zaўvazhany.

Ўіnstan stajaў spіnajj da tehlegljada. Khoc' jon і vedaў, shto spіna taksama mozha zdradzіc', tak usjo zh bylo spakajjnejj. Za nejjkі kіlametr belajj gramadzіnajj nad zmrochnym krajavіdam uzdymalasja Mіnіstehrstva Praўdy, dze jon pracavaў. Vos' Londan, padumaў jon z njajasnajj agіdajj, Londan, galoўny gorad Uzljotna-pasadachnajj palasy No.1, trehcjajj pavodle kol'kascі nasel'nіctva pravіncyі Akіjanіі. Jon pasprabavaў vycіsnuc' z pamjacі khoc' jakіja ўspamіny dzjacіnstva, kab paraўnac', cі zaўsjody Londan byў takі samy, jak cjaper. Cі zaўsjody іsnavalі gehtyja doўgіja praspekty razvalenykh damoў dzevjatnaccataga stagoddzja, padpertyja behl'kamі sceny, kardon u voknakh zamest shybaў, krytyja pakarabachanajj bljakhajj, strukhlelyja і pakhіlenyja ў roznyja bakі sadovyja agarodzhy? Cі zaўsjody іsnavalі bambardavanyja pazіcyі, dze ў pavetry staіc' pyl ad tynku, a na zavalakh druzu bujae skrypen'? Cі іsnavalі tyja pljacy, dze bomby vyzvalіlі troshkі prastory і dze pavyrastala bezlіch brudnykh draўljanykh budanoў, padobnykh da kurnіkaў? Ale nіchoga ne prygadvalasja: u Ўіnstana ne zastalosja ad dzjacіnstva nіchoga, akramja nekatorykh bjazladnykh, jarkіkh karcіn.

Mіnіstehrstva Praўdy — Mіnpraў na navamoўі(1) — urazhvala svajojj admetnascju sjarod navakol'nykh budynkaў.

Gehta byla velіzarnaja pіramіda sa sljapucha-belaga betonu. Jana gruvascіlasja na trysta metraў u vyshynju. Navat z akna svajojj kvatehry Ўіnstan mog prachytac' na fasadze nadpіs — try galoўnyja partyjjnyja lozungі:

VAJjNA JoSC' MІR
SVABODA JoSC' RABSTVA
NJaVEDANNE JoSC' SІLA

U budynku Mіnіstehrstva Praўdy, pavodle chutak, bylo bol'sh za try tysjachy pakojaў u nadzemnykh paverkhakh і adpavednyja adgalіnavannі ў padzem'і. U roznykh kancakh Londana bylo jashcheh try budynkі takіkh samykh pameraў і vygljadu. Jany nastol'kі panavalі nad usjoju navakol'naju arkhіtehkturajj, shto z dakhu damovaga bloka «Peramoga» mozhna bylo ўbachyc' use chatyry budynkі adnachasna. U іkh mjascіlіsja chatyry Mіnіstehrstvy, shto dzjalіlі pamіzh saboju ўsju ўradavuju ўladu. Mіnіstehrstva Praўdy zajjmalasja іnfarmacyjajj, zabavamі, adukacyjajj і mastactvam. Mіnіstehrstva Mіru zajjmalasja vajjnojj. Mіnіstehrstva Ljubovі sachyla za vykanannem zakonaў і zakhavannem paradku. Mіnіstehrstva Dastatku adkazvala za ehkanomіku. Na navamoўі jany nazyvalіsja: Mіnpraў, Mіnmіr, Mіnljub і Mіndast.

Najjstrashnejjshae z іkh bylo Mіnіstehrstva Ljubovі. U budynku ne bylo nіvodnaga akna. Ўіnstan nіkolі tudy ne zakhodzіў і navat nіkolі ne padykhodzіў da jago blіzhehjj za paўkіlametra. Gehta bylo mesca, prakhod kudy byў zakryty, kalі tol'kі ne z afіcyjjnaju spravajj. Kab tudy trapіc', trehba bylo prajjscі praz zablytanyja labіrynty kaljuchaga drotu, staljovyja dzvery, pramіnuc' zamaskavanyja kuljamjotnyja gnjozdy. Pa vulіcakh, shto vjalі da Mіnіstehrstva, khadzіlі vartavyja ў chornykh mundzіrakh z njaljudskіmі tvaramі, z kіjamі ў rukakh.

Ўіnstan rehzka pavjarnuўsja. Jon udaў na tvary spakojjny aptymіzm — tak bylo nadzejjnejj, kalі staіsh tvaram da tehlegljada, — і prajjshoў praz uves' pakojj u nevjalіchkuju kukhnju. Pajjshoўshy tak rana z Mіnіstehrstva, jon akhvjaravaў svaіm abedam u staloўcy, khoc' vedaў, shto na kukhnі ne znojjdze nіchoga, aproch akrajjchyka chornaga khleba, pakіnutaga na zaўtrashnjae snjadanne. Jon uzjaў z palіcy butehl'ku z prazrystajj vadkascju. Na belajj nalepcy stajaў nadpіs: DZhYN PERAMOGA. Ad vadkascі patykhala aleіstym smurodam, agіdnym, jak pakh kіtajjskajj rysavajj garehlkі. Ўіnstan nalіў amal' poўny kubak, nabraўsja dukhu, jak perad udaram, і prakaўtnuў dzhyn, nіby nejjkі lek.

Umomant tvar jago pachyrvaneў, u vachakh zablіshchalі sljozy. Pіtvo bylo mocnae, jak azotnaja kіslata, і, jak glynesh, zdavalasja, shto nekhta vycjaў cjabe pa patylіcy gumovym kіem. Praz khvіlіnu, adnak, pjakotka ў straўnіku sunjalasja, і svet zrabіўsja vesjalejjshy. Jon vycjagnuў cygarehtu sa skamechanaga pachka z nadpіsam CYGAREhTY PERAMOGA, ale, praz neascjarozhnasc', uzjaў jae starchma, і tytun' vysypaўsja na padlogu. Z nastupnajj cygarehtajj jamu pashehncіla bolejj. Jon vjarnuўsja ў pakojj і seў za malen'kі stolіk zleva ad tehlegljada. Seўshy, dastaў z shufljady asadku z pjarom, charnіla, chysty toўsty tom іn-kvarta z marmurovaju vokladkajj і chyrvonaju spіnkajj.

Tehlegljad u pakoі byў chamus'cі ўstaljavany ў njazvyklym mescy. Zamest tago kab byc', jak gehta zdavalasja b narmal'nym, u dal'njajj scjane, adkul' jon akhapljaў by zrokam і slykham uves' pakojj, jon mjascіўsja ў daўzhehjjshajj scjane, nasuprac' akna. Zboku, tam, dze cjaper sjadzeў Ўіnstan, byla neglybokaja nіsha, jakaja, vіdac', planavalasja pad knіzhnyja palіcy. Usunuўshysja jak maga dalejj u gehtuju nіshu, Ўіnstan mog zastavacca pa-za dasjagal'nascju tehlegljada. Jago mozhna bylo pachuc', ale pakul' jon tak sjadzeў, jon byў njabachny. Gehtyja asablіvascі pakoja taksama nejjkіm chynam prychynіlіsja da naradzhehnnja іdehі, jakuju jon zbіraўsja zaraz azhyccjavіc'.

Ale іdehja gehtaja byla vyklіkana jashcheh jj іsnavannem al'boma, jakі jon dastaў z shufljady. Gehta byla nadzvychajj prygozhaja knіga. Gladkaja, іl'snjanaja papera, trokhі pazhoўklaja ad chasu, byla nezvychajjnae jakascі, takoe ne vyrabljalі ўzho gadoў sorak. Ўіnstan, adnak, merkavaў, shto knіga gehtaja znachna starehjjshaja. Adnago dnja, prakhodzjachy starym brudnym kvartalam (jon uzho ne pamjataў, dze dakladna gehta bylo), jon ubachyў gehtuju knіgu ў vіtryne zanjadbanajj antykvarnajj kramy, і jago akhapіla neadol'nae zhadanne jae zajjmec'. Sjabram Partyі ne dazvaljalasja zakhodzіc' u prostyja kramy (gehta nazyvalasja «kupljac' na vol'nym rynku»), ale pravіla gehtae stroga ne vykonvalasja, bo bylі rehchy, jak, napryklad, matuzkі da charavіkaў, ljozy, jakіja nemagchyma bylo zdabyc' іnaksh. Ўіnstan kіnuў paspeshlіvy pozіrk u adzіn і drugі bok vulіcy, paslja khucen'ka ўvajjshoў u kramu і kupіў gehty toўsty al'bom za dva z palovajj daljary. Tady jon jashcheh ne vedaў, shto budze z іm rabіc'. Nіby nekaga saromejuchysja, jon skhavaў jago ў partfel' і prynjos dadomu. Al'bom, navat chysty, byў uzho sam pa sabe rehchchu, nebjaspechnajj dlja zakhavannja.

Pachac' dzjonnіk — vos' shto jon zbіraўsja cjaper zrabіc'. Gehta ne bylo nezakonna (nіchoga ne bylo nezakonna, bo nіjakіkh zakonaў uzho ne іsnavala), ale kalі b pra gehta nekhta davedaўsja, Ўіnstana, bez sumnennja, chakala b smerc' abo, prynamsі, dvaccac' pjac' gadoў lagera prymusovajj pracy. Jon ustavіў staljovae pjaro ў asadku і namachyў jago jazykom. Pjaro bylo starasveckaju pryladajj, іm uzho rehdka karystalіsja, navat kab pastavіc' podpіs. Pataemna, z vjalіkіmі cjazhkascjamі jon nabyў adno pjaro, bo adchuvaў, shto gehtaja cudoўnaja gladkaja papera zaslugoўvae na toe, kab na jojj pіsala sapraўdnae pjaro, a ne krehmzaў nejjkі charnakrehs. Praўda, jon uzho daўno advyk pіsac' rukojj; za vykljuchehnnem zusіm karotkіkh natatak, jon zvychajjna dyktavaў usjo na movapіs, ale zh cjaper, vjadoma, pra gehta ne maglo byc' і gavorkі. Jon abmaknuў pjaro ў charnіla і na khvіlіnku zadumaўsja. Pa spіne prabeglі dryzhykі. Pershaja ryska na papery byla advazhnym uchynkam. Jon vyveў malen'kіmі njazgrabnymі lіtaramі:

4 krasavіka 1984

Jon adkhіlіўsja na bіl'ca krehsla. Pachuccjo poўnajj bjazdarnascі agarnula jago. Pa-pershae, jon zusіm ne byў pehўny, shto cjaper sapraўdy byў 1984 god. Ale musіla byc' neshta blіzkae da gehtaga, bo jon z pehўnascju vedaў, shto jamu samomu tryccac' dzevjac' gadoў, a naradzіўsja jon u 1944 abo 1945 godze. І ўsjo zh cjaper bylo nemagchyma vyznachyc' datu z dakladnascju da adnago cі dvukh gadoў.

Dzelja kago jon pіsha gehty dzjonnіk, raptam uznіkla ў galave pytanne. Dzelja buduchynі, dzelja nashchadkaў. Jago dumkі krucіlіsja jashcheh nejjkuju khvіlіnu vakol gehtae njapehўnae daty na pershajj staroncy і raptam natknulіsja na navamoўnae slova dvukhdumstva. І jon upershynju adchuў usju znachnasc' svajjgo nameru. Jak mozhna znosіcca z buduchynjajj? Pavodle jae sutnascі, gehta nemagchyma. Kalі b buduchynja byla padobnaja da suchasnascі, dyk tady b jana ne stala jago slukhac'; kalі zh buduchynja — neshta zusіm іnshae, dyk tady jago cjaperashnjae zamjashanne ne mae nіjakaga sehnsu.

Nejjkі chas jon sjadzeў, achmurehla ўtaropіўshy vochy ў paperu. Tehlegljad transljavaў grymlіvuju vajjskovuju muzyku. Dzіўna, ale Ўіnstanu zdavalasja, shto jon ne tol'kі stracіў zdol'nasc' vykazvacca, ale zabyўsja navat na toe, pra shto zbіraўsja skazac'. Tydnjamі rykhtavaўsja jon da gehtaga, і nіkolі jamu ne prykhodzіla ў galavu, shto ў gehty momant adnae tol'kі advagі budze nedastatkova. Samo pіsanne ranejj ne zdavalasja cjazhkіm. Jamu zastavalasja tol'kі zapіsac' na papery bjaskoncy ўnutrany manalog, shto gadamі guchaў u jago ў galave. Ale cjaper zmoўk і tojj manalog. Da tago zh Ўіnstan adchuў njascerpny sverb u naze, ale ne navazhyўsja dakranucca, kab ne zasvjarbela jashcheh bolejj. Mіnalі sekundy. Jon adchuvaў adno nekranutuju bel' arkusha, shto ljazhaў perad іm, sverb u naze, grymlіvuju muzyku і ljogkuju mljavasc' ad vypіtaga dzhynu.

Raptam jon spakhapіўsja і pachaў paspeshlіva pіsac', navat ne ўsvedamljajuchy dakladna, shto jon pіsha. Jago drobny dzіcjachy pochyrk radok za radkom pakryvaў arkush. Khutka jon perastaў zvazhac' na pachatkovyja vjalіkіja lіtary, a paslja і na znakі prypynku:

4 krasavіka 1984. Uchora vechar u kіno. Adny vaennyja fіl'my. Adzіn vel'mі dobry pra karabel' z ucekachamі, bambavany nedze ў Mіzhzemnym mory. Usіm vel'mі spadabalіsja kadry pra toўstaga muzhchynu, za jakіm ljacіc' vertaljot, spachatku jon valtuzіcca ў vadze. jak begemot, paslja jago vіdac' praz aptychny prycehl vertaljota, tady jon raptam uves' u dzіrkakh, і mora robіcca ruzhovae, і jon tone tak khutka, byccam vada nabralasja praz dzіrkі. Gledachy raўlі ad smekhu, kalі jon іshoў na dno. Paslja pakazvalі rataval'ny karabel' poўny dzjacejj і nad іm vertaljot, zhanchyna sjarehdnjaga veku, napehўna zhydoўka, sjadzіc' z khlopchykam gadoў trokh na nose karablja. Khlopchyk krychyc' ad strakhu і khavae galavu na grudzjakh u zhanchyny, a zhanchyna zakryla jago rukamі і sucjashae jago khoc' jana і sama kalocіcca ad strakhu khavala jak magla byccam veryla shto jae rukі moguc' zakryc' ad kul'. tady vertaljot skіnuў bombu 20 kg strashny vybukh і ўves' karabel' razljataecca jak kuchka zapalak. tady bylі jashcheh vydatnyja kadry z dzіcjachajj rukojj shto ljacela ўgoru ўgoru ўgoru ўsjo vyshehjj і vyshehjj u pavetra napehўna vertalet z kamerajj u kabіne ljaceў za jojj і bylo shmat vopleskaў z partyjjnykh lozhaў ale adna zhanchyna ўnіze dze sjadzjac' proly ўznjala gvalt і pachala krychac' shto gehtkae nel'ga pakazvac' dzecjam gehtkae dzecі ne pavіnny bachyc' pakul' palіcyja ne vykіnula jae vonkі ja ne dumaju shto z jojj neshta asablіvae zdarylasja nіkhto ne zvazhae na toe shto kazhuc' proly typovaja prolaўskaja rehakcyja jany nіkolі...

Ўіnstan spynіўsja, bo ў jago zdrancvelі pal'cy. Jon ne vedaў, shto prymushala jago vylіvac' z sjabe gehty bjazladny patok sloў. Ale dzіўnym bylo toe, shto, pakul' jon gehta rabіў, u jago ў galave prasvjatlіўsja zusіm іnshy ўspamіn, dy tak vyrazna, shto jon amal' byў zdol'ny jago zapіsac'. Cjaper jon zrazumeў, shto jakraz toe drugoe zdarehnne bylo prychynajj jago raptoўnaga vjartannja dadomu і nameru pachac' pіsac' dzjonnіk sjonnja.

Gehta adbylosja tago samaga dnja ranіcajj u Mіnіstehrstve, kalі ўvogule mozhna skazac' «adbylosja» pra neshta njajasnae, njaўloўnae, neakrehslenae.

Bylo amal' adzіnaccac' nul'-nul', і ў addzel dakumentacyі, dze pracavaў Ўіnstan, vyneslі krehsly z kabіnetaў і pastavіlі іkh pasjarod zaly nasuprac' vjalіkaga tehlegljada, bo pavіnna byla pachacca Dvukhkhvіlіnka Njanavіscі. Ўіnstan jakraz sjadaў na svajo mesca ў adnym z sjarehdnіkh radoў, kalі ў zalu nechakana ўvajjshlі dzve asoby. Jon vedaў іkh z tvaru, ale nіkolі ne abmjanjaўsja z іmі anі slovam. Adna z іkh byla dzjaўchyna, jakuju jon chasta sustrakaў u kalіdorakh. Jon ne vedaў jae іmja, vedaў tol'kі, shto pracavala jana ў addzele mastackajj lіtaratury. Jon bachyў nekal'kі razoў, jak jana nesla gaechnyja kljuchy, rukі jae bylі ў mashynnajj zmazcy — napehўna, jana vykonvala nejjkіja tehkhnіchnyja funkcyі pry adnym z ramanapіsal'nykh varshtataў. Gehta byla nakhabnaja z vygljadu dzjaўchyna gadoў dvaccacі sjamі, z gustymі chornymі valasamі, rabacіnіstym tvaram і khutkіmі prugkіmі rukhamі. Chasam vuzkі chyrvony pas — admetny znak Antyseksual'naga Sajuza Moladzі — byў abvjazany vakol talіі paverkh kambіnezona dastatkova tuga, kab padkrehslіc' akruglasc' jae kluboў. Ўіnstan ne mog jae cjarpec' z tago momantu, jak pershy raz jae ўbachyў. І jon vedaў chamu. Z-za dukhu sportpljacoўkі, khalodnykh kupal'njaў, kalektyўnykh vandrovak і agul'najj chyscіnі perakanannjaў, jakіm ad jae padykhala. Zhanchyny, asablіva maladyja, — gehta zaўsjody slepa addanyja prykhіl'nіkі Partyі, bjazdumnyja paўtaral'nіkі lozungaў, dobraakhvotnyja shpіjony, vyvіzhoўshchykі njadobranadzejjnascі. Ale gehtaja dzjaўchyna zdavalasja jamu jashcheh bol'sh nebjaspechnajj za іnshykh. Adnojjchy jany razmіnulіsja ў kalіdory, і jana pracjala jago pozіrkam, nіby sverdlam, і na іmgnenne jon adchuў pjakel'ny zhakh. Jon navat padumaў, shto jana magla byc' agentam Palіcyі Dumak, shto, adnak, bylo nepraўdapadobna. Adnak, kalі jana byla nedze pablіzu, jon adchuvaў nejjkuju dzіўnuju tryvogu, u jakojj adnachasna mjashalіsja strakh і varozhasc'.

Drugojj asobajj byў muzhchyna, jakі zvaўsja O'Braehn, sjabra Ўnutranajj Partyі, jakі zajjmaў takuju vazhnuju і tajamnіchuju pasadu, shto Ўіnstan meў pra jae tol'kі samae pryblіznae ўjaўlenne. Supracoўnіkі, shto stajalі kalja krehslaў, sucіkhlі, ubachyўshy, jak da іkh nablіzhaecca nekhta ў chornym kambіnezone sjabry Ўnutranajj Partyі. O'Braehn byў vysokі, grubavaty z vygljadu muzhchyna z toўstajj shyjajj і prostym, poўnym gumaru tvaram. Njagledzjachy na nesamavіtuju zneshnasc', u jago pastave byla nejjkaja dalіkatnasc'. Jon umeў nejak asablіva padpraўljac' akuljary na nose, і gehty jagony rukh nejak dzіўna abjazzbrojjvaў, vyklіkaў prykhіl'nasc'. Gehty rukh nagadvaў — kalі ўvogule nekhta jashcheh mog dumac' takіmі katehgoryjamі — arystakrata vasemnaccataga stagoddzja, jakі prapanue svajjmu razmoўcu tabakerku. Za dvanaccac' gadoў Ўіnstan bachyў O'Braehna razoў dvanaccac'. Jon adchuvaў da jago shchyruju prykhіl'nasc', і ne tol'kі tamu, shto jago vabіla neadpavednasc' arystakratychnykh maner O'Braehna jagonajj zneshnascі baksjora-chehmpіjona. Prykhіl'nasc' gehtaja gruntavalasja na zatoenajj u glybіnі dushy very — cі, mozha, tol'kі spadzjavannі, — shto palіtychnaja dobranadzejjnasc' O'Braehna ne byla bjazmezhnaja. Neshta ў jagonym tvary neadol'na navodzіla na gehtuju dumku. І ўsjo zh gehtae «neshta» bylo khutchehjj adznakajj іntehlіgentnascі, a ne nedakhopu dobranadzejjnascі. Va ўsjaljakіm raze, jon byў padobny da chalaveka, z jakіm mozhna bylo b zagavaryc', kalі b nadarylasja skhavacca ad tehlegljada і zastacca z іm sam-nasam. Ўіnstan nіkolі ne sprabavaў spraўdzіc' svae zdagadkі na praktycy, dyjj gehta bylo nemagchyma. U gehtuju khvіlіnu O'Braehn pagljadzeў na ruchny gadzіnnіk, ubachyў, shto bylo ўzho amal' adzіnaccac' nul'-nul', і, napehўna, vyrashyў zastacca ў addzele dakumentacyі, pakul' ne skonchycca Dvukhkhvіlіnka Njanavіscі. Jon seў u tym samym radze, shto і Ўіnstan, za dva krehsly ad jago. Pamіzh іmі sjadzela malen'kaja zhanchyna z valasamі pjasochnaga koleru, shto pracavala ў susednіm z Ўіnstanam kabіnece. Dzjaўchyna z chornymі valasamі sela jakraz za spіnajj.

U nastupnuju khvіlіnu z tehlegljada, shto stajaў u kancy zaly, pachuўsja gіdkі skrygatlіvy golas, byccam pachaў pracavac' vjalіzny njazmazany mekhanіzm. Ad gehtykh gukaў vyvarochvala nutro і valasy ўstavalі dybaram. Dvukhkhvіlіnka Njanavіscі pachalasja.

Na ehkrane, jak zvychajjna, z'javіўsja tvar Voraga Naroda Ehmanuіla Gol'dshtehjjna. Sjam-tam sjarod gledachoў pachuўsja svіst. Malen'kaja zhanchyna pobach zavіshchala ad strakhu і agіdy. Gol'dshtehjjn byў rehnegat і adstupnіk, jakі kalіs'cі, vel'mі daўno (jak daўno — nіkhto ўzho dakladna ne pamjataў), byў adnym z kіraўnіkoў Partyі і stajaў ledz' ne na adnym uzroўnі z Vjalіkіm Bratam, ale paslja ўcjagnuўsja ў kontrrehvaljucyjjnuju dzejjnasc', byў zasudzhany na smerc' і znіk pry tajamnіchykh abstavіnakh. Zmest Dvukhkhvіlіnak Njanavіscі mjanjaўsja z dnja na dzen', ale ne bylo nіvodnajj, dze b Gol'dshtehjjn ne vystupaў u galoўnajj rolі. Jon byў galoўny zdradnіk і galoўny spaganshchyk chyscіnі Partyі. Use nastupnyja antypartyjjnyja zlachynstvy, use zdrady, akty sabatazhu, іnshadumstvy, adkhіlennі ad partyjjnajj lіnіі melі pachatkam jago fal'shyvae vuchehnne. Jon jashcheh nedze zhyў і stroіў svae padkopy — mozha, nedze za akіjanam, pad akhovajj svaіkh shchodrykh zamezhnykh gaspadaroў, cі, mozha navat, kalі veryc' chutkam, nedze ў dobrym skhovіshchy ў samojj Akіjanіі.

Ўіnstanu zanjalo dukh. Zaўsjody, kalі jon bachyў Gol'dshtehjjnaў tvar, jago apanoўvalі supjarehchlіvyja pachuccі. Gehta byў khudy zhydoўskі tvar z gustoju kapojj kucharavykh sіvykh valasoў і kazlіnajj barodkajj — razumny і chamus'cі trokhі agіdny tvar. Doўgі tonkі nos, na kancy jakoga vіselі akuljary, dadavaў tvaru starehchascі. Tvar byў padobny da avechae mordy, neshta avechae bylo і ў golase. Gol'dshtehjjn vystupaў sa svaіmі zvychajjnymі zlosnymі napadamі na vuchehnne Partyі, takіmі nedarehchnymі і bjazgluzdymі, shto іkh marnasc' zrazumela b navat dzіcja. І, adnak, jany bylі dastatkova praўdapadobnyja, kab abudzіc' tryvogu, shto jany moguc' zvescі z dobraga shljakhu trokhі menejj perakananykh ljudzejj. Jon zneslaўljaў Vjalіkaga Brata, asudzhaў dyktaturu Partyі, patrabavaў neadkladnaga zakljuchehnnja mіru z Ehўrazіjajj, vystupaў za svabodu slova, svabodu druku, svabodu skhodaў, svabodu dumak, іstehrychna krychaў, shto Rehvaljucyі zdradzіlі — pramova byla paspeshlіvaja, shmatsloўnaja, nіby parodyja na zvychajjny styl' partyjjnykh pramoўcaў, u jojj bylі navat nekatoryja slovy z navamoўja і navat bolejj navamoўnykh sloў, chym zvychajjna ўzhyvae ljuby sjabra Partyі. І ўves' gehty chas, kab nі ў koga ne ўznіkla nі kalіva sumnennja ў tym, shto ў sapraўdnascі khavalasja za agіdnymі vysloўjamі Gol'dshtehjjna, za jago spіnajj na ehkrane tehlegljada prakhodzіlі marsham bjaskoncyja kalony ehўrazіjjskaga vojjska, bjaskoncyja shehragі duzhykh z vygljadu ljudzejj z bezvyraznymі azіjackіmі tvaramі. Jany nablіzhalіsja da gledachoў, rasplyvalіsja ў ehkrane, sastupajuchy mesca іnshym. Adnastajjny rytmіchny grukat saldackіkh botaў stvaraў gukavy fon, praz jakі prabіvalasja avechae markatanne Gol'dshtehjjna.

Ne prajjshlo і paўkhvіlіny pragramy Njanavіscі, jak z glotak palovy ljudzejj, sabranykh u zale, vyrvaўsja neўtajjmavany kryk gnevu. Samazadavolenaga avechaga tvaru na ehkrane і pagrozlіvajj magutnascі ehўrazіjjskaga vojjska bylo navat bolejj chym dastatkova: adzіn tol'kі vygljad Gol'dshtehjjna, adna dumka pra jago mіzhvolі sparadzhalі strakh і ljutasc'. Jon byў bol'sh tryvaly ab'ekt njanavіscі, chym Ehўrazіja abo Ўskhodazіja, bo kalі Akіjanіja vajavala z adnojj dzjarzhavajj, dyk zvychajjna z drugojj jana zastavalasja ў stane mіru. Dzіўnym bylo, adnak, toe, shto, njagledzjachy na ўseagul'nuju njanavіsc' і pagardu, njagledzjachy na toe, shto kozhnaga dnja tysjachu razoў z trybun, z tehlegljada, u gazetakh, u knіgakh іdehі Gol'dshtehjjna praklіnalіsja, abvjargalіsja, vysmejjvalіsja, pakazvalіsja perad gramadstvam jak njavartaja bjazgluzdzіca, — njagledzjachy na ўsjo gehta, zdavalasja, shto ўplyў Gol'dshtehjjna nіkolі ne menshaў. Usjo novyja і novyja akhvjary chakalі, kab paddacca jagonajj spakuse. Ne prakhodzіla nіvodnaga dnja, kab Palіcyja Dumak ne vykryvala shpіjonaў і sabatazhnіkaў, shto dzejjnіchalі pavodle jagonykh zagadaў. Jon byў galoўnym kіraўnіkom vjalіkajj pryvіdnajj armіі, shyrokajj setkі padzemnіkaў-zmoўnіkaў, shto melі za mehtu skіnuc' urad. Kazalі, shto gehtaja arganіzacyja zavecca Bratehrstva. Khadzіlі taksama pagaloskі ab nejjkajj zhakhlіvajj knіze, dze bylі sabranyja ўse abludnyja tehoryі, aўtaram jakіkh byў Gol'dshtehjjn. Knіga gehtaja sjam-tam pataemna khadzіla pa rukakh і ne mela nazovu. Kalі pra jae іshla gavorka, dyk kazalі prosta knіga. Ale pra ўsjo gehta mozhna bylo davedacca tol'kі z njapehўnykh chutak. Zvychajjnyja sjabry Partyі staralіsja, kalі gehta bylo magchyma, ne zgadvac' u razmovakh nі Bratehrstva, nі knіgі.

Na drugojj khvіlіne Njanavіsc' perajjshla ў shalenstva. Ljudzі padskokvalі z mescaў і dzіka krychalі, kab zaglushyc' durmanlіvae behkanne, shto guchala z ehkrana. Malen'kaja zhanchyna pobach pachyrvanela і khapala rotam pavetra, jak vykіnutaja na berag rybіna. Navat cjazhkі tvar O'Braehna zmjanіў koler. Jon sjadzeў prosta, nіby kіjj praglynuўshy, і jago vazhkae agruddze nadzіmalasja і dryzhala, byccam jon zmagaўsja z naval'najj khvaljajj. Charnjavaja dzjaўchyna, shto sjadzela za Ўіnstanam, krychala: «Svіnnja! Svіnnja! Svіnnja!» Raptam jana skhapіla cjazhkі Sloўnіk navamoўja і shpurnula jago ў ehkran. Jon trapіў Gol'dshtehjjnu ў nos і adskochyў. Golas njaўmol'na guchaў dalejj. U momant prasvjatlennja Ўіnstan zaўvazhyў, shto jon krychyc' razam z usіmі і raz'jushana malocіc' pa bіl'cy krehsla. Samae zhakhlіvae va ўsіm gehtym bylo ne toe, shto trehba bylo saўdzel'nіchac', a, naadvarot, toe, shto ne saўdzel'nіchac' bylo nemagchyma. Praz paўkhvіlіny ўzho ne trehba bylo prykіdvacca. Zhakhlіvae achmurehnne ad strakhu і pragі pomsty, zhadanne zabіvac', katavac', trushchyc' molatam galovy pracjalo, nіby ehlektrychny tok, usіkh gledachoў, peratvaryўshy іkh mіmavolі ў raz'jushanykh var'jataў. Ale shalenstva, jakoe akhapіla gledachoў, bylo pachuccjom abstraktnym, njapehўnym, jago mozhna bylo peravescі z adnago ab'ekta na drugі, jak pramen' prazhehktara. Tak, na nejjkі momant Ўіnstan adchuў, shto jago njanavіsc' nakіravana zusіm ne na Gol'dshtehjjna, a na Vjalіkaga Brata, Partyju і Palіcyju Dumak. Gehtkіmі khvіlіnamі jon іmknuўsja sehrcam da samotnaga erehtyka, addavanaga zdzeku і glumu na ehkrane, adzіnaga akhoўnіka praўdy і zdarovaga rozumu ў svece khlusnі. Adnak praz khvіlіnu Ўіnstan usjojj dushoju byў uzho z ljudz'mі, shto sjadzelі navokal, і ўsjo, shto kazalasja pra Gol'dshtehjjna, zdavalasja jamu slushnym. І tady pataemnaja agіda da Vjalіkaga Brata sastupala mesca garachajj ljubovі. Vjalіkі Brat, neperamozhny і bjasstrashny abaronca Radzіmy, uzvyshaўsja neadol'najj skaloju perad azіjackіmі ordamі. Gol'dshtehjjn, njagledzjachy na adluchanasc', na bjassіl'nasc' і na sumnenne nakont fakta jago іsnavannja, byў padobny da zlavesnaga charaўnіka, shto zdol'ny ўladajj svajjgo golasu razburyc' asnovy cyvіlіzacyі.

Chasamі mozhna bylo napruzhannem volі skіravac' svaju njanavіsc' na tojj abo іnshy ab'ekt. Z namagannem, roўnym tamu, z jakіm u zhakhlіvym sne adryvaesh galavu ad padushkі, Ўіnstanu raptam udalosja peranescі njanavіsc' z tvaru, shto byў na ehkrane, na chornavalosuju dzjaўchynu, jakaja sjadzela ў jago za spіnajj. Perad jago vachyma paўstalі zhyvyja і jaskravyja vobrazy. Jon zbіvae jae naўmor gumovym kіem. Jon pryvjazvae jae goluju da slupa і dzіravіc' jae strehlamі, jak svjatoga Sebastyjana. Jon gvalcіc' jae і ў momant abljagchehnnja perarazae jojj gorla. І jon zrazumeў lepsh, chym nekalі ranejj, chamu menavіta jon jae nenavіdzeў. Jon nenavіdzeў jae, bo jana byla maladaja, prygozhaja і bjaspolaja, bo khaceў z jojj peraspac', ale ne mog і ne zmog by nіkolі, bo vakol jae tonkajj gnutkajj talіі, jakuju tak і khacelasja abnjac', byў abvjazany agіdny chyrvony pas — vajaўnіchy sіmval cnatlіvascі.

Njanavіsc' dasjagnula najjvyshehjjshajj stupenі. Golas Gol'dshtehjjna zmjanіўsja sapraўdnym avechym behkatam, і na nejjkі momant sam Gol'dshtehjjn peratvaryўsja ў avechku. Paslja avechka nezaўvazhna zmjanіlasja na postac' ehўrazіjjskaga saldata, duzhaga і strashnaga, z aўtamatam u rukakh, jon stupіў naperad і, zdalosja, vyjjshaў z ehkrana, tak, shto kol'kі chalavek u pershym radze adkіnulasja nazad. Ale ў nastupnae іmgnenne zala azvalasja glybokіm uzdykham paljogkі, bo varozhy tvar na ehkrane rastaў, a zamest jago z'javіlasja chornavalosae і charnavusae ablіchcha Vjalіkaga Brata, poўnae sіly і zagadkavaga spakoju і takoe vjalіkae, shto zanjalo amal' uves' ehkran. Nіkhto ne chuў, shto kazaў Vjalіkі Brat. Gehta bylі nejjkіja prostyja slovy dlja ўznjaccja dukhu, jakіja zvychajjna kazha kamandzіr pad chas cjazhkaga boju. Іkh nel'ga bylo razabrac', ale ўzho toe, shto jany pramaўljalіsja, supakojjvala і vjartala veru ў svae sіly. Tady tvar Vjalіkaga Brata znіk, і zamest jago na ehkrane z'javіlіsja napіsanyja vjalіkіmі lіtaramі try partyjjnyja lozungі:

VAJjNA JoSC' MІR
SVABODA JoSC' RABSTVA
NJaVEDANNE JoSC' SІLA

Ale zdavalasja, shto tvar Vjalіkaga Brata jashcheh zastavaўsja nekal'kі sekund na ehkrane, byccam vyjava adbіlasja ўvachchu tak mocna, shto znіkla ne adrazu. Malen'kaja zhanchyna z pjasochnymі valasamі kіnulasja da tehlegljada. Drygotkіmі vusnamі jana prashaptala neshta nakshtalt «O Zbavіcel'!» і vycjagnula rukі da ehkrana. Paslja jana zakryla tvar rukamі. Bylo padobna, shto jana malіlasja.

І tady ўse prysutnyja zacjagnulі glybokі, pavol'ny і rytmіchny speў: «Veh-Beh!.. Veh-Beh!.. Veh-Beh!..» — jashcheh і jashcheh, vel'mі pavol'na, z doўgajj paўzajj pamіzh «Veh» і «Beh». Gehta byў cjazhkі і guchny shehpt, nevymoўna dzіkі, za іm chuўsja shorgat bosykh nog і poshchak tamtamaў. Speў cjagnuўsja, mozha, paўkhvіlіny. Gehtaja melodyja chulasja chasta, kalі vyryvalіsja na volju neўtrymanyja pachuccі. U nejjkіm rodze gehta bylo nechym nakshtalt gіmna mudrascі і velіchy Vjalіkaga Brata, ale jashcheh khutchehjj gehta byў akt samagіpnozu, samazgodnae zatlumlenne svjadomascі nachehpnym rytmam. U Ўіnstana ad spevu pakhaladzela ў zhyvace. Pad chas Dvukhkhvіlіnkі Njanavіscі jon ne mog paўstrymacca ad udzelu ў agul'nym shalenstve, ale gehty njaljudskі speў «Veh-Beh!.. Veh-Beh!..» zaўsjody poўnіў jago dzіkіm strakham. Vjadoma zh, jon spjavaў razam z usіmі. Іnaksh bylo nemagchyma. Prykhoўvac' pachuccі, apanoўvac' svae rukhі, pavodzіc' sjabe tak, jak іnshyja, — usjo gehta rabіlasja іnstynktyўna. Ale na pracjagu nejjkajj pary іmgnennjaў jago vochy maglі jago vydac'. Jakraz u gehty momant adbylosja shtos'cі vel'mі vazhnae — kalі jano ўvogule adbylosja.

Jago pozіrk na momant sustrehўsja z pozіrkam O'Braehna. O'Braehn ustaў. Jon pryўznjaў akuljary і kharaktehrnym rukham padpravіў іkh na nose. Ale na nejjkae іmgnenne іkh vochy sustrehlіsja, і ў gehty adcіnak chasu Ўіnstan adchuў — amal' z absaljutnaju pehўnascju, — shto O'Braehn dumaў gehtaksama, jak і jon. Adbylasja peradacha dumak. Byccam іkh dushy raschynіlіsja і dumkі peraljacelі ad adnago da drugoga praz vochy. «Ja z vamі, — zdavalasja, kazaў O'Braehn. — Ja dakladna vedaju vashyja adchuvannі. Ja vedaju vashu pagardu, vashu njanavіsc', vashu agіdu. Ale ne bojjcesja, ja z vamі!» Pramen' razumennja raptam zgas, і tvar O'Braehna znoў zrabіўsja gehtkі zh nepranіkal'ny, jak і ўse іnshyja.

Bol'sh nіchoga ne bylo, і Ўіnstan pachaў uzho sumnjavacca, cі bylo shto ўvogule. Takіja vypadkі nіkolі ne melі nіjakіkh vynіkaў. Adzіnym vynіkam byla zhyvaja vera, nadzeja, shto ў Partyі, aproch jago, josc' jashcheh voragі. Mozha, і praўda, shto nedze іsnue shyrokі kanspіratyўny rukh! Mozha, і praўda, shto іsnue Bratehrstva! Njagledzjachy na shmatlіkіja aryshty, pryznannі і pakarannі, bylo nemagchyma vedac' napehўna, shto Bratehrstva ne z'jaўljaecca ўsjago tol'kі mіfam. Chasam jon veryў u gehta, chasam — ne. Ne bylo nіjakіkh dokazaў, tol'kі slabyja problіskі, jakіja maglі znachyc' usjo abo nіchoga: padslukhanyja ўryўkі razmoў, nerazborlіvyja kramzolі na scenakh u prybіral'njakh abo navat ljogkі rukh rukojj pry sustrehchy dvukh neznajomykh ljudzejj, jakі mog byc' parolem. Usjo gehta bylі tol'kі zdagadkі. Magchyma, jon usjo sam sabe navydumljaў. Jon vjarnuўsja ў svojj kabіnet, ne zіrnuў bolejj na O'Braehna. Dumka pracjagnuc' іkh іmgnenny kantakt ledz' zakranula jagony mozg. Gehta bylo b zanadta nebjaspechna, navat kalі b jon vedaў, jak gehta zrabіc'. Za adnu-dzve sekundy jany abmjanjalіsja dvukhsehnsoўnym pozіrkam, і na gehtym usjo skonchylasja. Ale ў tojj nevymoўnajj adzіnoce, u jakojj use musіlі zhyc', navat takaja padzeja nadoўga zapadala ў pamjac'.

Ўіnstan ustaў і vyprastaўsja. Jamu adrygnulasja — dzhyn padnіmaўsja sa straўnіka.

Jago ўvaga znoў zasjarodzіlasja na papery. Jon ubachyў, shto pakul' jon lunaў u letucennjakh, jago ruka aўtamatychna pіsala. Gehta byў uzho ne tojj njazgrabny scіsnuty pochyrk. Pjaro pazhadlіva slіzgala pa gladkajj papery, vypіskajuchy vjalіkіja vyraznyja lіtary:

DALOЎ VJaLІKAGA BRATA
DALOЎ VJaLІKAGA BRATA
DALOЎ VJaLІKAGA BRATA
DALOЎ VJaLІKAGA BRATA
DALOЎ VJaLІKAGA BRATA

І gehtak byla spіsana palova staronkі.

Jon ne zdoleў peramagchy prystup panіkі. Sehnsu ў gehtym ne bylo, bo napіsac' gehtyja slovy bylo ne bol'sh nebjaspechna, chym pachac' vescі dzjonnіk, ale na nejjkі momant jago akhapіla zhadanne vyrvac' spіsanyja staronkі і ўvogule kіnuc' gehtuju zadumu.

Ale jon ne zrabіў gehtaga, bo vedaў, shto ў gehtym ne bylo sehnsu. Napіsaў by jon abo ne «DALOЎ VJaLІKAGA BRATA» — bylo ne іstotna. Pracjagvaў by jon abo ne pіsac' svojj dzjonnіk — bylo ne іstotna. Va ўsjaljakіm raze, ad Palіcyі Dumak jamu ne ўcjachy. Jon uchynіў — і ўchynіў by, navat kalі b nіkolі ne ўzjaў u rukі pjara і papery, — najjstrashnejjshae zlachynstva, jakoe zmjashchala ў sabe ўse іnshyja. Zlachynstva dumkі, abo, jak kazalі, — dumzlachynstva. Dumzlachynstva nemagchyma bylo khavac' vechna. Nejjkі chas, mozha, navat nekal'kі gadoў jashcheh mozhna bylo nejak vykruchvacca, ale ranejj cі paznejj nastupala rasplata.

Aryshtoўvalі zaўsjody ўnachy. Nechakanae abudzhehnne, duzhaja ruka, shto trase za pljachuk, lіkhtary asljapljajuc' vochy, surovyja tvary vakol lozhka. U peravazhnajj bol'shascі vypadkaў ne adbyvalasja nіjakіkh sudoў, ne skladalasja nіjakіkh pratakolaў. Ljudzі prosta znіkalі, і zaўsjody ўnachy. Іmja vykrehslіvalі sa spіsaў, use sljady chalaveka znіshchalі, usjo papjarehdnjae zhyccjo vykasoўvalі, і jano zabyvalasja. Chalaveka scіralі z pamjacі, peratvaralі ў nіshto, rabіlі paraju, jago vyparvalі — tak guchala zvychajjna ўzhyvanae slova.

Na khvіlіnu jago akhapіla nіby іstehryka, і jon znoў pachaў pіsac' kryvymі njazgrabnymі lіtaramі:

jany prykonchac' mjane mne napljavac' jany strehljac' mne ў patylіcu napljavac' daloў vjalіkaga brata jany zaўsjody straljajuc' u patylіcu mne napljavac' daloў vjalіkaga brata...

Trokhі zbjantehzhany, jon vyprastaўsja і adklaў pjaro. Raptam jon zdryganuўsja: nekhta pagrukaў u dzvery!

Njaўzho tak khutka! Jon sjadzeў cіkha, jak myshka, pescjachy marnuju nadzeju, shto tojj, khto staіc' za dzvjaryma, pojjdze paslja njaўdalajj sproby. Ale zh ne, pagrukalі jashcheh raz. Cjaper uzho nel'ga bylo marudzіc'. Sehrca bіla, jak baraban, ale Ўіnstanaў tvar, napehўna, ad doўgajj zvychkі, zastavaўsja abyjakavy. Jon padnjaўsja і pajjshoў, cjazhka stupajuchy, da dzvjarehjj.

____

1) Navamoўe — afіcyjjnaja mova Akіjanіі. Pra jago strukturu і ehtymalogіju gl. Dadatak. (Zaўv. aўt.) [obratno]

2

Ўіnstan uzho ўzjaўsja za ruchku, kab raschynіc' dzvery, kalі raptam ubachyў, shto pakіnuў razgornuty dzjonnіk na stale. DALOЎ VJaLІKAGA BRATA — bylo tam napіsana na palovu staronkі takіmі vjalіkіmі lіtaramі, shto mozhna bylo prachytac' navat ad dzvjarehjj. Gehta byla nedaraval'naja pamylka. Ўіnstan, adnak, adznachyў, shto, navat tak spalokhaўshysja, jon ne navazhyўsja zakryc' dzjonnіk, pakul' ne vysakhla charnіla, kab ne zabrudzіc' chystuju paperu.

Staіўshy dykhanne, jon adchynіў dzvery. І adrazu pa cele prajjshla cjoplaja khvalja paljogkі. Za dzvjaryma stajala blednaja, pamjataja z vygljadu zhanchyna z rehdkіmі raskudlachanymі valasamі і zmorshchanym tvaram.

— Ojj, tavarysh, — pachala jana khvaravіta-pіskljavym golasam, — mne padalosja, shto ja chula, jak vy pryjjshlі. Cі ne zojjdzece vy na khvіlіnku pagljadzec', shto z nashajj rakavіnajj na kukhnі? Jana zabrudzіlasja і...

Gehta byla panі Parsans, zhonka suseda pa paverse. (Zvarot «panі» ne nadta ўkhvaljaўsja Partyjajj, patrabavalasja, kab use zvjartalіsja adzіn da adnago «tavarysh», ale ў dachynennі da nekatorykh zhanchyn slova «panі» nejak samo prasіlasja na jazyk.) Jojj bylo gadoў tryccac', khoc' vygljadala jana znachna starehjjshajj. Zdavalasja, shto ў zmorshchynakh jae tvaru zbіraўsja pyl. Ўіnstan prajjshoў z jojj praz kalіdor. Takaja samatuzhnaja ramontnaja praca byla ledz' ne shtodzjonnym zanjatkam. Damovy blok «Peramoga» byў starym, pabudavanym u 30-ja gady kompleksam budynkaў, shto z chasam samі pa sabe pavolі rujjnavalіsja. Gadamі ad scen і stoljaў adval'valasja tynkoўka, vadavodnyja truby lopalіsja pad chas dobrykh marazoў, dakh prapuskaў vadu, jak tol'kі pachynaў padac' sneg, cehntral'nae acjaplenne zvychajjna pracavala na palovu naprugі, kalі jago ўvogule ne vykljuchalі dzelja ashchadnascі. Ramontam, aproch tago, shto mozhna bylo zrabіc' samomu, melі zajjmacca nejjkіja daljokіja tajamnіchyja ўstanovy, jakіja, kab, napryklad, pamjanjac' shyby ў voknakh, marudzіlі chasam pa dva gady.

— Vjadoma zh, ja pryjjshla da vas, bo Tom cjaper na pracy, — njajasna pramarmytala panі Parsans.

Kvatehra Parsansaў byla bol'shaja za Ўіnstanavu, ale taksama pa-svojjmu ўbogaja. Usjo ў jojj bylo nejjkae absharpanae, pataptanae, byccam kvatehru tol'kі shto navedaў nejjkі vjalіkі drapezhny zver. Spartovyja prylady — khakejjnyja kljushkі, baksjorskіja pal'chatkі, lopnuty futbol'ny mjach, prapacelyja, vyvernutyja navyvarat spartovyja shtany — usjo gehta valjalasja grudam na padloze, a na stale byў zvaleny ў kuchu njamyty posud razam z padranymі shkol'nymі padruchnіkamі. Na scenakh pobach z partrehtam Vjalіkaga Brata ў poўny rost vіselі chyrvonyja scjazhkі Sajuza Moladzі і gehtak zvanykh Junykh Shpіjonaў. Tut, jak і va ўsіm dome, u pavetry stajaў kapusny smurod, ale da jago jashcheh dadavaўsja rehzkі pakh potu, jakі — gehta bylo chuvac' z pershaga ponjukhu, adnak cjazhka bylo skazac' chamu, — nalezhaў nekamu, kago jakraz cjaper ne bylo. U drugіm pakoі nekhta sprabavaў na grabenchyku, abkruchanym tualetnajj paperajj, utaravac' vajjskovym marsham, shto ўsjo jashcheh grymelі z ehkrana tehlegljada.

— Gehta dzecі... — skazala panі Parsans, bajazlіva zіrnuўshy na dzvery. — Jany sjonnja ne vykhodzіlі z domu. І vjadoma zh...

Jana mela zvychku abryvac' frazy pasjarehdzіne. Kukhonnaja rakavіna byla poўnaja da krajoў brudna-zelenavatajj vady, jakaja smjardzela kapustajj bol'sh, jak shto іnshae. Ўіnstan staў na kalenі і agledzeў vygnutae kalena advodnajj truby. Jon strashehnna gіdzіўsja ruchnojj pracy, і jamu bylo nepryemna nakhіljacca, bo amal' zaўsjody ў gehtkіkh vypadkakh jon zakhodzіўsja kashlem. Panі Parsans bezdapamozhna gljadzela na jago.

— Vjadoma zh, kalі b doma byў Tom, jon by khutka ўsjo naladzіў, — skazala jana. — Jon ljubіc' takuju pracu. Jon zha takі zdol'ny, mojj Tom, u jago zalatyja rukі...

Parsans, jak і Ўіnstan, pracavaў u Mіnіstehrstve Praўdy. Gehta byў toўscen'kі, ale vel'mі zhvavy chalavechak, neveragodna durny і poўny іdyjockaga ehntuzіjazmu, — adna z tykh bjazdumna addanykh pracoўnykh zhyvjolіn, jakіja nіkolі ne stavjac' lіshnіkh pytannjaў і ad jakіkh — navat bolejj, chym ad Palіcyі Dumak — zalezhala tryvalasc' Partyі. Khoc' jamu bylo ўzho tryccac' pjac' gadoў, jon tol'kі njadaўna і z vjalіkajj neakhvotajj razvіtaўsja z Sajuzam Moladzі, a perad tym, jak stac' sjabram Sajuza Moladzі, jon skhіtryўsja na cehly god bolejj pradugledzhanaga statutam tehrmіnu zatrymacca ў shehragakh Junykh Shpіjonaў. U Mіnіstehrstve jon zajjmaў nejjkuju drugaradnuju pasadu, dze ne patrabavalasja shmat rozumu, adnak razam z tym jon byў adnym z chynnykh dzejachoў Sportkamіtehta і ўsіkh іnshykh kamіtehtaў, shto zajjmalіsja arganіzacyjajj kalektyўnykh vandrovak, spantannykh dehmanstracyjj, tydnjaў ashchadnascі і ўsіkh іnshykh dobraakhvotnykh merapryemstvaў. Poўny spakojjnaga gonaru, pykhkajuchy ljul'kajj, jon ljubіў pakhvalіcca, shto aposhnіja chatyry gady jon kozhny vechar pravodzіў u Dome Kul'tury. Neznіshchal'ny pakh potu spadarozhnіchaў jamu paўsjul', by neadstupny svedka jago napruzhanaga gramadskaga zhyccja, pakh gehty zastavaўsja ў pakoі navat tady, kalі Parsans vykhodzіў.

— Cі josc' u vas gaechny kljuch? — spytaўsja Ўіnstan, patuzaўshy gajjku na perakhodnym kalene.

— Gaechny kljuch, — skazala panі Parsans, іmgnenna gubljajuchy advagu. — Ne vedaju. Mozha, dzecі..

Pachuўsja tupat nog і dudzenne na grabenchyku — u pakojj uvarvalіsja dzecі. Panі Parsans prynesla gaechny kljuch. Ўіnstan spuscіў vadu і, strymlіvajuchy agіdu, dastaў z truby kamjak valasoў, jakіja zabіlі prakhod. Jon vymyў nachysta rukі khalodnaju vadojj і vjarnuўsja ў drugі pakojj.

— Rukі ўgoru! — zakrychaў dzіkі golas.

Prygozhy, zdarovy z vygljadu khlopchyk gadoў dzevjacі vyskachyў z-za stala і navjoў na jago cacachny aўtamat, a jagonaja sjastrychka, na dva gady maladzejjshaja, paўtarajuchy za bratam, nastavіla na Ўіnstana kavalak drehva. Aboe bylі ў karotkіkh blakіtnykh portachkakh, shehrykh kashuljakh, z chyrvonymі khustkamі na shyі — gehta byla ўnіforma Shpіjonaў. Ўіnstan padnjaў rukі nad galavojj z nejjkіm nepryemnym pachuccjom, bo khlopchyk trymaўsja tak zlavesna, byccam usjo gehta bylo neshta bol'shae, chym prosta gul'nja.

— Ty zdradnіk! — zakrychaў khlopchyk. — Ty dumzlachynec! Ty ehўrazіjjskі shpіjon! Ja zab'ju cjabe, ja vyparu cjabe, ja sashlju cjabe na saljanyja kapal'nі!

Aboe pachalі skakac' vakol Ўіnstana і krychac': «Zdradnіk! Dumzlachynec!», pry gehtym dzjaўchynka paўtarala za bratam kozhny rukh. Ўіnstanu zrabіlasja strashna — gehta bylo padobna da vjasjolykh gul'njaў maladykh tygraў, shto neўzabave zrobjacca ljudaedamі. Vochy khlopchyka blіshchehlі nejjkajj razvazhlіvajj zhorstkascju, vіdavochnym zhadannem udaryc' Ўіnstana, і jon adchuvaў sjabe dastatkova daroslym dlja gehtaga. Dobra, shto ў jago ne sapraўdny aўtamat, padumaў Ўіnstan.

Panі Parsans z nespakoem pazіrala to na Ўіnstana, to na dzjacejj. U vjalіkіm pakoі pad jarchehjjshym svjatlom Ўіnstan zaўvazhyў, shto ў zmorshchynakh jae tvaru sapraўdy sabraўsja pyl.

— Ad іkh takі vehrkhal, — skazala jana, — jany vel'mі zlujucca, shto іkh ne puskajuc' pagljadzec', jak buduc' veshac', tamu і durehjuc'. Ja vel'mі zanjataja, kab pajjscі z іmі, a Tom sjonnja pozna vjartaecca z pracy.

— Chamu nam nel'ga pajjscі pagljadzec', jak veshajuc'? — zaroў khlopchyk svaіm magutnym golasam.

— Pagljadzec', jak veshajuc'! Pagljadzec', jak veshajuc'! — zalapatala malaja, shto ўsjo jashcheh skakala navokal.

Ўіnstan zgadaў, shto gehtym vecharam u parku pavіnny bylі pavesіc' nekal'kі ehўrazіjjskіkh palonnykh, abveshchanykh vaennymі zlachyncamі. Takіja publіchnyja pakarannі adbyvalіsja pryblіzna raz na mesjac і bylі papuljarnym vіdovіshcham. Dzecі zaўsjody prasіlіsja, kab іkh bralі z saboju pagljadzec'. Jon razvіtaўsja z panі Parsans і pajjshoў da dzvjarehjj. Adnak jon ne paspeў jashcheh spuscіcca na shehsc' prystupak pa skhodakh, jak neshta baljucha ўdaryla jago ў shyju. Byccam u cela ўvatknulі raspaleny drot. Azіrnuўshysja, jon jashcheh paspeў ubachyc', jak panі Parsans zapіkhvae ў dzvery syna, jakі khavae ragatku.

— Gol'dshtehjjn! — kryknuў khlopchyk jamu ўsled, і dzvery zachynіlіsja. Bol'sh za ўsjo Ўіnstana ўrazіў bezdapamozhny spalokhany tvar zhanchyny.

Vjarnuўshysja ў svaju kvatehru, jon praskochyў mіma tehlegljada і znoў seў za stol. Jon pachukhaў shyju, shto ўsjo jashcheh balela. Muzyka ў tehlegljadze scіkhla. Zamest jae zukhavaty vajjskovy golas pachaў z nejjkajj grubajj asalodajj zachytvac' apіsanne ўzbraennja novajj Plyvuchajj Krehpascі, jakaja tol'kі shto stala na jakar pamіzh Іslandyjajj і Farehrskіmі vyspamі.

Z gehtymі dzec'mі ў bednajj zhanchyny ne zhyccjo, a pekla, padumaў Ўіnstan. Projjdze jashcheh god abo dva, і jany ўdzen' і ўnachy pachnuc' vysochvac' paўsjul' prajavy njadobranadzejjnascі. Cjaper amal' use dzecі bylі takіja. Najjgorsh bylo toe, shto pad uplyvam takіkh arganіzacyjj, jak Shpіjony, jany nepazbezhna vyrastalі neўtajjmoўnymі dzіkunamі. І, adnak, gehta nіjakіm chynam ne sparadzhala ў іkh іmknennja paўstac' suprac' partyjjnajj dyscyplіny. Naadvarot, jany goracha ljubіlі Partyju і ўsjo, shto z jojj bylo zvjazana. Marshavyja pesnі, dehmanstracyі, scjagі, vandroўkі, vaennyja praktykavannі z draўljanajj zbrojajj, vykrykvanne lozungaў, uslaўlenne Vjalіkaga Brata — usjo gehta bylo dlja іkh zajjmal'najj gul'njojj. Usjo іkhnae dzіkunstva nakіroўvalasja vonkі, suprac' voragaў Radzіmy, suprac' chuzhyncaў, zdradnіkaў, sabatazhnіkaў, dumzlachyncaў. Bylo ўzho amal' zvychajjna, shto ljudzі, jakіm za tryccac', bajalіsja ўlasnykh dzjacejj. І na gehta bylі sur'joznyja padstavy, bo ne prakhodzіla і tydnja, kab u «Tajjmz» ne drukavalі pavedamlennja, shto jakі-nebudz' chujjny malen'kі danoschyk — zvychajjna іkh nazyvalі «dzecі-geroі» — padslukhaў nejjkіja padazronyja vykazvannі і vydaў svaіkh bac'koў Palіcyі Dumak.

Bol' u shyі sunjaўsja. Ўіnstan nerashucha ўzjaў pjaro і padumaў, shto b jamu jashcheh zapіsac' u dzjonnіk. Raptam jamu znoў prygadaўsja O'Braehn.

Nejak adnojjchy — kol'kі zh pramіnula chasu? gadoў sem tamu — jon prysnіў, shto іdze praz cjomny pakojj. І nekhta, khto sjadzeў pobach u cemry, skazaў, kalі Ўіnstan prakhodzіў mіma: «My jashcheh sustrehnemsja tam, dze njama cemry». Gehta bylo skazana calkam spakojjna, nejak mіzh іnshym — gehta bylo scverdzhanne, ne zagad. Ўіnstan prajjshoў, ne spynіўshysja. Dzіўna bylo toe, shto tady, u sne, gehtyja slovy ne zrabіlі na jago nіjakaga ўrazhannja. І, napehўna, tol'kі paznejj jany pachalі pastupova nabyvac' znachehnne. Cjaper jon uzho ne mog zgadac', kalі jon upershynju ўbachyў O'Braehna — da gehtaga snu cі paslja, gehtaksama jon ne pamjataў, kalі jon upershynju atajasamіў golas u sne z golasam O'Braehna. Va ўsjaljakіm raze, cjaper gehta byў dlja jago golas O'Braehna. Z cemry da jago gavaryў O'Braehn.

Ўіnstan nіkolі ne mog dakladna vyznachyc' — navat paslja dvukhsehnsoўnaga pozіrku gehtajj ranіcajj — byў O'Braehn sjabram cі voragam. Ale, zdavalasja, gehta ne mela nіjakaga znachehnnja. Pamіzh іmі іsnavala razumenne, neshta znachna vazhnejjshae za prykhіl'nasc' abo supol'nіctva. «My jashcheh sustrehnemsja tam, dze njama cemry», — skazaў jon. Ўіnstan ne vedaў, shto b gehta maglo znachyc', ale veryў, shto gehtyja slovy nejjkіm chynam nekalі spraўdzjacca.

Golas u tehlegljadze zmoўk. Chysty і prygozhy guk fanfaraў prarehzaў zastajalae pavetra. Skrygatlіvy golas pracjagvaў:

— Uvaga! Uvaga! Tol'kі shto my atrymalі nadzvychajjnae pavedamlenne z Malabarskaga frontu. Nashyja vojjskі ў Paўdnjovajj Іndyі dasjagnulі blіskuchajj peramogі. Zvestkі dazvaljajuc' merkavac', shto vajjskovaja aperacyja, pra jakuju my tol'kі shto pavedamіlі, znachna nablіzіla kanec vajjny. A cjaper paslukhajjce nadzvychajjnae pavedamlenne...

Gehta ne vjashchue nіchoga dobraga, padumaў Ўіnstan. І sapraўdy, paslja kryvavaga apіsannja poўnaga znіshchehnnja adnojj z ehўrazіjjskіkh armіjj, paslja abvjashchehnnja velіzarnajj lіchby zabіtykh і palonnykh byla prachytana abvestka pra toe, shto z nastupnaga tydnja norma shakaladu pamenshae z tryccacі da dvaccacі gramaў.

Ўіnstanu jashcheh raz adrygnulasja. Uzdzejanne dzhynu prajjshlo, ad jago zastalosja tol'kі pachuccjo mljavascі. Z tehlegljada zagrymelі gukі gіmna: «Za cjabe, maja Akіjanіja..» — u gonar peramogі, a mozha, kab prymusіc' zabycca pra shakalad. Melasja na ўvaze, shto ўse gledachy musjac' ustac' pa stojjcy «smіrna». Ale Ўіnstana ўsjo roўna nіkhto ne bachyў.

Gіmn zmjanіla ljogkaja muzyka. Ўіnstan padyshoў da akna і staў spіnajj da tehlegljada. Na vulіcy ўsjo jashcheh bylo svetla і kholadna. Nedze ўdalechynі grymnula glukhoe rehkha ad vybukhu raketnajj bomby. Cjaper іkh padala na Londan dvaccac' — tryccac' shtuk za tydzen'.

Unіze na vulіcy vecer shkumataў padrany plakat, і slova ANGSOC na іm to z'jaўljalasja, to znoў znіkala. Angsoc. Svjashchehnnyja pryncypy Angsocu: navamoўe, dvukhdumstva і zmenlіvasc' gіstoryі. Ўіnstanu zdavalasja, shto jon blukae ў gustykh ljasakh na marskіm dne, zabludzіўshy ў nejjkіm pachvarnym svece, dze jon і sam byў pachvarajj. Jon byў adzіn. Mіnuўshchyna byla mjortvaja, a ўjavіc' buduchynju bylo nemagchyma. Cі mog jon byc' pehўny, shto khoc' adzіn zhyvy chalavek stajaў na jago baku? І jak jon mog vedac', cі panavanne Partyі ne budze cjagnucca vechna? Nіby adkaz, jamu prygadalіsja try lozungі na belym fasadze Mіnіstehrstva Praўdy:

VAJjNA JoSC' MІR
SVABODA JoSC' RABSTVA
NJaVEDANNE JoSC' SІLA

Jon vycjagnuў z kіshehnі 25-cehntavuju manetu. Na jojj taksama vyraznymі malen'kіmі lіtaramі bylі vybіty tyja samyja lozungі, na drugіm baku manety byla vyjava Vjalіkaga Brata. Navat z manety za taboju sachylі vochy. Z groshajj, pashtovykh marak, vokladak knіg, scjagoў, plakataў, cygarehtnykh pachkaў — vochy sachylі adusjul'. Adusjul' gljadzelі vochy, adusjul' guchaў golas. Udzen' і ўnachy, na pracy і za abedam, doma і na vulіcy, u vanne і ў lozhku — nіdze ad іkh nel'ga bylo skhavacca. Tabe ne nalezhala nіchoga, akramja pary kubіchnykh santymetraў mozgu, skhavanaga pad tvaіm chehrapam.

Sonca perajjshlo na drugі bok, і nezlіchonyja vokny Mіnіstehrstva Praўdy, na jakіja ўzho ne padalі jago promnі, pakhmurlіva charnelіsja, nіby bajjnіcy krehpascі. Ўіnstan adchuvaў rospach і bezdapamozhnasc' perad gehtajj vjalіznajj pіramіdajj, shto pagrozlіva vysіlasja nad іnshymі damamі. Jana byla nepakhіsnaja, tysjachy raketnykh bombaў ne zdolelі b jae razburyc'. Ўіnstan znoў spytaўsja ў sjabe, dzelja kago jon pіsha svojj dzjonnіk. Dzelja buduchynі, dzelja mіnuўshchyny — dzelja tojj ehpokhі, jakaja, mozha, іsnue tol'kі ў marakh. Jago chakala ne tol'kі smerc', ale і poўnae znіshchehnne, vykaranenne pamjacі ab іm. Dzjonnіk peratvorycca ў popel, a sam jon — u strumen'chyk dymu. Tol'kі Palіcyja Dumak prachytae napіsanae іm, persh chym jano znіkne sa svetu і z pamjacі. Jak mozhna bylo zvjartacca da buduchynі, kalі ad cjabe maglo ne zastacca nі sledu, nі shmatochka papery z parajj nakramzolenykh na jojj bezymennykh sloў?

U tehlegljadze prabіla chatyrnaccataja gadzіna. Praz dzesjac' khvіlіn jamu trehba bylo vykhodzіc'. U chatyrnaccac' tryccac' jon musіў byc' na pracy.

Sa zdzіўlennem jon adchuў, shto bojj gadzіnnіka znoў nadaў jamu advagі. Na gehtajj zjamlі jon byў samotnym pryvіdam, shto abvjashchae praўdu, jakuju nіkhto ne pachue. Ale pakul' jon budze jae abvjashchac', nіtka іsnavannja ne perarvecca. Spadchyna peradaecca chalavectvu ne tady, kalі damagaeshsja, kab cjabe slukhalі, a kalі zdoleesh zastacca zhyvy. Jon znoў vjarnuўsja da stala, abmaknuў pjaro і napіsaў:

Buduchynі abo mіnuўshchyne, u jakojj zapanue svaboda dumkі, u jakojj ljudzі buduc' roznіcca adzіn ad adnago і ne buduc' zhyc' samotna — tamu chasu, u jakіm budze іsnavac' praўda, u jakіm z іsnaga nel'ga budze zrabіc' njaіsnae, — z ehpokhі adnastajjnascі і adchuzhanascі, ehpokhі Vjalіkaga Brata, ehpokhі dvukhdumstva — pryvіtanne!

«Ja ўzho mjortvy», — padumaў jon. Jamu zdalosja, shto tol'kі cjaper, kalі jon adchuў zdol'nasc' vykladac' svae dumkі, jon zrabіў vyrashal'ny krok. Vynіk kozhnaga dzejannja prysutnіchae ўzho і ў samіm dzejannі. Jon napіsaў:

Dumzlachynstva ne cjagne za saboju smerc': dumzlachynstva samo ўzho JoSC' smerc'.

Adnak cjaper, kalі jon pryznaў sjabe za mjortvaga, zrabіlasja vel'mі vazhnym jak maga daўzhehjj zastavacca ў zhyvykh. Dva pal'cy pravajj rukі zapehckalіsja ў charnіla. Jakraz takaja drobjaz' magla jago zagubіc'. Jakі-nebudz' pranіklіvy fanatyk u Mіnіstehrstve (khutchehjj navat zhanchyna — taja malen'kaja z pjasochnymі valasamі abo charnjavaja z addzela mastackajj lіtaratury) mog by zacіkavіcca, chamu jon neshta pіsaў pad chas perapynku na abed, chamu jon uzhyў dlja gehtaga starasveckae pjaro і shto jon pіsaў — a paslja daў by znak adpavednym organam. Jon pajjshoў u vanny pakojj і staranna admyў pljamy cjomna-rudym pjasochnym mylam, jakoe drala rukі, jak nazhdachnaja papera, і tamu cjaper jak najjlepejj prydalosja.

Jon zasunuў dzjonnіk u shufljadu stala. Khavac' jago ne bylo sehnsu, ale jon mog, prynamsі, prynjac' zakhady, kab davedacca, cі khto pad chas jago adsutnascі ne znajjshoў jago dzjonnіk. Zakladzeny mіzh staronak volas zanadta b kіdaўsja ў vochy. Jon padchapіў konchykam pal'ca ledz' bachny bely drabochak pylu і paklaў jago na rog vokladkі — jon adrazu ўpadze, kalі khto voz'me al'bom.

3

Ўіnstan snіў macі.

Jamu bylo gadoў dzesjac'-adzіnaccac', kalі jago macі znіkla. Gehta byla vysokaja, samavіtaja, davolі spakojjnaja zhanchyna z pavol'nymі rukhamі і cudoўnymі svetlymі valasamі. Bac'ka prygadvaўsja jamu nevyrazna: charnjavy і khudy, zaўsjody ў gustoўnym chornym garnіtury (asablіva dobra Ўіnstanu zapomnіlіsja vel'mі tonkіja padehshvy bac'kavykh charavіkaў) і ў akuljarakh. Praўdapadobna, aboe stalіsja akhvjaramі adnojj z pershykh khvaljaў vjalіkіkh chystak 50-kh gadoў.

U sne macі sjadzela nedze daljoka ўnіze і trymala na rukakh jago malen'kuju sjastrychku. Jon pomnіў sjastru tol'kі kvolym, khvaravіtym, zaўsjody maўklіvym dzіcjom z vjalіkіmі ўvazhlіvymі vachyma. Abedzve gljadzelі z dolu na jago. Jany bylі glyboka ўnіze — na dne shakhty abo ў vel'mі glybokajj magіle, і lapіk zjamlі, na jakіm jany sjadzelі, apuskaўsja ўsjo glybejj і glybejj. Jany bylі ў kajuce karablja, shto іshoў na dno, і gljadzelі ўgoru na jago skroz' vadu, shto ўsjo bolejj і bolejj cjamnela. U kajuce jashcheh bylo pavetra, jany jashcheh maglі bachyc' jago, a jon іkh, ale ўves' chas jany apuskalіsja ўsjo glybejj і glybejj u zjaljonyja vody, shto praz nejjkі momant pavіnny bylі pakhavac' іkh nazaўsjody. Vakol jago bylo svjatlo і pavetra, a jany pamіralі, jany bylі ўnіze, tamu shto jon zastaўsja naverse. І jon і jany gehta vedalі, jon mog prachytac' gehtae vedanne ў іkh tvarakh. Ale nі ў іkh tvarakh, nі ў іkh sehrcakh ne bylo paproku, tol'kі ўsvedamlenne tago, shto jany pavіnny pamercі, kab jon zastaўsja zhyc', і shto gehtkі byў nepazbezhny lad rehchaў.

Jon ne mog zgadac', shto adbylosja ў sapraўdnascі, ale ў svaіm sne jon vedaў, shto macі і sjastra akhvjaravalі svaіm zhyccjom dzelja jago. Gehta byў adzіn z tykh snoў, jakіja, khoc' і zakhoўvajuc' ulascіvyja snam atrybuty, z'jaўljajucca pracjagam svjadomykh razumovykh pracehsaў і ў jakіkh vyjaўljajucca fakty і dumkі, shto і paslja abudzhehnnja zdajucca arygіnal'nymі і kashtoўnymі. Raptam Ўіnstan zrazumeў, shto smerc' macі amal' tryccac' gadoў tamu nesla z saboju tragіzm і smutak — pachuccі, jakіja sjonnja ўzho ne іsnavalі. Smutak, dumaў jon, — gehta neshta z tykh daўnіkh chasoў, kalі jashcheh іsnavalі chullіvasc', kakhanne і sjabroўstva і kalі sjamejjnyja dapamagalі adzіn adnamu, ne majuchy na gehta asablіvae prychyny. Uspamіny pra macі bylі baljuchyja, bo jana pamerla praz ljuboў da jago, kalі sam jon jashcheh byў zanadta maly і ehgaіstychny, kab adkazac' na gehtuju ljuboў. І jashcheh tamu, shto jana nejjkіm chynam — jon uzho ne vedaў jak — akhvjaravala sabojj dzelja nepakhіsnae vernascі. Cjaper shtos'cі padobnae bylo nemagchymae. Cjaper іsnavalі strakh, njanavіsc' і bol', ale ne bylo godnykh pachuccjaў, ne bylo glybokaga і sapraўdnaga smutku. Zdavalasja, jon bachyў gehty smutak u vachakh u macі і sjastry, kalі jany gljadzelі na jago skroz' zjaljonuju vadu, uzho daljoka ўnіze, apuskajuchysja ўsjo glybejj і glybejj.

Raptam jon apynuўsja na prugkіm dzіrvane, byў letnі vechar. Kosyja promnі sonca zalacіlі zjamlju. Krajavіd gehty tak chasta vjartaўsja da jago ў snakh, shto jon uzho ne byў pehўny, cі ne bachyў jon jago ў rehal'nym zhyccі. Jon zvaў jago Zalatojj Kraіnajj. Gehta byў stary trusіny vygan, sjam-tam patochany kratavіnnem, pasjarod jago ў trave gubljalasja scezhachka. U zdzіchehlym zhyvaploce pa tojj bok polja pjashchotna gajjdalіsja pad cjoplym vetrykam galіnkі vjazu, і lіsce kalykhalasja gustymі khvaljamі, nіby valasy zhanchyny. Nedze zusіm blіzka pavol'na cjakla njabachnaja ruchaіnka, u jakojj pad nіcymі verbamі mіtusіlіsja malen'kіja rybkі.

Chornavalosaja dzjaўchyna іshla da jago praz pole. Adnym rukham jana scjagnula z sjabe adzenne і rashucha adkіnula jago ўbok. Cela jae bylo belae і gladkae, adnak jano ne abudzhala ў іm nіjakaga zhadannja, jon navat ne nadta ўvazhlіva na jago gljadzeў. Jon byў zacharavany tym rukham, jakіm jana adkіnula adzenne. Zdavalasja, shto jae pavabnasc' і besturbotnasc' zdol'nyja znіshchyc' cehluju cyvіlіzacyju, cehluju sіstehmu іdehjj, byccam ad adnago gehtkaga ўzmakhu rukі moguc' znіknuc' nazaўsjody і Vjalіkі Brat, і Partyja, і Palіcyja Dumak. Gehty ўzmakh rukі taksama byў sa starykh chasoў. Ўіnstan prachnuўsja sa slovam «Shehkspіr» na vusnakh.

Z tehlegljada chuўsja pranіzlіvy svіst, besperapynny adnastajjny sіgnal, shto cjagnuўsja tryccac' sekund. Bylo nul' sem pjatnaccac' — chas pad'jomu sluzhboўcaў. Ўіnstan saskochyў z lozhka — goly, bo sjabra Zneshnjajj Partyі atrymlіvaў na god tol'kі try tysjachy talonaў na adzenne, a pіzhama kashtavala shehsc'sot — і skhapіў z krehsla zashmal'cavanuju majjku і trusy. Praz try khvіlіny pachynalasja Ranіshnjaja gіmnastyka. Ale raptam jon zajjshoўsja mocnym kashlem, jakі amal' zaўsjody napadaў na jago, adno jon prachynaўsja. Kashal' spustoshyў ljogkіja, і jon musіў ljazhac' plastom na spіne і pragna khapac' rotam pavetra. Ad napruzhannja napukhlі zhyly і zasvjarbela jazva na naze.

— Grupa ad tryccacі da saraka! — pranіzlіva vіshchaў zhanochy golas. — Grupa ad tryccacі da saraka! Kalі laska, zanjac' mescy! Ad tryccacі da saraka!

Ўіnstan staў pa stojjcy «smіrna» perad tehlegljadam, u jakіm uzho pakazalasja zhanchyna-trehnerka, jashcheh ne staraja, khudaja і zhylіstaja, u tryko і spartovykh charavіkakh.

— Rukі sagnuc' і razagnuc'! — kamandavala jana. — Razam sa mnojj. Raz, dva, try, chatyry! Raz, dva, try, chatyry! Nu, tavaryshy, zhyvejj, zhyvejj! Raz, dva, try, chatyry!..

Pakutlіvy prystup kashlju ne vycesnіў da kanca Ўіnstanavy ўrazhannі ad snu, a rytmіchnyja rukhі gіmnastykі navat jashcheh bolejj іkh asvjazhylі. Pakul' jon mashynal'na kіdaў rukі ўperad і ўzad і rabіў pry gehtym zadavoleny tvar — jak lіchylasja patrehbnym pad chas Ranіshnjajj gіmnastykі, — jon napruzhana sprabavaў adnavіc' u pamjacі c'mjanyja chasy svajjgo malenstva. Gehta bylo nadzvychajj cjazhka. Usjo, shto adbylosja da kanca 50-kh gadoў, scerlasja z pamjacі. Bez nejjkіkh zneshnіkh punktaў adlіku, za jakіja mozhna bylo b uchapіcca, navat ulasnaja bіjagrafіja tracіla vyraznyja abrysy. Prygadvalіsja bol'sh cі mensh vjalіkіja padzeі, jakіja, calkam veragodna, zusіm ne adbyvalіsja, prygadvalіsja padrabjaznascі nejjkіkh zdarehnnjaў, adnak іkh atmasferu ўzho nemagchyma bylo adnavіc', a paslja cjagnulіsja bezzmjastoўnyja adcіnkі chasu, ad jakіkh uvogule nіchoga ў pamjacі ne zastalosja. Tady ўsjo bylo іnakshae. Navat nazvy kraіn і іkhnіja abrysy na kartakh. Uzljotna-pasadachnaja palasa No.1, napryklad, ne nasіla tady gehtaga nazovu, a zvalasja Angel'shchynajj abo Vjalіkabrytanіjajj. Adnak Londan, jon byў upehўneny, zaўsjody nazyvaўsja Londanam.

Ўіnstan ne mog z pehўnascju prygadac' chas, kalі b jago kraіna ne vajavala, ale, z drugoga boku, u chasy jagonaga dzjacіnstva musіў byc' davolі pracjagly mіrny peryjad, bo adnym z pershykh jago ўspamіnaў byў pavetrany napad, jakі, jak zdavalasja, byў dlja ўsіkh nechakanascju. Mozha, gehta bylo jakraz tady, kalі ўpala atamnaja bomba na Kolchehstehr. Jon uzho ne pamjataў samoga pavetranaga napadu, ale prygadvaў, jak mocna scіskala bac'kava ruka jagonuju, kalі jany palakhlіva beglі ўnіz, usjo glybejj і glybejj, glyboka pad zjamlju, spuskajuchysja pa spіral'nykh skhodakh, shto rehkham adgukalіsja pad nagamі, і ўrehshce jago nogі tak stamіlіsja, shto jon pachaў enchyc', і jany prystalі, kab troshkі adpachyc'. Macі, jak zaўsjody pavol'naja і zadumennaja, begla davolі daljoka zzadu. Jana nesla sjastrychku abo, mozha, tol'kі skrutak koўdraў — jon ne pamjataў, cі byla ўzho tady sjastrychka. Urehshce jany dabralіsja da perapoўnenaga ljudz'mі pamjashkannja, u jakіm jon paznaў stancyju padzemkі.

Na vykladzenajj plіtkaju padloze paўsjul' skurchyўshysja sjadzelі ljudzі, іnshyja sjadzelі, cesna skupіўshysja, na lavakh kalja scen. Ўіnstan, macі і bac'ka znajjshlі mesca na padloze, pobach z іmі na lave sjadzelі, shchyl'na prytulіўshysja adno da adnago, stary і staraja. Stary byў apranuty ў dobry cjomny garnіtur, z-pad chornaga brylja tyrchalі sіvyja valasy. Jagony tvar byў punsovy, blakіtnyja vochy poўnyja sljoz. Ad jago mocna pakhla dzhynam, zdavalasja, shto jago skura vydzjaljala dzhyn zamest potu, і mozhna bylo padumac', shto navat sljozy, shto kacіlіsja z jago vachehjj, bylі chystym dzhynam. Ale njagledzjachy na ap'janelasc', jon pakutavaў ad nejjkaga gora, sapraўdnaga і njascerpnaga. Svaіm dzіcjachym rozumam Ўіnstan adchuvaў, shto tol'kі shto zdarylasja neshta zhakhlіvae, neshta nedaraval'nae, nazaўzhdy nepapraўnae. Jamu navat zdavalasja, byccam jon vedae, shto zdarylasja. Zagіnuў nekhta, kago gehty stary vel'mі ljubіў, mozha, jago malen'kaja ўnuchka. Shtokhvіlіny stary ўzrushana kazaў:

— Ne trehba bylo іm veryc'. Ja zh zaўsjody kazaў, cі zh ne tak? Usjo gehta z-za tago, shto my іm verylі. Ja zaўsjody kazaў. Ne trehba bylo veryc' gehtym njagodnіkam.

Ale jakіm njagodnіkam ne trehba bylo veryc', pra gehta Ўіnstan cjaper uzho ne mog prygadac'.

І jakraz z tago chasu vajjna lіtaral'na zrabіlasja shtodzjonnajj z'javajj, khoc', ulasna kazhuchy, gehta ўzho byla ne zaўsjody taja samaja vajjna. Kalі jon byў maly, u samіm Londane nekal'kі mesjacaў іshlі zacjatyja vulіchnyja baі, pra nekatoryja z іkh jon jashcheh vel'mі dobra pamjataў. Ale dakladna prasachyc' cjag gіstarychnykh padzejj і skazac', khto tady z kіm vajavaў, zrabіlasja calkam nemagchyma, bo nіjakіja pіs'movyja dakumenty, nіjakaja vusnaja tradycyja nіkolі ne zgadvalі іnshaga stanu rehchaў, chym tojj, shto іsnavaў cjaper. Tak, napryklad, u gehty momant, u 1984 godze (kalі cjaper і praўda byў 1984 god), Akіjanіja byla ў stane vajjny z Ehўrazіjajj і ў al'janse z Uskhodazіjajj. Nі ў adnym publіchnym abo pryvatnym pavedamlennі nіkolі ne dapuskalasja, kab gehtyja try dzjarzhavy bylі kalі-nebudz' u nejjkіkh іnshykh adnosіnakh adna da adnae. U sapraўdnascі zh, і Ўіnstan dobra gehta vedaў, usjago tol'kі chatyry gady tamu Akіjanіja vajavala z Uskhodazіjajj і mela Ehўrazіju za sajuznіka. Ale gehta byў tol'kі problіsk gіstarychnaga vedannja, jakі byў magchymy tol'kі tamu, shto jago pamjac' ne byla jak sled kantraljavanaja. Afіcyjjna zh nіjakіkh zmen u kambіnacyі partnjoraў і voragaў nіkolі ne adbyvalasja. Akіjanіja vjala vajjnu z Ehўrazіjajj — znachyc', Akіjanіja vajavala z Ehўrazіjajj zaўsjody і va ўse chasy. Cjaperashnі vorag zaўsjody byў uvasablennem zla, і z gehtaga vynіkala, shto ўsjaljakae pagadnenne z іm u mіnulym abo ў buduchym bylo nemagchymae.

Strashnejjshym za ўsjo bylo toe — dzesjacіtysjachny raz adznachaў sabe Ўіnstan, baljucha napruzhvajuchy plechy (jany rabіlі cjaper nakhіly tulavam — praktykavanne, shto ўmacoўvae myshcy spіny), — strashnejjshym za ўsjo bylo toe, shto ўsjo gehta maglo byc' praўdajj. Kalі ўzho Partyja magla gehtak umeshvacca ў mіnulae і scvjardzhac' pra tuju abo іnshuju padzeju, shto jana nіkolі ne adbyvalasja, — cі ne bylo gehta strashnejjshym za katavannі і smerc'?

Partyja kazala, shto Akіjanіja nіkolі ne byla sajuznіkam Ehўrazіі. Jon, Ўіnstan Smіt, vedaў, shto Akіjanіja ne daўnejj jak usjago chatyry gady tamu byla ў al'janse z Ehўrazіjajj. Ale dze іsnavala gehtae vedanne? Tol'kі ў jago svjadomascі, jakaja ў khutkіm chase nepazbezhna rascjarushycca na pyl. І kalі ўse іnshyja verylі ў manu, jakuju navjazvala Partyja, kalі ўse pіs'movyja zapіsy padzejj guchalі adnol'kava, tady mana ўvakhodzіla ў gіstoryju і rabіlasja praўdajj. «Khto kantraljue mіnuўshchynu — tojj kantraljue buduchynju, khto kantraljue cjaper — tojj kantraljue mіnuўshchynu», — guchaў partyjjny lozung. І ўsjo zh mіnuўshchyna, jakojj by zmenlіvajj ad pryrody jana nі byla, nіkolі ne mjanjalasja. Sjonnjashnjaja іscіna byla іscіnajj spradveku і nazaўsjody. Gehta bylo vel'mі prosta. Patrehbnaja byla tol'kі njaspynnaja charada peramog nad ulasnaju pamjaccju. Gehta nazyvalasja «kantrol' rehchaіsnascі», abo na navamoўі — «dvukhdumstva».

— Vol'na! — gyrknula trehnerka ўzho trokhі pryjaznejj.

Ўіnstan apuscіў rukі і pavol'na nabraў u ljogkіja pavetra. Jago dumkі blukalі ў zablytanym susvece dvukhdumstva. Vedac' і ne vedac'; byc' upehўnenym u svajojj praўdzіvascі, raskazvajuchy staranna zbudavanuju manu; adnachasna padtrymlіvac' dva ўzaemavykljuchal'nyja merkavannі, vedac', shto jany supjarehchac' adno adnamu, і veryc' u abodva; abvjargac' logіku logіkajj; adkіdac' maral', adnachasna joju prykryvajuchysja; veryc', shto dehmakratyja nemagchymaja і shto Partyja, adnak, josc' aplot dehmakratyі; zabycca na toe, na shto cjabe vymushajuc' zabycca, kab paslja, kalі budze trehba, znoў uspomnіc' pra gehta, adnavіc' zabytae ў pamjacі, a paslja znoў staranna zabycca; і peradusіm — vykarystoўvac' suprac' uzhytaga pryjomu tojj samy pryjom. U gehtym byla najjvjalіkshaja khіtrasc': svjadoma prykryvacca nesvjadomascju і rabіc' vygljad, shto ne zaўvazhyў tol'kі shto pravedzenaga taboju seansu gіpnozu. Navat kab zrazumec' slova «dvukhdumstva», trehba bylo ўzhyc' dvukhdumstva. Trehnerka znoў skamandavala «smіrna». — A zaraz nu-tka pagljadzіm, khto z nas mozha dastac' pal'cy na nagakh! — vymavіla jana z padkrehslenajj badzjorascju. — U pojase sa-gnucca! Raz — dva! Raz — dva!..

Ўіnstan nenavіdzeў gehtae praktykavanne, bo jano prychynjala njascerpny bol' u nagakh ad pjat da azadka і chasta kanchalasja novym prystupam kashlju. Jago pakіnulі ўse khoc' kol'kі pryemnyja dumkі. Mіnuўshchyna, padumaў jon, ne tol'kі mjanjalasja, jana prosta znіshchalasja. Bo jak mozhna bylo pacverdzіc' navat samyja vіdavochnyja fakty, kalі pra іkh ne bylo nіjakajj іnfarmacyі, akramja svaіkh uspamіnaў? Jon pasprabavaў prygadac', u jakіm godze jon upershynju pachuў pra Vjalіkaga Brata. Jamu zdavalasja, shto gehta bylo ў 60-ja gady, ale jon ne mog vedac' napehўna. Vjadoma zh, zgodna z partyjjnym vykladam gіstoryі, Vjalіkі Brat vystupaў jak pravadyr і vartavy Rehvaljucyі ad samykh jae vytokaў. Jago podzvіgі pastupova adsoўvalіsja nazad u chase, pakul' ne dasjagnulі mіfіchnaga svetu sarakavykh і tryccatykh gadoў, kalі kapіtalіsty ў svaіkh dzіvosnykh cylіndrychnykh kapeljushakh jashcheh ezdzіlі pa vulіcakh Londana ў svaіkh blіskuchykh aўtamabіljakh abo ehkіpazhakh z bakavymі voknamі. Nіkhto ne vedaў, kol'kі ў gehtajj legendze bylo praўdy, a kol'kі prydumanaga. Ўіnstan ne mog navat prygadac', kalі ўpershynju z'javіlasja na svet sama Partyja. Jamu zdavalasja, shto da 1960 goda jon nіkolі ne chuў slova «Angsoc», ale, magchyma, jano ўzhyvalasja і ranejj u svajojj staramoўnajj forme — «Angel'skі Sacyjalіzm». Usjo rasplyvalasja ў tumane. Ale chasam mozhna bylo zaўvazhyc' vіdavochnuju khlusnju. Napryklad, bylo njapraўdajj — khoc' gehta і scvjardzhalasja ў padruchnіkakh gіstoryі Partyі, — shto Partyja vynajjshla samaljoty. Jon pomnіў, shto bachyў samaljoty jashcheh ў daljokіm malenstve. Ale davescі gehta bylo nemagchyma. Ne bylo nіjakіkh dokazaў. Tol'kі adnojjchy ў svaіm zhyccі jon trymaў u svaіkh rukakh vіdavochny dakumental'ny dokaz fal'sіfіkacyі gіstoryі. Gehta bylo tady, kalі...

— Smіt! — zakrychaў jadavіty golas z tehlegljada. — 6079, Smіt U.! Tak, vy! Nіzhehjj nakhіljacca. Vy mozhace rabіc' znachna lepejj, chym robіce cjaper. Vy ne staraecesja. Nіzhehjj, kalі laska! Tak uzho lepejj, tavarysh Smіt. Vol'na! Pagljadzіce ўse na mjane!

Pa ўsіm cele Ўіnstana raptoўna vystupіў cjoply pot. Tvar jago zastavaўsja bezuvazhny. Nіkolі ne vydavac' svajjgo nezadaval'nennja! Nіkolі ne aburacca! Varta tol'kі zdryganucca voku — і jon prapaў. Jon stajaў і ўvazhlіva gljadzeў, jak trehnerka padnjala rukі nad galavojj і — ne skazac', kab gracyjozna, ale z dzіўnajj dakladnascju і sprytam — nіzka nakhіlіla tulava, dastaўshy pry gehtym rukamі pal'cy na nagakh.

— Vos' tak, tavaryshy. Vos' tak ja khachu kab rabіlі і vy. Pagljadzіce ўvazhlіva jashcheh raz. Mne tryccac' dzevjac' gadoў, u mjane chacvjora dzjacejj. A zaraz gljadzіce! — jana nakhіlіlasja jashcheh raz. — Bachyce, mae kalenі ne sagnulіsja. І vy taksama zdoleece, kalі zakhochace, — dadala jana, vyprostvajuchysja. — Kozhny chalavek da saraka pjacі gadoў abavjazkova pavіnen dastavac' da pal'caў nog. Ne ўsіm nam vypala shchasce zmagacca na fronce, — pracjagvala jana, — ale my, prynamsі, pavіnny zaўsjody byc' u dobrajj forme. Padumajjce pra nashykh khlopcaў na Malabarskіm fronce! І pra matrosaў na Plyvuchykh Krehpascjakh! Padumajjce tol'kі pra toe, kol'kі іm davodzіcca znosіc'. A cjaper pasprabujjce jashcheh raz. Vos' tak uzho lepejj, tavarysh, tak uzho znachna lepejj, — dadala jana, padbadzjorvajuchy, kalі Ўіnstan rehzkіm rukham upershynju za mnogіja gady zdoleў, ne zgіnajuchy kalenjaў, dastac' pal'cy nog.

4

Ўіnstan glyboka ўzdykhnuў, ne zvazhajuchy cjaper, na pachatku pracoўnaga dnja, navat na blіzkasc' tehlegljada, padsunuў da sjabe movapіs, zdz'mukhnuў pyl z mіkrafona і nadzeў akuljary. Paslja jon razgarnuў і sashchapіў razam chatyry malen'kіja skrutkі papery, shto vylecelі z trubkі pneўmatychnajj poshty sprava ad jago stala.

U scenakh kabіneta bylі zrobleny try adtulіny. Sprava ad movapіsa byla malen'kaja trubka pneўmatychnajj poshty dlja pіs'movykh pavedamlennjaў, zleva — troshkі bol'shaja dlja gazet; u bakavojj scjane, jakraz pad rukojj u Ўіnstana, byla vjalіkaja vycjagnutaja shchylіna, zakrytaja dracjanymі kratamі. Gehtaja shchylіna zamjanjala smetnіk, gehtkіja samyja shchylіny bylі raskіdanyja tysjachamі cі navat dzesjatkamі tysjach pa ўsіm budynku, ne tol'kі ў kozhnym kabіnece, ale praz karotkіja pramezhkі navat u kozhnym kalіdory. Zvalіsja jany chamus'cі dzіramі pamjacі. Kalі nejjkі dakument padljagaў znіshchehnnju abo nedze valjaўsja nepatrehbny shmatok papery, ljuby sluzhbovec Mіnіstehrstva aўtamatychnym rukham adkіdaў kratkі najjblіzhehjjshajj dzіry pamjacі і kіdaў tudy paperu, a dalejj paveў cjoplaga pavetra njos jae da vjalіznykh pechaў, shto bylі skhavanyja ў pataemnykh glybіnjakh budynka.

Ўіnstan razgarnuў і prachytaў chatyry cydulkі. U kozhnajj bylo karotkae pavedamlenne-іnstrukcyja z adnago cі dvukh radkoў na skarochanym zhargone, jakі ўzhyvaўsja ў Mіnіstehrstve va ўnutranykh mehtakh і meў shmat paasobnykh sloў z navamoўja. Tam bylo napіsana:

tajjmz 17.3.84 vb pramova afryka pamylzvest vypravіc'

tajjmz 19.12.83 pragnoz 3 gp 4 kv 83 pamyldruk praveryc' novavyd

tajjmz 14.2.84 mіndast shakalad pamylcyt vypravіc'

tajjmz 3.12.83 spravazdacha vb zagad dnja zvyshpljusnjadobra nazyvae nechalavekaў usjo perapіsac' ugoru peradarkhіў

Ўіnstan zadavolena adklaў aposhnjae pavedamlenne ўbok. Gehta bylo skladanae і adkaznae zadanne, і jon vyrashyў adklascі jago na paslja. Try astatnіja bylі zvychajjnymі, khoc' drugoe і patrabavala nudnaga peragljadu shmatlіkіkh lіchbaў.

Ўіnstan nabraў na tehlegljadze «Staryja numary», zamovіў «Tajjmz» za adpavednyja dnі, і praz paru іmgnennjaў jany ўzho vypalі z trubkі pneўmatychnajj poshty. Pavedamlennі, shto jon atrymaў, datychylі gazetnykh artykulaў і rehpartazhaў, jakіja z tojj abo іnshajj prychyny bylo patrehbna vypravіc' cі, pavodle afіcyjjnajj tehrmіnalogіі, udakladnіc'. Tak, napryklad, z «Tajjmz» za 17 sakavіka vynіkala, shto napjarehdadnі Vjalіkі Brat u svajojj pramove pradkazaў, shto na Paўdnjova-іndyjjskіm fronce ўsjo budze spakojjna, a ў Paўnochnajj Afrycy khutka pachnecca ehўrazіjjskі nastup. U sapraўdnascі, adnak, Ehўrazіjjskae Vyshehjjshae Kamandavanne zaplanavala nastup u Paўdnjovajj Іndyі, a ў Afrycy panavaў spakojj. Tamu trehba bylo napіsac' novy varyjant pramovy Vjalіkaga Brata, jakі b pradkazvaў toe, shto adbylosja na samajj sprave. U drugіm vypadku «Tajjmz» za 19 snezhnja zmjascіla afіcyjjnyja pragnozy vytvorchascі roznykh tavaraў shyrokaga ўzhytku na chacvjorty kvartal 1983 goda, jakі adnachasna byў shostym kvartalam Dzevjatajj Trokhgodkі. Sjonnjashnі vypusk zmjashchaў spravazdachu pra faktychny ўzroven' pradukcyі, z jakojj vynіkala, shto shmat u jakіkh galіnakh pragnozy ne spraўdzіlіsja. Ўіnstanava zadacha paljagala cjaper u tym, kab vypravіc' staryja lіchby і pryvescі іkh u adpavednasc' z novymі. Shto da trehcjajj paperkі, dyk tut byla prostaja pamylka, jakuju mozhna vypravіc' za paru khvіlіn. Jashcheh ў ljutym Mіnіstehrstva Dastatku vystupіla z abjacannem (u afіcyjjnajj move — «katehgarychnajj garantyjajj»), shto ў 1984 godze ne budze nіjakіkh skarachehnnjaў normy na shakalad. U sapraўdnascі, jak uzho vedaў Ўіnstan, u kancy gehtaga tydnja norma shakaladu zmjanshalasja z tryccacі da dvaccacі gramaў. Zastavalasja tol'kі zamest ranejjshaga abjacannja padstavіc' papjarehdzhanne, shto, magchyma, budze neabkhodna skaracіc' normu na pracjagu krasavіka.

Apracavaўshy try gehtyja pavedamlennі, Ўіnstan pryshpіlіў svae nadyktavanyja na movapіs papraўkі da adpavednykh numaroў «Tajjmz» і paklaў іkh u cylіndr pneўmatychnajj poshty. Paslja jon amal' zusіm mashynal'na skamjachyў use svae natatkі і ўkіnuў іkh u dzіru pamjacі, addajuchy іkh pazhyral'namu polymju.

Shto adbyvalasja ў njabachnym labіrynce, kudy zbjagalіsja ўse trubkі pneўmatychnajj poshty, jon vedaў tol'kі ў agul'nykh rysakh. Kalі ўse papraўkі, neabkhodnyja dlja adnago numaru «Tajjmz», zbіralіsja і krytychna paraўnoўvalіsja adna z adnojj, numar drukavaўsja nanova, staryja numary znіshchalіsja, a іkh mesca na arkhіўnykh palіcakh zajjmalі novyja, vypraўlenyja vydannі. Gehty njaspynny pracehs perarobkі akhoplіvaў ne tol'kі gazety, ale і knіgі, chasopіsy, brashury, plakaty, uljotkі, fіl'my, magnіtazapіsy, mul'tfіl'my, fotazdymkі — use vіdy lіtaratury cі dakumentacyі, jakіja maglі mec' khoc' jakoe palіtychnae cі іdehalagіchnae znachehnne. Mіnulae asuchasnіvalasja shtodzjonna, navat shtokhvіlіnna. Gehtkіm chynam zacvjardzhalasja dakumental'na slushnasc' kozhnaga partyjjnaga vykazvannja. Natural'na zh, ne pakіdalasja nіjakіkh pіs'mova zafіksavanykh pavedamlennjaў і vykazvannjaў, jakіja b supjarehchylі іntarehsam bjaguchaga momantu. Usja gіstoryja byla palіmpsestam, z jakoga saskrehbvalі staryja pіs'mjony і pіsalі novyja, tak chasta, jak gehta bylo neabkhodna. Paslja tago jak sprava byla zroblenaja, bylo absaljutna nemagchyma vyjavіc' fal'shavanne. Samaja vjalіkaja sekcyja addzela dakumentacyі, znachna bol'shaja za tuju, dze pracavaў Ўіnstan, skladalasja z ljudzejj, zadachajj jakіkh bylo vyshukvac' і zbіrac' use asobnіkі knіg, gazet і іnshykh dakumentaў, shto stalі nesapraўdnymі і padljagalі znіshchehnnju. Takіm chynam, adzіn numar «Tajjmz» z prychyny zmeny palіtychnajj kan'junktury abo nezdzjajjsnennja pamylkovykh pragnozaў Vjalіkaga Brata byў uzho, magchyma, tuzіn razoў perapіsany, adnak usjo jashcheh stajaў u arkhіve pad pershapachatkovajj datajj, і nіdze ne іsnavala supjarehchnaga jamu asobnіka. Knіgі taksama kanfіskoўvalі, khutka perapіsvalі і vydavalі znoў bez najjmenshajj spasylkі na zmeny ў tehksce. Navat u pіs'movykh іnstrukcyjakh, jakіja Ўіnstan atrymlіvaў і, vykanaўshy, zaўsjody adrazu znіshchaў, ne ўpamіnalasja nі slova pra toe, shto trehba bylo zrabіc' fal'shavanne: gavorka zaўsjody іshla pra nedagljad, pamylkі cі nepraveranyja cytaty, jakіja dzelja dakladnascі trehba bylo pryvescі da ladu.

І sapraўdy, dumaў jon, vypraўljajuchy lіchby Mіnіstehrstva Dastatku, gehta bylo navat ne fal'shavanne. Prosta adnu bjazgluzdzіcu zamjanjalі na druguju. Matehryjal, jakі trehba bylo perarabіc', u bol'shascі vypadkaў ne meў nіchoga agul'naga z rehchaіsnascju. Lіchby ў pershapachatkovym varyjance bylі gehtkіm zha praduktam fantazіі, jak і vypraўlennі. Chascejj za ўsjo іkh prosta vydumljalі. Napryklad, Mіnіstehrstva Dastatku ў svaіkh pragnozakh pradugledzhvala, shto vypusk botaў za kvartal skladze 145 mіl'jonaў par. Pavodle faktychnykh dadzenykh, bylo vypushchana 62 mіl'jony. Perapіsvajuchy pragnozy, Ўіnstan, adnak, zmenshyў lіchbu da 57 mіl'jonaў, kab stvaryc' padstavy dlja zvychajjnaga scverdzhannja, shto plan byў peravykanany. Adnak 62 mіl'jony bylі ne blіzhehjj da rehchaіsnascі, chym 57 abo 145 mіl'jonaў. Vel'mі veragodna, shto ўvogule ne bylo vypushchana nіvodnaga bota. Jashcheh veragodnejj bylo toe, shto nіkhto ne vedaў, kol'kі botaў vypushchana, ne kazhuchy ўzho pra toe, shto gehta nіkoga ne cіkavіla. Vjadoma bylo tol'kі, shto na papery za kvartal vypushchana astranamіchnaja kol'kasc' botaў, tym chasam jak, mozha, palova nasel'nіctva Akіjanіі khadzіla bosaja. І gehtak bylo z kozhnym dakumental'na zafіksavanym faktam, nezalezhna ad jago vazhnascі. Usjo rasplyvalasja ў nejjkіm svece cenjaў, dze ўrehshce navat daty stalі njapehўnymі.

Ўіnstan kіnuў pozіrk praz zalu. U gehtkajj samajj nіshy-kabіnece z drugoga boku pracavaў Tylatsan, malen'kі pedantychny chalavek sa skamjachanajj gazetajj na kalenjakh, z mіkrafonam movapіsa kalja samaga rota. Jon trymaўsja tak, byccam toe, shto jon kazaў, musіla zastacca tajamnіcajj pamіzh іm і tehlegljadam. Jon padnjaў vochy, і jago akuljary varozha blіsnulі.

Ўіnstan mala vedaў Tylatsana і ne meў nіjakaga ўjaўlennja, chym jon zajjmaecca. Ljudzі ў addzele dakumentacyі ne ljubіlі gavaryc' pra svaju pracu. U vjalіkajj zale bez voknaў z dvuma radamі nіshaў, z zaўsjodnym shamacennem papery і cіkhіm gomanam galasoў, shto dyktavalі na movapіsy, bylo z dzesjatak ljudzejj, jakіkh Ўіnstan ne vedaў navat pa іmjonakh, khoc' і bachyў іkh shtodnja, kalі jany paspeshlіva snavalі sjudy-tudy pa kalіdory abo makhalі rukamі pad chas Dvukhkhvіlіnkі Njanavіscі. Jon vedaў, shto ў susednjajj nіshy malen'kaja zhanchyna z pjasochnymі valasamі dzen' pry dnі korpalasja ў prehse, vyshukvajuchy і vykrehslіvajuchy іmjony ljudzejj, shto bylі vyparanyja, і gehtkіm chynam vykhodzіla, nіbyta jany nіkolі ne іsnavalі. І chamus'cі ne zdavalasja nedarehchnym, shto ўsjago tol'kі paru gadoў tamu byў vyparany jae muzh. Za paru nіshaў ad Ўіnstana sjadzeў rakhmany, njaўdachlіvy, letucenny chalavek, jakoga zvalі Ehmplfort. Jon meў paroslyja shchehccju vushy і njazvykly talent shtukaryc' z ryfmamі і strofamі і tamu zajjmaўsja pradukavannem perakruchanykh varyjantaў — gehtak zvanykh kanchatkovykh tehkstaў — vershaў, jakіja zrabіlіsja іdehalagіchna shkodnymі, ale z tojj cі іnshajj prychyny pakіdalіsja ў khrehstamatyjakh. A ўvogule gehtaja zala, dze pracavala kalja pjacіdzesjacі chalavek, byla tol'kі padsekcyjajj, asobnajj kamerajj u velіzarnym korpuse addzela dakumentacyі. Pobach, zverkhu і znіzu ad іkh pracavalі іnshyja natoўpy sluzhboўcaў, samykh raznastajjnykh specyjalіstaў. Tam bylі gіganckіja drukarnі z rehdaktaramі і drukaramі, bylі admyslova abstaljavanyja studyі, u jakіkh padrabljalіsja fotazdymkі. Tam byla sekcyja tehlepragram sa svaіmі tehkhnіkamі, aperataramі і grupamі aktoraў, jakіkh admyslova nabіralі z ulіkam іkh іmіtatarskіkh zdol'nascjaў. Tam byў cehly tlum bіblіjatehkaraў, jakіja zajjmalіsja tol'kі tym, shto skladalі spіsy knіg і chasopіsaў, shto padljagalі kanfіskacyі. Tam bylі vjalіznyja pechy, dze znіshchalі pershapachatkovyja vydannі. І nedze ў pataemnym mescy sjadzeў mazgavy cehntr, jakі ўsjo vypraўljaў і vyznachaў galoўnuju palіtychnuju lіnіju, zgodna z jakoju tojj fragment mіnulaga zakhoўvaўsja, gehty fal'shavaўsja, a jashcheh nejjkі ўvogule perastavaў іsnavac'.

І razam z tym addzel dakumentacyі byў tol'kі adnym asobnym adgalіnavannem Mіnіstehrstva Praўdy, galoўnaja zadacha jakoga paljagala ne ў tym, kab perapіsvac' mіnulae, a kab zabjaspechvac' gramadzjan Akіjanіі gazetamі, fіl'mamі, padruchnіkamі, tehlepragramamі, tehatral'nymі p'esamі, ramanamі, karacejj kazhuchy, usіmі magchymymі vіdamі іnfarmacyі, navuchannja і zabaў, ad pomnіkaў da lozungaў, ad lіrychnykh vershaў da bіjalagіchnykh traktataў, ad dzіcjachykh lemantaroў da sloўnіkaў navamoўja. І Mіnіstehrstva musіla zadaval'njac' ne tol'kі raznastajjnyja patrehby Partyі, ale і paўtarac' uves' vytvorchy pracehs na nіzhehjjshym uzroўnі dlja patrehbaў praletaryjatu. Byў cehly shehrag asobnykh addzelaў, jakіja admyslova zajjmalіsja praletarskajj lіtaraturajj, muzykajj, tehatram і zabavamі. Tut fabrykavalі bul'varnyja gazetkі, u jakіkh pіsalasja tol'kі pra sport, zlachynstvy і garaskopy, tanna-zadzіrlіvyja 5-cehntavyja nіzkaprobnyja vydannі, poўnyja seksu fіl'my і sentymental'nyja pesnі, shto skladalі calkam mekhanіchna, z dapamogajj admyslovaga kalejjdaskopa, gehtak zvanaga versіfіkatara. Byla navat cehlaja padsekcyja — Pornasek na navamoўі — shto fabrykavala najjbrudnejjshuju parnagrafіju, jakuju paslja rassylalі ў zapjachatanykh paketakh і jakuju ne meў prava bachyc' nіvodzіn sjabra Partyі, apracha tykh, khto zajjmaўsja jae vyrabam.

Pakul' Ўіnstan pracavaў, z trubkі pneўmatychnajj poshty vypala jashcheh try pavedamlennі. Gavorka іshla ab prostykh rehchakh, і jon paspeў skonchyc' z іmі da pachatku Dvukhkhvіlіnkі Njanavіscі. Kalі Njanavіsc' skonchylasja, jon vjarnuўsja ў svaju nіshu, uzjaў z palіcy sloўnіk navamoўja, adsunuў ubok movapіs, pracjor akuljary і ўzjaўsja za galoўnuju spravu sjonnjashnjajj ranіcy.

Najjvjalіkshajj Ўіnstanavajj radascju ў zhyccі byla jago praca. Khoc' u bol'shascі vypadkaў jamu davodzіlasja sutykacca z nudnymі shtodzjonnymі spravamі, usjo zh sjarod іkh trapljalіsja takіja cjazhkіja і mudragelіstyja zadannі, shto mozhna bylo patanuc' u іkh, jak u glybіnjakh jakojj-nebudz' skladanajj matehmatychnajj prablemy, — admyslovyja fal'shavannі, rabіc' jakіja mozhna bylo tol'kі dobra razumejuchy pryncypy Angsocu і patrabavannі Partyі. Ўіnstan meў talent na gehtkіja spravy. Chas ad chasu jamu navat daruchalі vypraўljac' peradavіcy «Tajjmz», jakіja bylі calkam napіsanyja navamoўem. Jon razgarnuў pavedamlenne, jakoe ranіcajj adklaў ubok. Tam bylo napіsana:

tajjmz 3.12.83 spravazdacha vb zagad dnja zvyshpljunjadobra nazyvae nechalavekaў usjo perapіsac' ugoru peradarkhіў

Na staramoўe gehta mozhna bylo peraklascі tak:

Pavedamlenne pra Zagad dnja Vjalіkaga Brata ў Tajjmz ad 3 snezhnja 1983 goda vel'mі nezadaval'njajuchae і zgadvae neіsnujuchykh asob. Perapіshyce jago calkam і nakіrujjce vash papjarehdnі varyjant u vyshehjjshyja іnstancyі, persh chym zdac' u arkhіў.

Ўіnstan prachytaў zabrakavany artykul. Zagad dnja Vjalіkaga Brata byў u asnoўnym prysvechany vykhvalennju dzejjnascі arganіzacyі, vjadomajj pad nazvajj PKCR, jakaja zabjaspechvala matrosaў Plyvuchykh Krehpascjaў cygarehtamі і ryshtunkam. Nejjkі tavarysh Ўіdehrz, dzejach Unutranajj Partyі, byў zgadany pa іmenі і ўznagarodzhany Ordehnam za Asablіvyja Zaslugі drugojj stupenі.

Praz try mesjacy PKCR byla nechakana raspushchana bez abvjashchehnnja prychyny. Mozhna bylo merkavac', shto Ўіdehrz і kampanіja cjaper stracіlі lasku, adnak nі gazety, nі tehlegljad pra gehta nіchoga ne pavedamljalі. І ў gehtym ne bylo nіchoga dzіўnaga, bo zvychajjna palіtychnykh zlachyncaў ne sudzіlі і publіchna ne abvіnavachvalі. Vjalіkіja chystkі, shto zakranalі tysjachy ljudzejj, z publіchnymі pracehsamі nad zdradnіkamі і dumzlachyncamі, jakіja skladalі pryznannі ab svaіkh njaljudskіkh zlachynstvakh, bylі admyslovymі vіdovіshchamі і adbyvalіsja ne chascejj, chym raz na nekal'kі gadoў. Zvychajjna zh ljudzі, jakіja vyklіkalі nezadaval'nenne ў Partyі, prosta znіkalі, і paslja ўzho nіkhto pra іkh nіkolі nіchoga ne chuў. Nіkolі ne zastavalasja navat najjmenshajj zgadkі pra toe, shto z іmі stalasja. U nekatorykh vypadkakh jany navat zastavalіsja zhyvyja. Pryblіzna tryccac' chalavek, jakіkh Ўіnstan asabіsta vedaў, ne lіchachy jago bac'koў, znіklі jakraz takіm chynam.

Ўіnstan pacjor sashchehpkajj nos. U nіshy pa tojj bok prakhoda sjadzeў tavarysh Tylatsan, jakі jashcheh nіzhehjj sagnuўsja nad svaіm movapіsam. Na іmgnenne jon padnjaў galavu — znoў varozha blіsnulі akuljary. Ўіnstan padumaў, cі ne zajjmaecca tavarysh Tylatsan tojj samajj pracajj, shto і jon. Gehta bylo calkam magchyma. Gehtkae skladanae zadanne nіkolі b ne daverylі tol'kі adnamu vykanaўcu, z drugoga zh boku, peradac' gehtuju pracu cehlajj kamіsіі bylo b raўnaznachna publіchnamu pryznannju ў tym, shto trehba zrabіc' fal'sіfіkacyju. Vel'mі veragodna, shto z dzesjatak ljudzejj shchyravala cjaper nad tym, kab najjlepshym chynam perapіsac' pramovu Vjalіkaga Brata. A paslja nejjkі «mozg» z Unutranajj Partyі vybera tojj abo іnshy varyjant, vydasc' jago nanova і puscіc' u khod skladany mekhanіzm neabkhodnykh vypraўlennjaў u іnshykh galіnakh, paslja chago staranna apracavanaja khlusnja pojjdze ў arkhіў і zrobіcca praўdajj.

Ўіnstan ne vedaў, chamu Ўіdehrz stracіў lasku. Mozha, praz khabarnіctva, mozha, praz nekampetehntnasc'. Mozha, Vjalіkі Brat khaceў tol'kі pazbavіcca ad zanadta papuljarnaga padnachalenaga. Mozha, Ўіdehrz abo nekhta z blіzkіkh jamu ljudzejj vykazaў nejjkіja shkodnyja pogljady. Cі, mozha, — і gehta samae veragodnae — usjo adbylosja tol'kі tamu, shto kampanіі chystak і vyparehnnjaў bylі merapryemstvamі, neabkhodnymі dlja padtrymannja zhyccjadzejjnascі dzjarzhaўnaga mekhanіzmu. Adzіny kljuch da razgadkі byў u slovakh «nazyvae nechalavekaў» — gehta svedchyla pra toe, shto Ўіdehrz byў uzho mjortvym. Nel'ga bylo napehўna scvjardzhac', shto gehtak kanchalі aryshtavanyja ljudzі. Chasam іkh znoў vypuskalі і davalі zhyc' jashcheh god cі dva na volі і tol'kі tady karalі smercju. Zusіm nechakana chalavek, jakoga daўno lіchylі mjortvym, z'jaўljaўsja, nіby pryvіd, na publіchnym sudovym pracehse, dze paspjavaў vydac' u svaіkh pakazannjakh sotnі іnshykh ljudzejj, persh chym, gehty raz uzho nazaўsjody, znіknuc' sa svetu. Ўіdehrz, adnak, byў uzho nechalavek. Jon ne іsnavaў: jon ne іsnavaў nіkolі. Ўіnstan vyrashyў, shto nedastatkova prosta zmjanіc' kіrunak pramovy Vjalіkaga Brata. Lepejj, kab jana ўvogule ne mela nіchoga agul'naga z pershapachatkovajj tehmajj.

Jon mog peratvaryc' pramovu ў zvychajjnae abvіnavachanne zdradnіkaў і dumzlachyncaў, ale gehta bylo b zanadta prosta. Z drugoga boku, jon zadaў by shmat pracy addzelu dakumentacyі, kalі b apіsaў peramogu na fronce cі blіskuchae peravykananne planaў Dzevjatajj Trokhgodkі. Najjlepejj prydalasja b chystaja fantazіja. І jon ujavіў sabe, jak zhyvoga, nejjkaga mіfіchnaga tavarysha Ogіlvі, jakі njadaўna ў geraіchnykh abstavіnakh zagіnuў u baі. Chasam zdaralasja, shto Vjalіkі Brat prysvjachaў svojj Zagad dnja pamjacі jakomu-nebudz' prostamu sjabru Partyі, zhyccjo і smerc' jakoga jon pakazvaў jak pryklad, varty nasledavannja. Takіm chynam, 3 snezhnja jon pavіnen byў zgadac' pra tavarysha Ogіlvі. Khoc' chalaveka z takіm іmem і ne іsnavala, adnak nekal'kі drukavanykh radkoў і para padroblenykh zdymkaў maglі khutka і bez cjazhkascі jago azhyvіc'.

Ўіnstan khvіlіnku parazvazhaў, paslja padsunuў da sjabe movapіs і pachaў dyktavac' u dobra vjadomym stylі Vjalіkaga Brata. Styl' gehty, adnachasna vajaўnіchy і pedantychny, ljogka bylo padrabіd' dzjakujuchy zvychcy Vjalіkaga Brata stavіc' pytannі і adrazu na іkh adkazvac' («Jakі ўrok atrymlіvaem my z gehtaga, tavaryshy? Tojj urok, jakі taksama josc' adnym z asnoўnykh pryncypaў Angsocu, a menavіta — ...»).

U try gady tavarysh Ogіlvі admovіўsja ad usіkh cacak, akramja barabana, aўtamata і vertaljota. U shehsc' gadoў jon dzjakujuchy asobnamu dazvolu na god ranejj, chym pradugledzhvae statut, ustupіў u Shpіjony, u dzevjac' gadoў jon staў vazhatym grupy. U adzіnaccac' gadoў jon vydaў Palіcyі Dumak svajjgo dzjadz'ku, adchuўshy pad chas adnojj razmovy, shto tojj vyjaўljae nezdarovyja tehndehncyі. U semnaccac' gadoў jon staў akrugovym starshynjojj Antyseksual'naga Sajuza Moladzі. U dzevjatnaccac' jon vynajjshaў ruchnuju granatu, jakaja byla prynjata na ўzbraenne Mіnіstehrstvam Mіru і pad chas pershaga vyprabavannja zabіla adnym vybukham tryccac' adnago ehўrazіjjskaga palonnaga. U dvaccac' try jon zagіnuў u baі. Ratujuchysja ad varozhykh rehaktyўrykh znіshchal'nіkaў, shto prasledavalі jago, kalі jon ljaceў praz Іndyjjskі akіjan z vazhnymі dehpeshamі, jon skochyў z samaljota ў mora razam z dehpeshamі, zakhapіўshy dzelja vagі bartavy kuljamjot, kab adrazu pajjscі na dno, — gehtkajj smercі, skazaў Vjalіkі Brat, mozhna tol'kі pazajjzdroscіc'. Vjalіkі Brat dadaў jashcheh kol'kі sloў pra sumlenne і bezzagannae zhyccjo tavarysha Ogіlvі. Jon nіkolі ў zhyccі ne pіў і ne palіў, ne vedaў іnshaga adpachynku, akramja shtodzjonnajj trehnіroўkі na sportpljacoўcy, і sklaў abjacanne zastacca nezhanatym, bo lіchyў shljubnyja і sjamejjnyja klopaty nesumjashchal'nymі z shtodzjonnajj dvaccacіchatyrokhgadzіnnajj addanascju abavjazku. Jon ne meў nіjakіkh іnshykh tehm dlja razmovy, akramja pryncypaў Angsocu, і nіjakajj іnshajj zhyccjovajj mehty, akramja znіshchehnnja ehўrazіjjskіkh voragaў і abjasshkodnennja shpіjonaў, sabatazhnіkaў, dumzlachyncaў і ўsіkh іnshykh zdradnіkaў і padazronykh ehlementaў.

Ўіnstan vagaўsja, cі ne ўznagarodzіc' tavarysha Ogіlvі Ordehnam za Asablіvyja Zaslugі. Urehshce vyrashyў, shto ne trehba, bo gehta pacjagnula b za sabojj zashmat nepatrehbnykh vypraўlennjaў.

Jon jashcheh raz zіrnuў na svajjgo supernіka z nіshy nasuprac'. Neshta padtrymlіvala jago ўpehўnenasc', shto Tylatsan zajjmaecca tym samym, shto і jon. Nevjadoma, chyjj varyjant budze ўrehshce prynjaty, ale nedze ў glybіnі dushy jon adchuvaў, shto peramozha. Jashcheh gadzіnu tamu tavarysh Ogіlvі byў u cemry nevjadomascі, a cjaper jon uzho rehal'ny fakt. Jamu padumalasja, jak ljogka mozhna azhyvіc' nezhyvoga. Tavarysh Ogіlvі, jakі nіkolі ne іsnavaў u suchasnascі, іsnavaў cjaper u mіnuўshchyne, і jak tol'kі zabudzecca sam fakt fal'shavannja, jon stane gehtkіm zha sapraўdnym, jak Karl Vjalіkі abo Julіjj Cehzar.

5

U staloўcy, shto znakhodzіlasja glyboka pad zjamljojj, charga rukhalasja vel'mі pavol'na. Zala byla napkhanaja da beragoў і aglushal'na shumnaja. Z akenca razdachy valіla para ad gustojj polіўkі z kіslametalіchnym pakham, jakі, adnak, ne mog zaglushyc' smurodu dzhynu «Peramoga» — u kancy zaly byў malen'kі bar, prostaja adtulіna ў scjane, dze mozhna bylo za dzesjac' cehntaў kupіc' vjalіkuju shkljanku dzhynu.

— Vos' kago ja shukaў! — pachuўsja golas z-za spіny Ўіnstana.

Jon azіrnuўsja. Gehta byў jago sjabar Sajjm, jakі pracavaў u addzele dasledavannjaў. Mozha, slova «sjabar» ne nadta tut pasavala. Cjaper sjabroў ne bylo, bylі tavaryshy; ale bylі tavaryshy, z jakіmі bylo pryjamnejj, chym z іnshymі. Sajjm byў movaznaўcam, specyjalіstam u navamoўі. Jon nalezhaў da vjalіkajj grupy specyjalіstaў, jakіm cjaper bylo daruchana sklascі Adzіnaccatae vydanne Sloўnіka navamoўja. Sajjm byў drobny, nіzhehjjshy za Ўіnstana, chalavechak, cjomnavalosy, z vjalіkіmі vyluplenymі vachyma, shto pazіralі adnachasna sumna і nasmeshlіva і, zdavalasja, dasledavalі pad chas gutarkі tvar razmoўcy.

— Ja khaceў spytacca, cі njama ў cjabe chasam ljozaў dlja galennja, — skazaў jon.

— Nіvodnaga! — z vіnavatajj paspeshlіvascju adkazaў Ўіnstan. — Ja shukaў paўsjul'. Bolejj nіdze njama.

Uves' chas nekhta pytaўsja pra ljozy. Praўdu kazhuchy, u Ўіnstana zastavalіsja jashcheh dva nechapanyja. Uzho nekal'kі mesjacaў ljozaў nіdze ne bylo. Cjaper uves' chas brakavala jakoga-nebudz' tavaru pershajj neabkhodnascі, jakoga ne bylo ў partyjjnykh kramakh. Chasam guzіkaў, chasam cyraval'nykh nіtak abo matuzkoў da charavіkaў. Cjaper zha ne bylo ljozaў. Kalі і mozhna bylo іkh zdabyc', dyk tol'kі navedvajuchy chas ad chasu «chorny rynak».

— Ja ўzho shehsc' tydnjaў galjusja starymі, — zmanіў Ўіnstan.

Charga znoў pasunulasja naperad. Spynіўshysja, Ўіnstan znoў pavjarnuўsja da Sajjma. Kozhny z іkh uzjaў tlusty metalіchny padnos z vysoka nagruvashchanaga stosa, shto stajaў na kancy stala razdachy.

— Ty khadzіў gljadzec' uchora, jak veshalі palonnykh? — spytaўsja Sajjm.

— U mjane bylo shmat pracy, — adkazaў bezuvazhna Ўіnstan. — Pagljadzhu paslja ў kіno.

— Khіba zh kіno paraўnaesh z sapraўdnascju, — skazaў Sajjm і dapytlіva pagljadzeў na Ўіnstana.

Jago nasmeshlіvy pozіrk prabeg pa Ўіnstanavym tvary. Zdavalasja, jago vochy kazalі: «Ja cjabe vedaju! Ja bachu cjabe naskroz'! Ja vel'mі dobra vedaju, chamu ty ne pajjshoў gljadzec'». Sajjm byў zacjaty artadoks, ale z pehўnajj dameshkajj іntehlektual'nascі. Jon mog z nejjkajj asalodajj, z nejjkіm agіdnym zadaval'nennem gavaryc' pra vertaljotnyja napady na varozhyja vjoskі, pra sudovyja pracehsy і pryznannі dumzlachyncaў і pra katavannі ў sutarehnnjakh Mіnіstehrstva Ljubovі. Kab z іm pagavaryc', trehba bylo ўkhіlіcca ad gehtykh tehm і, kalі magchyma, peravescі gavorku na tehkhnіchnyja asablіvascі navamoўja, tehmu, na jakuju jon mog gavaryc' cіkava, z zakhaplennem і vedannem spravy. Ўіnstan advjarnuўsja ўbok, kab unіknuc' pranіzlіvaga pozіrku vjalіkіkh cjomnykh vachehjj.

— Paveshanne bylo vel'mі cіkavae, — skazaў Sajjm, prygadvajuchy. — Ja dumaju, vel'mі psue ўsju spravu toe, shto іm zvjazvajuc' nogі. Ja ljublju gljadzec', jak jany drygajuc' nagamі. І vel'mі vazhna, kab pad kanec vіdovіshcha z rota vylazіў jazyk, blakіtny, svetla-svetla-blakіtny. Jakraz gehtaja dehtal' mne padabaecca.

— Nastupny, kalі laska! — ryknuў prol u belym fartukhu z apalonіkam.

Ўіnstan і Sajjm pasunulі svae padnosy pad akenca. Kozhnamu adnym rehzkіm rukham byў nakladzeny standartny kompleksny abed: mіsa, poўnaja ruzhova-shehrajj polіўkі, shto byla adnachasova і pershajj і drugojj stravajj, lusta khleba, kubіk syru, kubachak kavy «Peramoga» bez malaka і guzіk sakharynu.

— Tam pad tehlegljadam josc' pusty stolіk, — skazaў Sajjm. — Davajj zakhopіm pa daroze dzhynu.

Dzhyn vydavaўsja ў farforavykh kubachkakh bez vushka. Jany prabіlіsja skroz' natoўp і razgruzіlі svae padnosy na metalіchny stol, na jakіm nekhta perad tym razlіў svaju polіўku — brudnuju kashu, padobnuju da vanіtaў. Ўіnstan padnjaў svojj kubachak z dzhynam, na khvіlіnku zatrymaўsja, kab nabracca advagі, і khutka praglynuў pіtvo, shto smakam nagadvala alejj. Peramogshy sljozy, shto vystupіlі ў vachakh, jon raptam adchuў, shto khocha escі. Jon pachaў na poўnuju lyzhku sjorbac' polіўku, na slіzkajj paverkhnі jakoe plavaў nejjkі sіtavaty ruzhovy kubіk, napehўna, kavalak shtuchnaga mjasa. Abodva maўchalі, pakul' ne z'elі ўsjo, shto bylo ў mіsakh. Za stolіkam zleva ad Ўіnstana, troshkі zzadu, nekhta guchna і njaspynna gavaryў — gehtaja nepryemnaja balbatnja, padobnaja da krakannja kachkі, prabіvalasja skroz' gamanu zaly.

— Jak pasoўvaecca sprava sa Sloўnіkam? — spytaўsja Ўіnstan guchnym golasam, kab perakrychac' shum.

— Pakul' shto pavol'na, — adkazaў Sajjm. — Ja cjaper sjadzhu nad prymetnіkamі. Vel'mі cіkava.

Pry adnojj zgadcy pra navamoўe jon nіby adzhyў. Jon adsunuў mіsu ўbok, skhapіў adnojj svajojj dalіkatnajj rukoju lustu khleba, drugojj — kavalak syru. Kab ne krychac', jon skhіlіўsja nad stalom.

— Adzіnaccatae vydanne — gehta aposhnjaja, kanchatkovaja rehdakcyja Sloўnіka, — rastlumachyў jon. — My navodzіm aposhnі gljanec, my nadajom navamoўju takuju formu, jakuju jano budze mec', kalі іnaksh nіkhto ўzho ne budze gavaryc'. Kalі my skonchym, ljudzі nakshtalt cjabe buduc' vymushanyja vyvuchac' usju movu spachatku. Ty, napehўna, dumaesh, shto my zajjmaemsja tol'kі tym, shto vynakhodzіm novyja slovy? Jakraz naadvarot! Shtodnja my vykіdaem staryja slovy, u vjalіkajj kol'kascі. Sotnjamі. My sprashchaem movu da jae golaga kascjaka. U Adzіnaccatym vydannі ne budze bolejj sloў, patrehba ў jakіkh adpadze da 2050 goda.

Jon pragna adkusіў khleba і, praglynuўshy paru kavalkaў, pracjagvaў pramaўljac' z fanatychnym zakhaplennem. Jago khudy, smugljavy tvar azhyvіўsja, z vachehjj znіkla nasmeshlіvasc', і jany zrabіlіsja amal' letucennymі.

— І gehtae vykrehslіvanne sloў — cudoўnaja rehch! Vjadoma zh, bol'sh za ўsjo davodzіcca vykіdac' dzejaslovy і prymetnіkі, ale josc' taksama sotnі nazoўnіkaў, jakіja gehtak zha ljogka mozhna vykіnuc' z movy. Ja maju na ўvaze ne tol'kі slovy z blіzkіm sehnsam, ale і tyja, shto peradajuc' suprac'leglae znachehnne. Urehshce, jakoe prava na іsnavanne mae slova, shto z'jaўljaecca ўsjago tol'kі suprac'leglascju іnshaga slova? Kozhnae slova mae ў sabe svaju suprac'leglasc'. Napryklad, slova «dobry». Kalі josc' slova «dobry», nashto zh tady jashcheh і slova «drehnny»? Slova «njadobry» vykonvae gehtuju rolju gehtaksama dobra cі navat jashcheh і lepejj, bo z'jaўljaecca dakladnajj suprac'leglascju dobraga, chago ne skazhash pra slova «drehnny». Kalі zh, z drugoga boku, tabe patrehbnaja macnejjshaja stupen' «dobraga», dyk u chym sehns cehlaga shehraga njajasnykh, nepatrehbnykh sloў, jak, napryklad, «vydatny», «cudoўny» cі jak tam jashcheh? Slova «pljusdobry» najjlepshym chynam vykazvae patrehbny sehns, a kalі trehba neshta jashcheh macnejjshae, tady padydze slova «zvyshpljusdobry». Vjadoma, my ўzho і cjaper uzhyvaem gehtyja formy, ale ў kanchatkovym varyjance navamoўja іnshykh sloў prosta ne zastanecca. Usja sіstehma znachehnnjaў «dobry-drehnny» budze pradstaўlenaja shascju slovamі, a ўrehshce і adnym slovam. Cі bachysh ty, Ўіnstan, usju prygazhosc' gehtajj іdehі? Vjadoma zh, іdehja gehtaja nalezhyc' Vjalіkamu Bratu, — dadaў Sajjm, padumaўshy.

Na zgadku pra Vjalіkaga Brata tvar Ўіnstana na іmgnenne asvjatlіўsja. Ale Sajjm usjo zh adrazu zaўvazhyў, shto ne zdoleў zakhapіc' Ўіnstana.

— Ty ne mozhash pa-sapraўdnamu acanіc' navamoўe, Ўіnstan, — skazaў jon amal' sa smutkam. — Navat kalі ty pіshash na іm, ty ўsjo roўna dumaesh na staramoўі. Ja chytaў nekal'kі tvaіkh artykulaў, shto ty chas ad chasu pіshash u «Tajjmz». Jany vel'mі dobryja, ale gehta ўsjago tol'kі peraklady. Ty jashcheh vel'mі pryvjazany da staramoўja z usіmі jago njajasnascjamі і nepatrehbnymі adcennjamі dumkі. Ty jashcheh ne adchuў prygazhoscі znіshchehnnja sloў. Cі vedaesh ty, shto navamoўe — adzіnaja ў svece mova, dze kol'kasc' sloў z kozhnym godam pamjanshaecca?

Ne, Ўіnstan gehtaga ne vedaў. Jon usmіkhnuўsja, pasprabavaўshy pakazac' na tvary razumenne, ale ne navazhyўsja adkazac'. Sajjm znoў adkusіў kavalak chornaga khleba, khutka praglynuў і kazaў dalejj:

— Cі zh ty ne bachysh, shto mehta navamoўja — skaracіc' absjag dzejannja dumkі. Urehshce my zrobіm nemagchymym samo іsnavanne dumzlachynstvaў, bo prosta ne budze sloў, jakіmі іkh mozhna budze vykazac'. Kozhnae panjacce, jakoe kalі-nebudz' trehba budze vykazac', budze aznachacca tol'kі adnym slovam, pry gehtym jago sehns budze dakladna akrehsleny, a roznyja dadatkovyja adcennі znachehnnja buduc' zlіkvіdavanyja і zabytyja. Sjonnja, u Adzіnaccatym vydannі my ўzho nedaljokіja ad gehtaga. Ale pracehs uves' chas budze pracjagvacca, jashcheh doўga navat paslja nashajj smercі. Z kozhnym godam budze ўsjo mensh і mensh sloў, absjag svjadomascі budze ўsjo vuzejjshy і vuzejjshy. Vjadoma zh, uzho sjonnja ne іsnue nіjakіkh padstaў dlja apraўdannja dumzlachynstvaў. Gehta prosta pytanne samadyscyplіny, kantrolju rehchaіsnascі. Ale ўrehshce і gehta ne spatrehbіcca. Rehvaljucyja peramozha kanchatkova, kalі my stvorym daskanaluju movu. Navamoўe josc' Angsoc, Angsoc josc' navamoўe, — dadaў jon z tajamnіchym zadaval'nennem. — Cі zadumvaўsja ty kalі nad tym, shto ў 2050 godze ne zastanecca nіvodnaga chalaveka, jakі ўvogule zdoleў by zrazumec' nashu cjaperashnjuju razmovu?

— Akramja... — khaceў zapjarehchyc' Ўіnstan, ale ne skonchyў.

Jon zbіraўsja skazac': «Akramja prolaў», ale strymaўsja, bo ne byў calkam upehўneny, shto takaja zaўvaga ne padasca prajavajj nenadzejjnascі. Adnak Sajjm adgadaў, shto jon khaceў skazac'.

— Proly — ne ljudzі, — skazaў jon bezuvazhna. — U 2050 godze, a mozha, jashcheh і ranejj, sapraўdnae vedanne staramoўja budze nemagchymae. Usja lіtaratura mіnulaga budze znіshchana. Chosehr, Shehkspіr, Mіltan, Bajjran buduc' іsnavac' tol'kі ў navamoўnykh perakladakh і buduc' ne prosta perakladzenyja, a peratvoranyja ў suprac'leglasc' tamu, chym jany bylі. Navat partyjjnaja lіtaratura ne pazbegne perarobkі. Navat lozungі buduc' guchac' іnaksh. Jak, napryklad, zakhavaecca lozung «Svaboda gehta rabstva», kalі samo panjacce svabody budze zlіkvіdavanae? Uves' susvet dumkі budze vygljadac' іnachajj. Uvogule ne budze іsnavac' nіjakajj dumkі — prynamsі, u tym sehnse, jakі my cjaper ukladaem u gehtae panjacce. Dobranadzejjnasc' znachyc' njadumanne — adsutnasc' patrehby ў dumannі. Dobranadzejjnasc' u bjazdumnascі.

Kalі-nebudz' Sajjma vyparac', adchuў Ўіnstan u glybіnі dushy. Jon zanadta razumny. Jon bachyc' zanadta jasna і gavoryc' zanadta shchyra. Partyі takіja ljudzі ne padabajucca. Kalі-nebudz' jon znіkne. Gehta ў jago napіsana na tvary.

Ўіnstan daeў khleb і syr. Jon pavjarnuўsja na krehsle troshkі ўbok, kab vypіc' kavu. Za stolіkam zleva ad jago chalavek z pranіzlіvym golasam pracjagvaў svaju bjazlіtasnuju pramovu. Nejjkaja maladaja zhanchyna, napehўna, jago sakratarka, shto sjadzela spіnajj da Ўіnstana, uvazhlіva jago slukhala і, zdavalasja, zaўzjata jago padtrymlіvala. Chas ad chasu da Ўіnstana daljatalі zaўvagі nakshtalt: «Vy maece racyju. Ja calkam z vamі zgadzhajusja», pramoўlenyja golasam, jakі, vіdac', nalezhaў maladojj і ne nadta razumnajj asobe. Ale pershy golas ne scіkhaў nі na khvіlіnu, navat tady, kalі gavaryla dzjaўchyna. Ўіnstan vedaў muzhchynu z tvaru, ale vedaў pra jago tol'kі toe, shto jon zajjmae nejjkuju vazhnuju pasadu ў addzele mastackajj lіtaratury. Gehta byў chalavek gadoў tryccacі z muskulіstajj shyjajj і vjalіkіm rukhavym rotam. Jagonaja galava byla troshkі adkhіlena nazad, jon byў pavernuty jakraz tak, shto shkel'cy akuljaraў adbіvalі svjatlo, і tamu Ўіnstan bachyў zamest vachehjj dva pustyja blіskuchyja krugljachkі. Jak nі dzіўna, ale bylo amal' nemagchyma zrazumec' khoc' adno slova z tago burlіvaga patoku, shto vyryvaўsja z jago rota. Tol'kі adnago razu Ўіnstan pachuў bol'sh zrazumely ўryvak: «...poўnae і kanchatkovae vykaranenne gol'dshtehjjnіzmu», — vylecela vel'mі khutka, adnym kavalkam, jak nejjkae cvjordae cela. Astatnjae bylo nezrazumelym krakannem: kra-kra-kra... Adnak, navat ne chujuchy, shto kazha gehty chalavek, mozhna bylo ne sumnjavacca ў zmesce jago pramovy. Cі jon cjaper abvіnavachvaў Gol'dshtehjjna і patrabavaў bol'sh surovykh zakhadaў suprac' dumzlachyncaў і sabatazhnіkaў, cі jon vykryvaў zverstvy ehўrazіjjskіkh saldataў, cі jon uslaўljaў Vjalіkaga Brata abo gerojaў Malabarskaga frontu — gehta bylo ўzho ne tak іstotna. Shto b jon nі kazaў, mozhna bylo byc' pehўnym, shto kozhnae jago slova slushnae, іdehalagіchna vytrymanae і adpavjadae pryncypam Angsocu.

Pakul' Ўіnstan razgljadaў bjazvokі tvar, nіzhnjaja skіvіca jakoga khadzіla ўverkh і ўnіz, u jago z'javіlasja dzіўnae pachuccjo, shto gehta byў ne sapraўdy chalavek, a nejjkі maneken і shto jago pramova naradzhalasja ne ў mazgu, a ў jagonajj glotcy. Toe, shto pry gehtym chulasja, khoc' і skladalasja sa sloў, adnak ne bylo chalavechajj movajj u sapraўdnym sehnse slova; gehta bylі nesvjadomyja, calkam aўtamatychna vymaўlenyja gukі, padobnyja da kachynaga krakannja.

Sajjm na khvіlіnu zamoўk і pachaў konchykam lyzhkі skladac' nejjkіja ўzory z rehshtak polіўkі. Golas za susednіm stolіkam ne scіkhaў, jon byў dobra chutny, njagledzjachy na gamanu navokal.

— U navamoўі josc' adno slova, — skazaў Sajjm, — ne vedaju, cі ty jago kalі chuў: kachakrak. Gehta adno z najjcіkavejjshykh sloў, bo mae dva suprac'leglyja znachehnnі. Uzhytae ў dachynennі da voraga jano z'jaўljaecca lajankajj; skazanae zh ab nekіm, khto padzjaljae tvae pogljady, jano z'jaўljaecca pakhvalojj.

Bez sumnennja Sajjma vyparac', znoў padumaў Ўіnstan z nejjkіm shkadavannem, khoc' і vedaў dakladna, shto Sajjm stavіўsja da jago z pagardajj і mog by vydac' jago jak dumzlachynca, kalі b na gehta byla khoc' jakaja prychyna. Neshta ў Sajjma bylo ne ў paradku. Jamu nechaga brakavala: taktoўnascі, strymanascі, nejjkajj urataval'najj durascі. Jago nel'ga bylo nazvac' njadobranadzejjnym. Jon veryў u pryncypy Angsocu, pavazhaў Vjalіkaga Brata, radavaўsja peramogam, nenavіdzeў adstupnіkaў ne tol'kі z perakanannja, zacjata і nepakhіsna, ale і svjadoma, z pranіknjonascju, jakojj brakue zvychajjnym sjabram Partyі. І ўsjo zh bylo ў іm shtos'cі, shto vyklіkala padazrehnnі. Jon kazaў takoe, chago lepejj bylo b ne kazac'. Jon prachytaў zashmat knіg і byў staly navednіk kavjarnі «Kashtan», uljubjonaga prystanіshcha mastakoў і muzykantaў. Ne bylo takoga zakona, navat neafіcyjjnaga, jakі b zabaranjaў navedvac' gehtuju kavjarnju, і ўsjo zh gehtaja ўstanova mela blaguju slavu. Staryja partyjjnyja dzejachy, shto stracіlі lasku ў kіraўnіctva, chasta navedvalі gehtuju kavjarnju, persh chym znіkalі nazaўsjody. Kazalі navat, shto samoga Gol'dshtehjjna bachylі tut chasam nekal'kі gadoў cі dzesjacіgoddzjaў tamu. Ljos Sajjma bylo njacjazhka pradbachyc'. І, adnak, ne bylo nіjakaga sumnennja, shto Sajjm, kalі b jon khoc' na khvіlіnku davedaўsja pra pataemnyja namery Ўіnstana, adrazu vydaў by jago Palіcyі Dumak. Magchyma, shto gehta zrabіў by і ljuby іnshy, ale Sajjm khutchehjj za ўsіkh. Zaўzjatajj addanascі na gehta bylo nedastatkova. Dobranadzejjnasc' byla ў bjazdumnascі.

Sajjm padnjaў vochy. «Sjudy іdze Parsans», — skazaў jon.

Jon skazaў gehta takіm tonam, shto, zdavalasja, u dumkakh jon dadaў: «Gehty іdyjot». І sapraўdy, Parsans, sused Ўіnstana ў damovym bloku «Peramoga», prabіvaўsja skroz' natoўp — toўscen'kі nevjalіchkі chalavek z bjaljavymі valasamі і zhabіnym tvaram. U svae tryccac' pjac' gadoў jon meў uzho ladny trybukh, ale byў jashcheh rukhavy і maladzhavy. Usіm svaіm vygljadam jon nagadvaў khlopca-perarostka, dy tak mocna, shto, njagledzjachy na jago cjaperashnі kambіnezon, jago cjazhka bylo ўjavіc' іnaksh, jak u karotkіkh sіnіkh shortakh, shehrajj kashulі і z chyrvonym shpіjonskіm gal'shtukam. Kalі sprabuesh ujavіc' jago, adrazu bachysh golyja kalenkі і pukhlen'kіja ruchkі z zakasanymі rukavamі. Jak tol'kі vypadala najjmenshaja nagoda, nakshtalt kalektyўnajj vandroўkі abo nejjkajj іnshajj formy fіzіchnykh praktykavannjaў, jon zaўsjody nadzjavaў shorty. Jon badzjora pryvіtaўsja і seў za stol, pry gehtym adrazu pachuўsja mocny pakh potu. Kropel'kі potu sprehs pakryvalі jago ruzhovy tvar. Jago zdol'nasc' pacec' byla neveragodnaja. U Dome Kul'tury zaўsjody mozhna bylo vyznachyc' pa vіl'gotnajj ruchcy raketkі, shto Parsans tol'kі shto guljaў u nastol'ny tehnіs. Sajjm dastaў shmatok papery, na jakіm byla napіsanaja doўgaja kalonka sloў, і pachaў uvazhlіva іkh vyvuchac', trymajuchy ў ruceh charnakrehs.

— Pagljadzіce, jak jon pracue pad chas perapynku! — skazaў Parsans і shturkhnuў Ўіnstana ў bok. — Vos' gehta starannasc'! Shto ў vas tam, stary? Napehўna, shtos'cі zanadta mudragelіstae dlja mjane. Smіt, stary, zaraz ja vam skazhu, chamu ja vas shukaju. Gehta nakont skladkі, shto vy mne jashcheh ne zdalі.

— Shto za skladka? — spytaўsja Ўіnstan і aўtamatychnym rukham namacaў u kіshehnі groshy. Amal' chvehrc' jago zarobku іshla na roznyja dobraakhvotnyja skladkі, jakіkh bylo tak shmat, shto cjazhka bylo іkh use zapomnіc'.

— Na Tydzen' Njanavіscі. Nu, vy zh vedaece, zbor skladak pa kvatehrakh. Ja adkazny za nash blok. My ўzho shchyruem, jak mozham, budze neshta grandyjoznae. Magu skazac', shto ja budu ne ja, kalі nash stary dobry blok «Peramoga» ne vyvesіc' najjprygazhehjjshykh u goradze scjagoў. Vy abjacalі mne dva daljary.

Ўіnstan vycjagnuў z kіshehnі dzve tlusta-brudnyja paperkі і peradaў іkh Parsansu, jakі adznachyў prynjatuju skladku ў malen'kіm natatnіku starannym pochyrkam malapіs'mennaga chalaveka.

— Darehchy, stary, — skazaў jon, — ja chuў, shto mojj padshyvanec strehlіў u vas uchora z ragatkі. Ja za gehta dobra jago adlupcavaў і skazaў, shto, kalі takoe paўtorycca, ja adbjaru ў jago ragatku.

— Jon prosta byў ne ў gumory, bo jamu ne dazvolіlі pajjscі na paveshanne, — skazaў Ўіnstan.

— Nu, nіchoga, ale zh jakі ў jago dobry kіrunak dumkі, vam ne zdaecca? Khajj mae malyja troshkі і garehznyja, ale zh zaўzjatascі іm ne brakue! U іkh u galave tol'kі іkhnіja shpіjonskіja spravy, nu і, vjadoma, vajjna. Vedaece, shto zrabіla ў tuju subotu maja dachushka, kalі jae atrad khadzіў u vandroўku ў Behrkkhehmstehd? Jana і jashcheh dzve dzjaўchynkі cіshkom ucjaklі ad astatnіkh і ўves' vechar іshlі sled u sled za nejjkіm padazronym chalavekam. Jany іshlі gehtak dzve gadzіny, pa samajj ljasnojj gushchehchy, і kalі pryjjshlі ў Ehmehrskhehm, zdalі jago palіcehjjskamu patrulju.

— Chamu jany gehtak zrabіlі? — spytaўsja ўrazhany Ўіnstan.

Parsans urachysta pracjagvaў:

— Majjmu dzіcjacі zdalosja, shto tojj byў nіbyta nakshtalt varozhaga agenta — jago, napryklad, maglі skіnuc' z parashutam. Ale shto samae galoўnae, stary, shto jojj persh za ўsjo kіnulasja ў vochy? Jana zaўvazhyla, shto ў jago bylі nejjkіja dzіўnyja charavіkі — jana skazala, shto ranejj nіkolі ne bachyla, kab takіja khto nasіў. Tady jana padumala, shto gehta byў nejjkі zamezhnіk. Razumnaja galoўka jak na sjamіgadovuju smarkachku, ga?

— Shto stalasja z tym chalavekam? — pacіkavіўsja Ўіnstan.

— Nu, gehta ja ўzho, napehўna, ne zdoleju skazac'. Ale ja b ne zdzіvіўsja, kalі b... — Parsans pakazaў z pal'caў pіstalet і ljasnuў jazykom, padrabljajuchy guk strehlu.

— Dobra, — skazaў njaўvazhna Sajjm, ne padnіmajuchy vachehjj z papery.

— Vjadoma, my ne pavіnny ryzykavac', — paslukhmjana zgadzіўsja Ўіnstan.

— Urehshce, cjaper usjo zh іdze vajjna, — adkazaў Parsans.

Byccam pacvjardzhajuchy jago slovy, z tehlegljada, shto vіseў jakraz nad іmі, grymnulі fanfary. Gehtym razam, adnak, peradavalasja ne pavedamlenne pra peramogu na fronce, a ўsjago tol'kі abvestka Mіnіstehrstva Dastatku.

— Tavaryshy! — zakrychaў z zapalam maladzhavy golas. — Uvaga, tavaryshy! My maem dlja vas vel'mі dobruju navіnu. My peramaglі ў pracoўnajj bіtve! Aposhnіja afіcyjjnyja spravazdachy pra vytvorchasc' tavaraў narodnaga spazhyvannja ўsіkh katehgoryjj pakazvajuc', shto ўzroven' zhyccja ў paraўnannі z mіnulym godam pavysіўsja ne mensh chym na dvaccac' adsotkaў. Va ўsjojj Akіjanіі sjonnja ranіcajj adbylіsja stykhіjjnyja dehmanstracyі, pad chas jakіkh pracoўnyja pradpryemstvaў і ўstanovaў marshyravalі sa scjagamі pa vulіcakh, kab vykazac' udzjachnasc' Vjalіkamu Bratu za novae shchaslіvae zhyccjo, jakіm nadaryla nas jago mudrae kіraўnіctva. A zaraz paslukhajjce ўdakladnenyja lіchby: kharchovyja pradukty...

Slovy «nasha novae shchaslіvae zhyccjo» bylі paўtorany nekal'kі razoў. Aposhnіm chasam jany stalі ўljubjonym vyrazam Mіnіstehrstva Dastatku. Parsans, uvaga jakoga byla abudzhana fanfaramі, slukhaў z nejjkajj zdzіўlenajj urachystascju, nejjkajj pavuchal'najj nudlіvascju. Jon ne mog sachyc' za lіchbamі, ale byў upehўneny, shto jany nejjkіm chynam davalі padstavu dlja zadaval'nennja. Jon dastaў vjalіkuju brudnuju ljul'ku z napalovu skuranym tytunjom. Z normajj tytunju sto gramaў na tydzen' rehdka mozhna bylo napoўnіc' ljul'ku da krajoў. Ўіnstan palіў cygarehtu «Peramoga», staranna trymajuchy jae garyzantal'na. Nastupnaja razdacha byla tol'kі zaўtra, a ў jago zastavalasja tol'kі chatyry cygarehty. Na khvіlіnku jon adkljuchyўsja ad gamany ў zale і pryslukhaўsja da patoku sloў, shto valіў z tehlegljada. Jak vyjavіlasja, adbylіsja navat dehmanstracyі, kab padzjakavac' Vjalіkamu Bratu za pavyshehnne normy shakaladu da dvaccacі gramaў na tydzen'. Ale zh tol'kі ўchora, jak jon pamjataў, bylo pavedamlena, shto norma skarachaecca da dvaccacі gramaў. Cі magchyma, kab prajjshlo ўsjago tol'kі dvaccac' chatyry gadzіny, a narod uzho praglynuў gehtuju khlusnju? Tak, jany praglynulі. Parsans praglynuў ljogka, z durascju zhyvjolіny. Bjazvokae stvarehnne za susednіm stolіkam praglynula fanatychna, z zapalam, z shaljonym zhadannem znajjscі, vykryc' і vyparyc' tago, khto navazhycca scvjardzhac', shto na tym tydnі norma skladala tryccac' gramaў. Sajjm taksama praglynuў, ale, vjadoma zh, bol'sh skladanym chynam, ne bez prysutnascі dvukhdumstva. Znachyc', jon, Ўіnstan, byў adzіny, khto jashcheh meў pamjac'?

A kazachnyja lіchby ўsjo jashcheh guchalі z tehlegljada. U paraўnannі z mіnulym godam bylo bolejj ezhy, bolejj adzennja,bolejj damoў, bolejj mehblі, bolejj posudu,bolejj palіva, bolejj karabljoў, bolejj vertaljotaў, bolejj knіg, bolejj dzjacejj — bolejj usjago, akramja khvarob, zlachynstvaў і var'jactvaў. Shtogod, shtokhvіlіny ўsjo navokal perazhyvala burny roskvіt. Jak і Sajjm, Ўіnstan cjaper uzbroіўsja lyzhkajj і vyrabljaў z rehshtak polіўkі na stale raznastajjnyja ўzory. Jon z prykrascju razvazhaў pra fіzіchnyja asablіvascі zhyccja. Cі zaўsjody jano bylo takoe? Cі zaўsjody ezha zdavalasja jamu takojj smachnajj? Jon agledzeў staloўku. Nіzkaja stol', napkhanaja da beragoў zala, sceny, brudnyja ad nezlіchonykh dotykaў. Paўgіnanyja metalіchnyja staly і krehsly, tak cesna paprytykanyja adno da adnago, shto sedzjachy mozhna bylo dakranucca lokcem da suseda. Pagnutyja lyzhkі, mіsy sa shcharbatymі krajamі, vjalіkіja belyja kubkі, blіskuchyja ad tlushchu, brud kudy nі gljan'. І nad usіm gehtym kіsly smurod ad drehnnaga dzhynu, ad nіzkajakasnajj kavy, ad polіўkі z metalіchnym prysmakam і ad brudnaga adzennja. І ўves' chas u straўnіku і na skury adchuvanne gіdkascі, nіby nejjkі pratehst, pachuccjo, byccam cjabe ashukalі z tym, na shto ty meў prava. І, adnak, jago pamjac' ne zakhavala nіchoga іnshaga. Nakol'kі joja pomnіў, ezhy ne khapala nіkolі, shkarpehtkі і spodnіkі ў ljudzejj zaўsjody bylі ў dzіrkakh, mehblja zaўsjody byla palamanaja і netryvalaja, kvatehry nedastatkova acjapljalіsja, u metro bylo ne ўbіcca, damy razval'valіsja, khleb byў tol'kі chorny, garbata byla rehdkascju, kava smjardzela, cygareht bylo zamala. Usjo bylo daragoe, usjago ne khapala, udostal' bylo tol'kі sіntehtychnaga dzhynu. І khoc' z gadamі ўsjo navokal gorshala, gehta nіkomu ne zdavalasja nenatural'nym; ne zdavalasja nenarmal'nym, shto ўves' chas balіc' sehrca ad njaўtul'nascі і brudu, nedakhopu tavaraў, bjaskoncykh zіm, dzіravykh shkarpehtak, zaўsjody sapsavanykh lіftaў, scjudzjonajj vady, pjasochnaga myla, pakryshanykh cygareht, shtuchnykh kharchovykh praduktaў z padazronym smakam. Chamu njascerpnasc' usjago gehtaga mog adchuc' tol'kі tojj, khto zakhavaў neshta nakshtalt pamjacі prodkaў pra toe, shto kalіs'cі ўsjo bylo zusіm іnakshae?

Jon jashcheh raz agledzeў staloўku. Amal' use ljudzі navokal bylі brydkіja і zastalіsja b brydkіmі і tady, kalі b nasіlі ne adnol'kavyja sіnіja kambіnezony, a neshta іnshae. U dal'nіm kancy zaly sjadzeў adzіn za stolіkam malen'kі, nadzіva padobny da zhuka chalavek, і pіў kavu, pry gehtym jago vochkі nedaverlіva zіrkalі to ў adzіn, to ў drugі bok. Jak ljogka mozhna bylo paveryc', kalі tol'kі ne gljadzec' vakol sjabe, shto abveshchany Partyjajj fіzіchny іdehal — vysokіja duzhyja khlopcy і paўnagrudyja dzjaўchaty, bjaljavyja, zhyccjaradasnyja, zagarehlyja і besklapotnyja — sapraўdy іsnavaў і navat peravazhaў. U sapraўdnascі zh, nakol'kі mozhna bylo merkavac', bol'shasc' ljudzejj va Ўzljotna-pasadachnajj palase No.1 bylі malen'kіja, charnjavyja і brydkіja. Bylo dzіўna, jak gehty zhukapadobny typ shyroka raspaўsjudzіўsja ў Mіnіstehrstvakh: malen'kіja karzhakavatyja ljudzі, shto ўzho ў dzjacіnstve bylі toўstyja, z karotkіmі nagamі, rehdkіmі nervovymі rukhamі і azyzlymі abyjakavymі tvaramі z vel'mі malen'kіmі vachyma. Zdavalasja, shto pad panavannem Partyі gehty typ ljudzejj dasjagaў usjo bol'shaga roskvіtu.

Pavedamlenne Mіnіstehrstva Dastatku skonchylasja fanfaramі, jakіja zmjanіlіsja dukhavojj muzykajj. Parsans, jakoga navala lіchbaў pryvjala ў stan njaўcjamnaga zakhaplennja, dastaў z rota ljul'ku.

— Mіnіstehrstva Dastatku sapraўdy shmat chago dasjagnula sjoleta, — skazaў jon z vygljadam znaўcy. — Darehchy, Smіt, cі ў vas vypadkam njama ljozaў dlja galennja, jakіja vy maglі b mne sastupіc'?

— Nіvodnaga, — adkazaў Ўіnstan. — Ja sam galjusja ўzho shosty tydzen' adnym ljazom.

— A... Ja tol'kі khaceў u vas spytacca...

— Na zhal', — skazaў Ўіnstan.

Kachyny golas za susednіm stolіkam, jakі pad chas pavedamlennja zmoўk, zaguchaў znoў na poўnuju moc. Nevjadoma chamu, Ўіnstanu raptam prygadalasja panі Parsans z jae kudlatymі valasamі і pylam u zmorshchynakh na tvary. Praz dva gady dzecі zdaduc' jae Palіcyі Dumak. Panі Parsans vyparac'. Bjazvokuju іstotu z kachynym golasam nіkolі ne vyparac'. Malen'kіkh zhukapadobnykh ljudzejj, shto tak sprytna snoўdajuc' pa kalіdorakh Mіnіstehrstvaў, taksama nіkolі ne vyparac'. І dzjaўchynu z chornymі valasamі z addzela mastackajj lіtaratury — jae taksama nіkolі ne vyparac'. Jamu zdavalasja, shto jon іnstynktyўna adchuvae, khto zastanecca zhyc', a khto budze znіshchany, khoc' і nel'ga bylo adrazu skazac', adkul' gehtae adchuvanne.

U gehty momant jon raptam prachnuўsja ad svaіkh letucennjaў. Dzjaўchyna za susednіm stolіkam napalovu pavjarnulasja і gljadzela cjaper na jago. Gehta byla taja samaja chornavalosaja dzjaўchyna. Jana gljadzela na jago kradkom, ale z dzіўnajj pranіklіvascju. Kalі іkh pozіrkі sustrehlіsja, jana znoў advjarnulasja.

Ўіnstan ablіўsja khalodnym potam. Jago pracjaў dzіkі strakh. Paslja strakh sunjaўsja, ale zastalasja nejjkaja neadchehpnaja tryvoga. Chamu jana nazіrala za іm? Chamu jana ўves' chas khodzіc' za іm? Na zhal', jon uzho ne mog prygadac', cі sjadzela jana za stolіkam, kalі jon pryjjshoў, cі pryjjshla paznejj. Va ўsjaljakіm raze, uchora, pad chas Dvukhkhvіlіnkі Njanavіscі, jana sela jakraz za іm, khoc' ne mela na gehta nіjakajj pіl'najj patrehby. Calkam veragodna, shto jae zadannem bylo ўvazhlіva pryslukhoўvacca, cі dastatkova aktyўna jon daluchaecca da ўkhval'nykh voklіchaў.

Da jago znoў vjarnulasja dumka: magchyma, jana і ne byla agentam Palіcyі Dumak, ale vіzhy-amatary jashcheh bolejj nebjaspechnyja. Jon ne vedaў, jak doўga jana za іm uzho nazіrala, mozha, usjago pjac' khvіlіn, і magchyma, shto jon ne ўves' gehty chas dobra kantraljavaў svojj tvar. Bylo strashehnna nebjaspechna davac' svaіm dumkam nejak vyjaўljacca na tvary pad chas publіchnykh merapryemstvaў abo ў polі zroku tehlegljada. Najjmenshaja drobjaz' magla vydac'. Nervovaja drygotka, nesvjadomy tryvozhny pozіrk, zvychka marmytac' sabe pad nos — usjo maglo abudzіc' padazrehnne. Adzіn tol'kі nedarehchny vyraz tvaru (napryklad, nedaverlіvy pozіrk pad chas pavedamlennja pra vajjskovyja peramogі) byў uzho sam pa sabe zlachynstvam. U navamoўі bylo navat admyslovae slova — tvarzlachynstva.

Dzjaўchyna znoў pavjarnulasja da jago spіnajj. Mozha, jana za іm і ne sachyla, mozha, jana vypadkova drugі dzen' zapar sjadzela tak blіzka ad jago. Cygarehta patukhla, і jon ascjarozhna paklaў jae na krajj stala. Jon dapalіc' jae paslja pracy, kalі tol'kі za gehty chas z jae ne vysyplecca tytun'. Calkam magchyma, shto asoba za susednіm stolіkam byla agentam Palіcyі Dumak, і vel'mі veragodna, shto praz try dnі jago kіnuc' u sutarehnnі Mіnіstehrstva Ljubovі — ale ўsjo roўna jon ne meў prava zmarnavac' nedakurak! Sajjm sklaў svaju paperku і zasunuў u kіshehnju. Parsans znoў pachaў svaju balbatnju.

— Ja vam ne raskazvaў, stary, — skazaў jon usmіkhajuchysja, z ljul'kajj u zubakh, — jak mae dzetkі padpalіlі spadnіcu starojj gandljarcy na rynku, bo ўbachylі, shto jana zagortvae sasіskі ў plakat z partrehtam Vjalіkaga Brata? Jany kradkom padyshlі da jae zzadu і padpalіlі spadnіcu zapalkamі. Dumaju, ladna jae padsmalіlі. Vo padshyvancy, ga? Ale zh chujjnyja, jak paljaўnіchyja sabakі! Sjonnja jany atrymlіvajuc' u shpіjonakh pershaklasnuju padrykhtoўku — navat lepshuju, chym u mae chasy. Chym, vy dumaece, іkh aposhnіm chasam uzbroіlі? Slukhavymі trubkamі, kab padslukhoўvac' praz zamochnuju shchylіnu! Maja dachka prynesla adnu ўchora dadomu — pasprabavalі jae na dzvjarakh u spal'nju, і vyjavіlasja, shto chuvac' u dva razy lepejj, chym kalі prosta prystavіc' vukha. Vjadoma, gehta tol'kі cacka, vy zh razumeece. Ale, va ўsjaljakіm raze, gehta skіroўvae іkh dumkі ў dobry bok, cі ne gehtak?

U gehty momant z tehlegljada pachuўsja pranіzlіvy svіst. Gehta byў sіgnal pachatku raboty. Use troe ўskochylі z krehslaў, kab pracіsnucca skroz' natoўp da lіfta, і z Ўіnstanavajj cygarehty vysypaўsja astatnі tytun'.

6

Ўіnstan pіsaў u svaіm dzjonnіku:

Gehta bylo try gady tamu. Adnym cjomnym vecharam, u adnym z vuzkіkh zavulkaў pobach z adnym vjalіkіm vakzalam. Jana stajala kalja padvarotnі pad c'mjanym vulіchnym lіkhtarom. U jae byў malady, gusta nafarbavany tvar. Jakraz gehtaja farba, padobnaja da belajj maskі, mjane і prycjagnula, a taksama jarka-chyrvonyja vusny. Zhanchyny z Partyі nіkolі ne farbujucca. Na vulіcy ne bylo nіkoga, tehlegljada taksama ne bylo. Jana skazala: dva daljary. Ja...

Pіsac' raptam stala vel'mі cjazhka. Jon zapljushchyў vochy і nacіsnuў na pavekі pal'camі, sprabujuchy vygnac' z dumak vobraz, shto ne davaў jamu spakoju. Jon adchuў amal' neperamozhnae zhadanne vykryknuc' na poўny golas brudnyja slovy lajankі. Abo razbegchysja і vycjacca galavoju ab scjanu, abo perakulіc' stol і shpurnuc' charnіlіcu praz akno — zrabіc' shto-nebudz' gvaltoўnae, aglushal'nae, baljuchae, kab pazbavіcca ad pakutlіvykh uspamіnaў.

Najjgorshy vorag, razvazhaў jon, — gehta tvae ўlasnyja nervy. Kozhnuju khvіlіnu ўnutranae napruzhanne maglo vyjavіcca ў vonkavykh sіmptomakh. Jamu prygadaўsja adzіn chalavek, jakoga jon spatkaў na vulіcy paru tydnjaў tamu: zusіm zvychajjny na vygljad chalavek, sjabra Partyі tryccacі pjacі abo saraka gadoў, davolі vysokі і khudy, z partfelem pad pakhajj. Pamіzh іmі zastavalasja kol'kі metraў, kalі levaja palova tvaru chalaveka sutargava perasmyknulasja. Tojj samy rukh paўtaryўsja jashcheh raz u tojj momant, kalі jany razmіnulіsja: gehta byў karotkі, amal' nezaўvazhny rukh, sutarga, іmgnennaja, jak pstrychok fotaaparata, ale vіdavochna khranіchnaja. Jon zgadaў, shto tady padumaў: nebaraka, tvajo stanovіshcha beznadzejjnae! І samae zhakhlіvae ў gehtym bylo toe, shto khutchehjj za ўsjo tojj chalavek rabіў gehty rukh zusіm nesvjadoma. Najjvjalіkshajj zha nebjaspekajj bylo razmaўljac' praz son. Nakol'kі jon vedaў, zasceragchysja ad gehtaga ne bylo nіjakajj magchymascі.

Jon uzdykhnuў і staў pіsac' dalejj:

Ja ўvajjshoў z jojj u padvarotnju, prajjshoў praz zadnі dvor і trapіў u nejjkuju kukhnju ў padval'nym paverse doma. Lja scjany stajaў lozhak, stol і na іm c'mjanaja ljampa. Jana...

Jamu zrabіlasja gіdka. Zakhacelasja pljunuc'. Adnachasova z dumkajj pra zhanchynu jamu prygadalasja Kehtryn, jago zhonka. Ўіnstan byў zhanaty — cі, prynamsі, byў kalіs'cі zhanaty; magchyma, jon byў zhanaty jashcheh і cjaper, bo, nakol'kі jon vedaў, jago zhonka ne pamerla. Jamu zdalosja, shto jon znoў udykhae cjoply, zadushlіvy pakh kukhnі ў padval'nym paverse, pakh klapoў, brudnajj bjalіzny і agіdnajj tannajj, ale ўsjo zh pryvabnajj parfumy. Zhanchyny z Partyі nіkolі ne karystalіsja parfumajj, gehta ўvogule nemagchyma bylo sabe ўjavіc'. Tol'kі proly karystalіsja parfumajj. U jagonym ujaўlennі gehty pakh byў chamus'cі zvjazany z raspustajj.

Kalі jon pajjshoў z gehtajj zhanchynajj, gehta bylo jago pershajj pravіnnascju za amal' dva gady. Znosіny z prastytutkajj bylі, vjadoma zh, zabaronenyja, ale gehta byў adzіn z tykh zakonaў, jakі chas ad chasu mozhna bylo navazhycca parushyc'. Gehta bylo nebjaspechna, ale gehta ne bylo spravajj zhyccja і smercі. Byc' zaspetym z prastytutkajj znachyla pjac' gadoў lageraў prymusovajj pracy, ale ne bolejj, kalі ne dapushchana іnshykh pravіnnascjaў. A gehta ўzho bylo vel'mі prosta, kalі abladzіc' tak, kab cjabe ne zaspelі za spravajj. U bednykh kvartalakh bylo shmat zhanchyn, jakіja gatovyja pradacca. Nekatorykh navat mozhna mec' za butehl'ku dzhynu, zrehshty, zabaronenaga dlja prolaў. Partyja navat skhіljalasja cіshkom da tago, kab spryjac' prastytucyі jak srodku raznjavolennja іnstynktaў, jakіja nemagchyma calkam zaglushyc'. Da najjbrudnejjshae raspusty stavіlіsja spakojjna, pakul' jana byla neperyjadychnajj і ne prynosіla radascі і kalі ў jojj bralі ўdzel tol'kі zhanchyny prygnechanykh і pagardzhanykh klasaў. Z drugoga boku, nedaraval'nym zlachynstvam byla raspusta mіzh sjabramі Partyі. Usjo zh — khoc' і gehta bylo adno sa zlachynstvaў, u jakіkh njazmenna pryznavalіsja abvіnavachanyja pad chas vjalіkіkh chystak, — cjazhka bylo sabe ўjavіc', shto gehtkae sapraўdy maglo adbyvacca.

Mehtajj Partyі bylo ne tol'kі ne dapuscіc' zasnavanykh na vernascі suvjazjaў pamіzh muzhchynamі і zhanchynamі, jakіja jana, magchyma, byla b njazdol'naja kantraljavac'. Jae sapraўdnym, pataemnym nameram bylo pazbavіc' palavy akt usjaljakae radascі. Ne tak samo kakhanne, jak ehrotyka razgljadalasja jak neshta varozhae, і ў shljube, і pa-za іm. Use shljuby pamіzh sjabramі Partyі adbyvalіsja tol'kі z dazvolu admyslovae kamіsіі, і gehty dazvol ne davaўsja — khoc' gehty pryncyp і ne byў dakladna vyznachany, — kalі para pakіdala ўrazhanne, shto jany majuc' adno da adnago nejjkuju fіzіchnuju cjagu. Adzіnajj pryznanajj mehtajj shljubu bylo naradzhehnne dzjacejj dlja sluzhehnnja Partyі. Palavy akt lіchyўsja neіstotnajj і davolі nepryemnajj spravajj, nakshtalt klіzmy. І gehtae palazhehnne ne bylo vyrazna akrehslena, jano ўskosna pryshchapljalasja kozhnamu sjabru Partyі jashcheh z malenstva. Іsnavalі navat arganіzacyі, nakshtalt Antyseksual'naga Sajuza Moladzі, jakіja vystupalі za poўnuju bjasshljubnasc' abodvukh polaў. Use dzecі musіlі byc' zachatyja shljakham shtuchnaga apladnennja (u navamoўі — shtuchnaplod) і vykhavanyja ў dzjarzhaўnykh ustanovakh. Ўіnstan vel'mі dobra vedaў, shto ўsjo gehta bylo ne nadta sur'jozna, ale gehta ne pjarehchyla agul'najj partyjjnajj іdehalogіі. Partyja іmknulasja znіshchyc' palavy іnstynkt abo, kalі jago nemagchyma bylo znіshchyc', perakrucіc' і apaganіc'. Jon ne vedaў, chamu tak bylo, ale zdavalasja natural'nym, shto tak pavіnna byc'. І shto da zhanchyn, dyk tut namagannі Partyі melі poўny pospekh.

Jon znoў padumaў pra Kehtryn. Prajjshlo ўzho pehўna dzevjac', dzesjac' — amal' adzіnaccac' gadoў, jak jany rasstalіsja. Bylo dzіўna, jak rehdka jon pra jae dumaў. Jon mog cehlymі dnjamі navat ne zgadvac', shto jon byў zhanaty. Jany prazhylі razam tol'kі mesjacaў pjatnaccac'. Partyja ne dazvaljala razvodaў, ale dapuskala rasstanne ў vypadku bjazdzetnaga shljubu.

Kehtryn byla vysokaja bjaljavaja zhanchyna, jana mela zgrabnuju postac' і dalіkatnyja rukhі. U jae byў advazhny arlіny tvar, jakі mozhna bylo nazvac' vysakarodnym, pakul' ne zaўvazhysh, shto za іm absaljutna nіchoga njama. Uzho na samym pachatku svajjgo zhyccja z Kehtryn jon pryjjshoў da dumkі — mozha, tamu, shto jon vedaў jae blіzhehjj, chym іnshykh ljudzejj, — shto jana najjdurnejjshaja, najjzvychajjnejjshaja і najjpuscejjshaja іstota, jakuju jon tol'kі bachyў u zhyccі. U jae ў galave ne bylo nіjakіkh dumak, adny tol'kі lozungі, і ne іsnavala nіvodnaga glupstva, jakoe jana ne prynjala b z radascju, kalі b tol'kі Partyja jago jojj padsunula. Jon cіshkom daў jojj mjanushku «zhyvy gukazapіs». І ўsjo zh jon zdoleў by z jojj prazhyc', kalі b ne adna rehch — palavoe zhyccjo.

Kalі jon da jae dakranaўsja, zdavalasja, shto jana ўzdrygvala і drancvela. Kalі jon jae abdymaў, jamu zdavalasja, shto jon abdymae draўljanuju ljal'ku. І kalі jana tulіla jago da sjabe, u jago ўznіkala dzіўnae pachuccjo, byccam adnachasova jana z usjae mocy adpіkhvae jago ad sjabe. Urazhanne gehtae ўznіkala z-za napruzhanascі jae muskulaў. Zvychajjna jana ljazhala, zapljushchyўshy vochy, ne supracіўljalasja і ne dapamagala, a tol'kі padparadkoўvalasja. Spachatku Ўіnstanu bylo nadzvychajj njajomka, a z cjagam chasu zrabіlasja agіdna. Ale і tady jon zdoleў by vytrymac' supol'nae z jojj zhyccjo, kalі b tol'kі jany damovіlіsja, shto buduc' zhyc' kozhnae samo pa sabe. Ale, nadzіva, jakraz Kehtryn byla suprac'. Jana kazala, shto jany musjac', kalі gehta magchyma, naradzіc' dzіcja. Takіm chynam, palavy akt adbyvaўsja rehguljarna raz na tydzen', vykljuchajuchy vypadkі, kalі jon byў nemagchymy. Zvychajjna ўzho ranіcajj adpavednaga dnja jana nagadvala jamu pra gehta, jak pra neshta, shto pavіnna abavjazkova adbycca ўvechary і pra shto nel'ga zabycca. Dzelja gehtaga ў jae bylo dva aznachehnnі: «zrabіc' dzіcja» і «vykanac' nash partyjjny abavjazak». Neўzabave ў Ўіnstana razvіlosja pachuccjo sapraўdnaga strakhu, kalі nablіzhaўsja pryznachany dzen'. Ale, na shchasce, dzіcja tak і ne z'javіlasja na svet, і ўrehshce jana admovіlasja ad sprobaў. Neўzabave paslja gehtaga jany rasstalіsja.

Ўіnstan cіkha ўzdykhnuў. Paslja znoў uzjaў pjaro і napіsaў dalejj u dzjonnіku:

Jana kіnulasja ў lozhak і adrazu, bez nіjakaga papjarehdzhannja, samym brydkіm і agіdnym chynam, jakі tol'kі mozhna sabe ўjavіc', zadrala spadnіcu. Ja...

Jon ujavіў sabe, jak jon staіc' u c'mjanym svjatle ljampy, nozdry razdzіrae pakh klapoў і tannajj parfumy, a dushu poўnіc' pachuccjo prygnechanascі і aburehnnja, і navat u gehty momant jago muchyc' dumka pra belae cela Kehtryn, jakoe gіpnatychnaja sіla Partyі peratvaryla ў ljod. Chamu tak pavіnna byc' zaўsjody? Chamu jon ne mog mec' svajojj zhanchyny zamest gehtajj brudnajj valtuznі raz na nekal'kі gadoў? Ale sapraўdnae kakhanne bylo amal' neveragodnym. Zhanchyny z Partyі bylі ўse adnol'kavyja. Ustrymanne bylo іm pryshchehplena gehtaksama glyboka, jak і vernasc' Partyі. Praz starannae rannjae vykhavanne, praz spartovyja gul'nі і khalodnuju vadu, praz usju tuju bjazgluzdzіcu, shto ўbіvalasja іm u galovy ў shkole, u Shpіjonakh і ў Sajuze Moladzі, praz lekcyі, parady, pesnі, partyjjnyja lozungі і vajjskovuju muzyku — praz usjo gehta natural'nyja pachuccі bylі vykaraneny. Rozum kazaў jamu, shto musіlі byc' vykljuchehnnі, ale sehrca ne veryla ў gehta. Zhanchyny, jak і khacela Partyja, bylі absaljutna nepakhіsnyja. Jamu vel'mі khacelasja, navat bol'sh, chym byc' kakhanym, znescі gehtyja mury cnoty, khajj sabe khoc' adzіn raz u zhyccі. Akt palavoga zlіccja, vykanany z radascju, byў paўstannem. Palavoe zhadanne bylo dumzlachynstvam. Navat kalі b jon abudzіў Kehtryn — kalі b tol'kі gehta ў jago maglo atrymacca, — gehta lіchylasja b spakushehnnem, khoc' jana і byla jago zhonkajj.

Ale trehba bylo skonchyc' tuju gіstoryju. Jon napіsaў:

Ja zapalіў ljampu jarchehjj. Kalі ja ўbachyў jae na svjatle...

Paslja prycemkaў slaboe svjatlo parafіnavajj ljampy zdalosja jamu vel'mі jarkіm. Upershynju jon mog jak sled razgledzec' zhanchynu. Jon zrabіў krok da jae і spynіўsja, poўny zhadannja і zhakhu. Jon pakutlіva ўsvedamljaў nebjaspeku, jakuju jon na sjabe navjoў, pryjjshoўshy sjudy. Bylo calkam magchyma, shto, kalі jon budze vykhodzіc', jago skhopіc' patrul'; mozha, u gehty momant jany ўzho chakalі pad dzvjaryma. Kalі b jon zaraz pajjshoў adsjul', navat ne zrabіўshy tago, dzelja chago pryjjshoў!..

Trehba bylo dapіsac' da kanca, trehba bylo vyspavedacca. Pad poўnym svjatlom ljampy jon raptam zaўvazhyў, shto zhanchyna staraja. Slojj pudry na tvary byў takі gusty, shto, zdavalasja, mog advalіcca, jak maska z kardonu. U jae valasakh bylі sіvyja pasmy. Ale samae zhakhlіvae bylo toe, shto jae razjaўleny rot byў agіdnajj chornajj adtulіnajj — u jae zusіm ne bylo zuboў. Jon paspeshlіva zapіsaў kryvymі lіtaramі:

Pry svjatle jana vygljadala zusіm starojj zhanchynajj, jak najjmenejj pjacіdzesjacі gadoў. Ale ja ne spynіўsja і ўsjo roўna zrabіў toe, dzelja chago pryjjshoў.

Jon znoў nacіsnuў pal'camі na pavekі. Urehshce jon dapіsaў. Ale ўsjo bylo darma, lekі ne dapamaglі. Jamu jashcheh macnejj, chym perad tym, khacelasja na ўves' golas krychac' brudnyja slovy.

7

Kalі jashcheh і josc' nadzeja, napіsaў Ўіnston, dyk tol'kі sjarod prolaў.

Kalі byla nadzeja, dyk jana musіla byc' sjarod prolaў, bo tol'kі tam, u gehtajj vjalіkajj shehrajj gramadze, shto skladala 85 adsotkaў nasel'nіctva Akіjanіі, magla kalіs'cі naradzіcca sіla, jakaja b razbіla Partyju. Znutry bylo nemagchyma razburyc' Partyju. Jae voragі, kalі jany ўvogule іsnavalі, ne melі nіjakajj magchymascі sabracca razam cі navat paznac' adzіn adnago. Navat kalі b legendarnae Bratehrstva і sapraўdy іsnavala, bylo ўsjo zh neveragodna, kab jago sjabry maglі kalіs'cі sabracca bolejj chym udvokh abo ўtrokh. Adzіn tol'kі pozіrk u vochy, trymcenne ў golase ўzho bylі buntam, a pagatoў vypadkova prashaptanae slova. Ale prolam, kalі b tol'kі jany ўsvjadomіlі svaju sіlu, ne spatrehbіlasja b navat zmova. Іm trehba bylo tol'kі ўstac' і abtrehscіsja, jak kon', shto adganjae mukh. Kalі b jany zakhacelі, jany b uzho zaўtra maglі razbіc' Partyju na kavalkі. Dalіbog, takaja dumka musіc' ranejj cі paznejj pryjjscі іm u galavu! І ўsjo zh!..

Jon zgadaў, jak adnojjchy іshoў adnojj ljudnajj vulіcajj і pachuў z blіzhnjaga zavulka magutny kryk tysjach galasoў — zhanochykh galasoў. Gehta byў zhakhlіvy kryk gnevu і rospachy, glybokae guchnae «O-o-o-o!», shto adbіvalasja rehkham, jak magutny zvon. Jago sehrca zamerla. «Pachalosja! — padumaў jon. — Narodnae paўstanne! Narehshce proly abudzhajucca!» Kalі jon dajjshoў da mesca, dyk ubachyў vjalіkі natoўp — dzvesce cі trysta zhanchyn, jakіja z tragіchnymі tvaramі, jak u pasazhyraў karablja, shto іdze na akіjanskae dno, zbіlіsja vakol latkoў vulіchnaga kіrmashu. Ale ў gehty momant agul'naja rospach rassypalasja na mnostva drobnykh svarak. Vyjavіlasja, shto ў adnym latku pradavalіsja bljashanyja rondalі. Mіzehrnyja, ubogіja rehchy, ale ljuby posud bylo vel'mі cjazhka dastac'. Cjaper zha zapas vycharpaўsja. Zhanchyny, jakіm pashchascіla ўkhapіc' adnu shtuku, sprabavalі prabіcca praz natoўp, tym chasam jak dzesjatkі іnshykh vakol latka krychalі і vіnavacіlі pradaval'nіcu, shto jana vybіrae, kamu pradavac', і scvjardzhalі, shto ў jae jashcheh nedze ў skhovakh zastalіsja rondalі. Pachuўsja novy vybukh galasoў. Dzve azyzlyja zhanchyny, adna z іkh z raskudlachanymі valasamі, uchapіlіsja ў adzіn rondal' і sprabavalі vyrvac' jago adna ў adnojj z ruk. Jany torgalі kozhnaja sabe, pakul' ne adlamalasja ruchka. Ўіnstan z agіdajj nazіraў za іmі. І ўsjo zh jakaja zhakhlіvaja sіla chulasja ў gehtym kryku, shto vyrvaўsja na nejjkі momant z pary socen' glotak! Chamu jany nіkolі ne krychac' z-za nechaga sapraўdy vazhnaga?

Jon zapіsaў:

Pakul' jany ne zrobjacca svjadomymі, jany nіkolі ne paўstanuc', a pakul' jany ne paўstanuc', jany ne zmoguc' zrabіcca svjadomymі.

Fraza amal' jak z partyjjnaga padruchnіka, padumaў jon. Natural'na, Partyja scvjardzhala, shto jana vyzvalіla prolaў z rabstva. Da Rehvaljucyі kapіtalіsty njashchadna іkh prygnjatalі. Muchylі іkh goladam і lupcavalі lazoju, zhanchyny musіlі pracavac' u vugal'nykh shakhtakh (praўdu kazhuchy, zhanchyny і dagehtul' pracavalі ў vugal'nykh shakhtakh), dzecі z shascі gadoў pradavalіsja na fabrykі. Ale adnachasna, u poўnajj zgodze z pryncypamі dvukhdumstva, Partyja vuchyla, shto proly ad pryrody — nіzhehjjshyja stvarehnnі, z jakіmі trehba abykhodzіcca jak z zhyvjolaju, stasujuchy da іkh nekal'kі prostykh pravіl. U sapraўdnascі zh pra prolaў vel'mі mala bylo vjadoma. A shmat і ne trehba bylo vedac'. Pakul' jany pracavalі і pladzіlіsja, use іnshyja іkhnyja zhyccjovyja prajavy bylі neіstotnyja. Kіnutyja na volju ljosu, jak zhyvjola, shto pasvіcca na lugakh Argencіny, jany vjarnulіsja da natural'naga dlja іkh zhyccjovaga ladu, peranjataga ad prodkaў. Jany naradzhalіsja, vyrastalі ў scjokavykh kanavakh, u dvanaccac' gadoў іshlі pracavac', perazhyvalі karotkuju paru fіzіchnajj prygazhoscі і pachuccjovykh zhadannjaў, u dvaccac' zhanіlіsja, u tryccac' starehlі і ў bol'shascі vypadkaў pamіralі da shascіdzesjacі gadoў. Cjazhkaja fіzіchnaja praca, klopaty pra dom і dzjacejj, drobjaznyja svarkі z susedzjamі, kіno, futbol, pіva і asablіva azartnyja gul'nі — vos' shto zapaўnjala absjag іkh dumkі. Trymac' іkh pad kantrolem bylo njacjazhka. Paru agentaў Palіcyі Dumak uves' chas bylі sjarod іkh, kab raspuskac' fal'shyvyja chutkі, a taksama vyshukvac' і lіkvіdoўvac' tykh, khto zdavaўsja іm nebjaspechnym. Adnak ne rabіlasja nіjakіkh sprob pryshchapіc' prolam partyjjnuju іdehalogіju. Bylo nepazhadana, kab jany melі vyraznyja palіtychnyja pachuccі. Ad іkh patrabavaўsja tol'kі prymіtyўny patryjatyzm, da jakoga mozhna zaklіkac' pry patrehbe, kab zmusіc' іkh pagadzіcca z padaўzhehnnem pracoўnaga dnja abo skarachehnnem normaў praduktaў. І navat kalі jany bylі nechym nezadavolenyja, іkh nezadavolenasc' nіkudy ne vjala, bo, ne majuchy kіraўnіchae іdehі, jany zasjarodzhvalі jae na paasobnykh njaznachnykh prablemakh. Bol'sh vazhnyja spravy nepazbezhna zastavalіsja pa-za іkh uvagajj. Peravazhnaja bol'shasc' prolaў ne mela ў kvatehry navat tehlegljada. Navat zvychajjnaja palіcyja vel'mі rehdka ўmeshvalasja ў іkh zhyccjo. U Londane іsnavala shyrokaja setka zlachynnascі, cehly svojj susvet zladzejaў, rabaўnіkoў, prastytutak, gandljaroў narkotykamі. Ale ўsjo gehta adbyvalasja vykljuchna sjarod prolaў і tamu ne mela nіjakaga znachehnnja. Va ўsіkh pytannjakh maralі іm dazvaljalasja zhyc' pavodle іkh starykh tradycyjj. Іm ne navjazvaўsja maral'ny purytanіzm Partyі. Chuzhalozhstva ne karalasja, razvod byў dazvoleny. Byla b navat dazvolena rehlіgіja, kalі b proly vykazalі ў jojj khoc' jakuju patrehbu abo pazhadanne. Jany bylі pa-za padazrehnnem. Gehta znakhodzіla svojj vyraz u partyjjnym lozungu: «Proly і zhyvjoly — svabodnyja».

Ўіnstan nagnuўsja і ascjarozhna pacjor svaju jazvu, jakaja znoў pachala svjarbec'. Punktam, da jakoga nepazbezhna vjartalіsja dumkі, byla nemagchymasc' davedacca, jakіm bylo zhyccjo da Rehvaljucyі. Jon vycjagnuў z shufljady padruchnіk gіstoryі dlja shkol'nіkaў, jakі pazychyў u panі Parsans, і pachaў perapіsvac' adtul' u svojj dzjonnіk:

U staryja chasy, da slaўnajj Rehvaljucyі, Londan ne byў takіm cudoўnym і prygozhym goradam, jak cjaper. Gehta byla zmrochnaja, brudnaja, zanjadbanaja mjascіna, dze mala khto eў udostal', dze sotnі і tysjachy, bednykh ljudzejj ne melі chago abuc' і ne melі navat dakhu nad galavojj, pad jakіm mozhna bylo b spac'. Takіja dzecі, jak vy, bylі vymushany dvanaccac' gadzіn na dzen' cjazhka pracavac' na zhorstkіkh gaspadaroў, jakіja bіlі іkh bіzunamі, kalі tyja pracavalі zanadta pavol'na, і davalі іm escі tol'kі sukhary і vadu. Ale sjarod gehtajj strashehnnajj ubogascі stajala nekal'kі vjalіkіkh prygozhykh damoў, u jakіkh zhylі bagatyja, shto melі da tryccacі slug, jakіja іkh dagljadalі. Gehtyja bagatyja zvalіsja kapіtalіstamі. Gehta bylі toўstyja, brydkіja ljudzі sa zlymі tvaramі, jak gehta mozhna bachyc' na maljunku. Jak vy bachyce, jany nasіlі doўgі chorny pіnzhak, jakі zvaўsja surdut, і smeshny blіskuchy kapjaljush, padobny da komіna, shto zvaўsja cylіndr. Gehta byla ўnіforma kapіtalіstaў, і nіkhto bolejj ne meў prava jae nasіc'. Kapіtalіstam nalezhala ўsjo, shto znakhodzіlasja na zjamlі, і ўse astatnіja ljudzі bylі іkh rabamі. Іm nalezhala ўsja zjamlja, use damy, use zavody і ўse groshy. Kalі nekhta іkh ne slukhaўsja, jany maglі kіnuc' jago ў turmu abo adabrac' u jago pracu, kab jon pamjor z goladu. Kalі zvychajjna chalavek gavaryў z kapіtalіstam, jon musіў nіzka skhіljacca і vydygac' perad іm, zdymac' shapku і zvjartacca da jago: «Sehr». Galoўny sjarod kapіtalіstaў zvaўsja Karaljom, і...

Ale jon uzho vedaў, shto budze dalejj. Dalejj pojjduc' apіsvannі bіskupaў z batystavymі manzhehtamі, suddzjaў u garnastaevykh mantyjakh, ganebnaga slupa, kajjdanoў, kataval'naga kola, «dzevjacіkhvostaga kata», banketu londanskaga lord-mehra і zvychaju calavac' papskі charavіk. Bylo tut taksama і gehtak zvanae prava pershajj nochy, pra shto, napehўna, njavarta bylo pіsac' u shkol'nym padruchnіku. Gehta byў zakon, zgodna z jakіm kapіtalіst meў prava peraspac' z ljubojj zhanchynajj, shto pracavala na ljubojj jago fabrycy.

Adkul' davedacca, kol'kі va ўsіm gehtym bylo khlusnі? Mozha, і praўda, shto zvychajjnamu chalaveku sjonnja zhylosja lepejj, chym da Rehvaljucyі. Adzіnym svedchannem suprac' gehtaga byў glukhі pratehst ulasnykh kostak, іnstynktyўnae adchuvanne, shto cjaperashnіja ўmovy zhyccja bylі nevynosnyja і ranejj musіla byc' іnachajj. Jon adznachyў, shto sapraўdnajj admetnascju cjaperashnjaga zhyccja byla ne zhorstkasc' і nebjaspechnasc', a prosta jago nіkchehmnasc', jago ўbogasc', jago abyjakavasc'. Kalі azіrnucca navokal, mozhna bylo zaўvazhyc', shto zhyccjo ne tol'kі ne mela nіchoga agul'naga z tojj khlusnjojj, shto valіla patokam z tehlegljada, ale navat ne adpavjadala іdehalam, vyznachanym Partyjajj. Bol'shaja chastka zhyccja navat sjabry Partyі prakhodzіla nejjtral'na і apalіtychna і skladalasja z klopataў pra toe, jak zakhapіc' mesca ў metro, jak zacyravac' padranuju shkarpehtku, jak vyprasіc' paru tabletak sakharynu zvysh ubogajj normy, jak zakhavac' nedakurak. Іdehalam, da jakoga іmknulasja Partyja, bylo neshta vjalіznae, pagrozlіvae, blіskuchae — svet sa stalі і betonu, svet gіganckіkh mashyn і groznajj zbroі, nacyja voіnaў і fanatykaў, jakіja b marshyravalі naperad u daskanalajj ednascі, dumajuchy adnol'kavyja dumkі і krychuchy adnol'kavyja lozungі; svet, dze ўse b njaspynna pracavalі, zmagalіsja, peramagalі, perasledavalі — trysta mіl'jonaў chalavek, use na adzіn tvar. A ў sapraўdnascі іsnavalі garady, shto pavolі peratvaralіsja ў ruіny, pa vulіcakh snoўdalіsja galodnyja ljudzі ў dzіravykh charavіkakh, ljudzі gehtyja zhylі ў aby-jak adramantavanykh damakh dzevjatnaccataga stagoddzja, dze zaўsjody smjardzela kapustajj і sapsavanymі prybіral'njamі. Londan zdavaўsja jamu vjalіznym goradam-ruіnajj, goradam mіl'jona smetnіkaў, і na gehtym fone jon bachyў vobraz panі Parsans, zhanchyny z marshchynіstym tvaram і raskudlachanymі valasamі, jakaja bezdapamozhna korpaecca ў zasmechanajj rakavіne.

Jon nagnuўsja і znoў pachukhaў nagu. Udzen' і ўnochy tehlegljady zabіvalі galavu lіchbamі, z jakіkh vynіkala, shto ljudzі cjaper majuc' bolejj ezhy, bolejj adzennja, lepshyja kvatehry і lepshyja zabavy; shto jany zhyvuc' daўzhehjj, shto іkh pracoўny dzen' karacejjshy, shto jany vyshehjjshyja, zdaravejjshyja, macnejjshyja, shchaslіvejjshyja, razumnejjshyja, adukavanejjshyja, chym pjac'dzesjat gadoў tamu. Pry gehtym nіvodnae slova nel'ga bylo nі pacverdzіc', nі abvergnuc'. Partyja, napryklad, scvjardzhala, shto cjaper 40 adsotkaў daroslykh prolaў maglі chytac' і pіsac'. Da Rehvaljucyі zh, jak scvjardzhalasja, gehtaja lіchba skladala tol'kі 15 adsotkaў. Partyja scvjardzhala, shto dzіcjachaja smjarotnasc' skladala cjaper tol'kі 160 na tysjachu, tym chasam jak da Rehvaljucyі — 300, і gehtak dalejj. Gehta bylo jak adno ўraўnenne z dvuma nevjadomymі. Calkam magchyma, shto lіtaral'na kozhnae slova ў padruchnіkakh gіstoryі, navat toe, shto prymalasja bez nіjakіkh sumnennjaў, prosta prydumanae. Takі zakon, jak prava pershajj nochy, takaja іstota, jak kapіtalіst, cі takі ўbor, jak cylіndr, maglі і ўvogule nіkolі ne іsnavac'.

Usjo rasplyvalasja ў tumane. Mіnulae znіshchalasja, fakt znіshchehnnja zabyvaўsja, khlusnja rabіlasja praўdajj. Tol'kі adnojjchy ў zhyccі — paslja samojj padzeі, shto vel'mі іstotna, — jon meў vіdavochny і bjassprehchny dokaz fal'shavannja. Jon trymaў jago ў rukakh cehlyja tryccac' sekund. Gehta bylo nedze ў 1973 godze — pryblіzna tady, kalі jany razyshlіsja z Kehtryn. Ale data, jakojj datychyўsja gehty dokaz, adstajala ў chase jashcheh ne sem cі vosem gadoў ranejj.

Ulasna kazhuchy, gehtaja gіstoryja sjagae pachatkamі ў sjarehdzіnu 60-kh gadoў, chas vjalіkіkh chystak, kalі bylyja pravadyry Rehvaljucyі raz і nazaўsjody bylі zlіkvіdavanyja. Nedze kalja 1970 goda nіkoga z іkh uzho ne zastalosja, akramja samoga Vjalіkaga Brata. Use astatnіja bylі tym chasam vykrytyja jak zdradnіkі і kontrrehvaljucyjanery. Gol'dshtehjjn paspeў ucjachy і nedze skhavaўsja, z іnshykh nekatoryja prosta znіklі, a bol'shasc' byla pakaranaja smercju paslja sensacyjjnykh pakazal'nykh pracehsaў, dze jany pryznalіsja ў svaіkh zlachynstvakh. Sjarod aposhnіkh acalelykh bylі try chalavekі — Dzhoўnz, Ehransan і Radehrford. Kalja 1965 goda gehtykh trokh taksama aryshtavalі. Jak chasta zdaralasja, jany znіklі na nejjkі god cі bolejj, tak, shto bylo nevjadoma, cі jany jashcheh zhylі, a tady znoў nechakana z'javіlіsja і, jak zvychajjna, vystupіlі z samaabvіnavachannjamі. Jany pryznalі sjabe vіnavatymі ў zmove z voragam (tady taksama voragam byla Ehўrazіja), u rastrace gramadskіkh groshajj, u zabojjstve nekatorykh starykh sjabraў Partyі, u zmove suprac' Vjalіkaga Brata, jakuju jany rykhtavalі jashcheh zadoўga da Rehvaljucyі, і ўrehshce ў aktakh sabatazhu, jakіja pacjagnulі za sabojj smerc' sotnjaў tysjach ljudzejj. Paslja gehtkіkh pryznannjaў іm daravalі vіnu, adnavіlі ў Partyі і daverylі pasady z guchnymі nazvamі, jakіja ў sapraўdnascі bylі tol'kі sіnekurajj. Use troe nadrukavalі ў «Tajjmz» ab'jomnyja nіzkapaklonnyja artykuly, dze padrabjazna tlumachylі prychyny svajojj zdrady і abjacalі vypravіcca.

Praz nejjkі chas paslja іkh vyzvalennja Ўіnstan navat sustrehў usіkh trokh u kavjarnі «Kashtan». Jon pamjataў toe pachuccjo strakhu і zakhaplennja, z jakіm jon skosa na іkh pazіraў. Jany bylі znachna starehjjshyja za jago, gehtyja rehshtkі mіnulaga svetu, amal' aposhnіja vjalіkіja postacі z geraіchnykh chasoў naradzhehnnja Partyі. Vakol іkh jashcheh trymaўsja arehol gerojaў padpol'naga rukhu і gramadzjanskajj vajjny. U jago z'javіlasja pachuccjo — khoc' uzho і tady pachalі blytacca fakty і daty, — shto jon vedaў іkh іmjony jashcheh ranejj za іmja Vjalіkaga Brata. Ale ў tojj samy chas jany bylі adrynutyja, voragі Partyі, jakіm z absaljutnajj pehўnascju praz god abo dva pagrazhala znіshchehnne. Nіvodnamu chalaveku, jakі khoc' raz trapljaў u rukі Palіcyі Dumak, ne ўdavalasja vybavіcca ad jae nazaўsjody. Jany bylі zhyvyja mercvjakі, shto chakalі chasu, kab syscі ў magіlu.

Use stolіkі pobach z іmі bylі pustyja. Bylo b vjalіkajj neascjarozhnascju sescі blіzka da takіkh ljudzejj. Jany sjadzelі moўchkі, perad іmі stajalі shkljankі z dzhynam, prypraўlenym gvazdzіkajj — gehta byў fіrmenny napojj kavjarnі. Najjbol'shae ўrazhanne zrabіў na Ўіnstana vygljad Radehrforda. Ranejj Radehrford byў vjadomym karykaturystam, jago bjazlіtasnyja maljunkі da Rehvaljucyі і pad chas jae spryjalі aktyvіzacyі gramadskajj dumkі. Navat jashcheh і cjaper u «Tajjmz» chasam z'jaўljalіsja jago karykatury. Ale jany bylі tol'kі іmіtacyjajj jago ranejjshajj manery і zastavalіsja nadzіva nezhyvymі і neperakanaўchymі. Gehta bylo vechnae perabіranne starykh tehm: ubogіja kvatehry, galodnyja dzecі, vulіchnyja bojjkі, kapіtalіsty ў cylіndrakh — navat na barykadakh kapіtalіsty chapljalіsja za svae cylіndry, — bjaskoncyja beznadzejjnyja sproby znoў adzhyvіc' mіnulae. Gehta byў njazgrabny vysokі chalavek z tlustymі sіvymі valasamі, pryshchavym azyzlym tvaram і toўstymі, jak u muryna, gubamі. Napehўna, nekalі jon byў strashehnna duzhy; cjaper zha jago cjazhkae cela bylo sagnutae, razbіtae, raspoўzlae. Zdavalasja, shto jon rassypaecca na vachakh, jak gara pjasku.

A pjatnaccatajj gadzіne paўsjul' bylo cіkha. Ўіnstan uzho ne mog zgadac', chamu jon pryjjshoў u kavjarnju menavіta ў gehty chas. Zala byla amal' pustaja. Z tehlegljadaў lіlasja dukhavaja muzyka. Tyja troe sjadzelі amal' nerukhoma ў svaіm kuce і maўchalі. Bez nіjakіkh zamovaў afіcyjant prynosіў shkljankі z dzhynam. Pobach z іmі na stale stajala shakhmatnaja doshka z rasstaўlenymі fіguramі, ale nіkhto z trokh ne guljaў. І tady adbylosja neshta nezvychajjnae z tehlegljadamі — cjagnulasja gehta ne bolejj za paўkhvіlіny. Neshta zrabіlasja z muzykajj — zmjanіlasja ne tol'kі melodyja, ale і tehmbr. U jae byccam neshta ўlezla — ale cjazhka bylo apіsac', shto gehta bylo. Nejjkіja dzіўnyja, rehzkіja, pranіzlіvyja, z'edlіvyja noty. І tady golas z tehlegljada zaspjavaў staruju pesnju:

Tam, pad raskіdzіstym kashtanam,
Ty zdradzіў mne, a ja tabe.
My і jany zhylі z many
Tam, pad raskіdzіstym kashtanam.

Nіkhto z trokh ne varukhnuўsja. Ale kalі Ўіnstan upotajj gljanuў na starehchy tvar Radehrforda, jon ubachyў, shto jago vochy bylі poўnyja sljoz. І tady jon upershynju zaўvazhyў — і neshta ўnutry jago zdryganulasja, — shto і ў Ehransana, і ў Radehrforda bylі perabіtyja nasy.

U khutkіm chase paslja gehtaga ўsіkh trokh znoў aryshtavalі. Vyjavіlasja, shto z momantu іkh vyzvalennja jany pachalі rykhtavac' novyja padkopy. Pad chas svajjgo drugoga pracehsu jany pryznalіsja jashcheh raz u svaіkh starykh zlachynstvakh, a taksama ў cehlym shehragu novykh. Jany bylі pakaranyja smercju, a іkh ljos jak papjarehdzhanne nastupnym pakalennjam byў zaneseny ў partyjjnyja analy. Gadoў praz pjac' paslja gehtaga, u 1973 godze, kalі Ўіnstan adnojjchy razgarnuў skrutak dakumentaў, shto vypaў z trubkі pneўmatychnajj poshty na jago pіs'movy stol, jon natknuўsja na vyrazku z gazety, jakaja, vіdac', zgubіlasja mіzh іnshykh paper і byla zabytaja. Razgledzeўshy jae, jon adrazu zrazumeў, shto jana znachyla. Gehta byla palova staronkі, vydranaja z «Tajjmz» pryblіzna dzesjacіgadovajj daўnascі — verkhnjaja palova staronkі, navat data byla vіdna — na jojj byў zdymak dehlegataў na nejjkіm partyjjnym merapryemstve ў Nju-Jorku. U cehntry grupy vyrazna vyluchalіsja Dzhoўnz, Ehransan і Radehrford. Іkh bylo ljogka paznac', tym bolejj shto іkh іmjony stajalі ў podpіse pad zdymkam.

Samae cіkavae bylo toe, shto na abodvukh pracehsakh use troe scvjardzhalі, shto bylі jakraz u gehty chas na ehўrazіjjskajj tehrytoryі. Z pataemnaga ljotnіshcha ў Kanadze jany vylecelі na sustrehchu, shto musіla adbycca nedze ў Sіbіry, pravjalі naradu z sjabramі Ehўrazіjjskaga General'naga Shtaba і vydalі іm vazhnyja vaennyja sakrehty. Data vyrazna adbіlasja ў pamjacі Ўіnstana, bo vypadkova supala z dnjom soncavarotu. Ale gehta mozhna bylo praveryc' pa shmatlіkіkh іnshykh krynіcakh. Zastavalasja tol'kі adna magchymaja vysnova: pryznannі bylі khlusnjojj.

Vjadoma, samo pa sabe gehta ne bylo nejjkae adkryccjo. Navat tady Ўіnstan nі na khvіlіnu ne veryў, shto pakaranyja ў vynіku chystak ljudzі sapraўdy ўchynіlі zlachynstvy, u jakіkh іkh abvіnavacіlі. Tut zha gavorka іshla pra vіdavochny dokaz; jon trymaў u rukakh kavalak vykaranenaga mіnulaga, jak nejjkuju skamjaneluju kostku, shto trapіlasja ne va ўlascіvym zemljanym plasce і tamu abvjargala pehўnuju gealagіchnuju tehoryju. Kalі b nejjkіm chynam mozhna bylo apublіkavac' gehty dakument і rastlumachyc' jago znachehnne, gehtaga b khapіla, kab razbіc' Partyju na kavalachkі.

Jon spakojjna pracavaў dalejj. Jak tol'kі jon ubachyў zdymak і zrazumeў, shto gehta znachyla, jon nakryў vyrazku arkusham papery. Na shchasce, kalі Ўіnstan razgarnuў vyrazku, jana byla pavernutaja drugіm bokam da tehlegljada.

Jon paklaў papku z paperamі na kalenі і adsunuў krehsla nazad, kab jak maga bolejj addalіcca ad tehlegljada. Zakhoўvac' bezuvazhny vyraz tvaru bylo njacjazhka, a adpavednym napruzhannem volі mozhna bylo navat kantraljavac' dykhanne; ale nemagchyma bylo kantraljavac' bіccjo sehrca, a tehlegljad byў dastatkova adchuval'ny, kab gehta zaўvazhyc'. Prajjshlo, pavodle jago padlіkaў, khvіlіn dzesjac', uves' gehty chas jago muchyў strakh, bo ljuby vypadak — napryklad, nechakany paveў vetru nad stalom — mog by jago vydac'. І tol'kі tady jon, navat ne zdymajuchy arkusha, kіnuў vycіnku razam z іnshym papjarovym smeccem u dzіru pamjacі. Praz khvіlіnu jana ўzho napehўna peratvarylasja ў popel.

Gehta adbylosja dzesjac'-adzіnaccac' gadoў tamu. Sjonnja jon, mozha, і zakhavaў by tojj zdymak. Bylo dzіўna, shto sam fakt trymannja jago ў rukakh jashcheh і sjonnja meў dlja jago znachehnne, khoc' і sam zdymak, і padzeja, jakuju jon adljustroўvaў, tak daljoka adstajalі ў chase. Cі ўlada Partyі nad mіnulym ne menshala, pytaўsja jon u sjabe, kalі nejjkі malen'kі dokaz, jakі ўzho bolejj ne іsnavaў, prynamsі, nekalі ўsjo zh іsnavaў?

Adnak sjonnja tojj zdymak, navat kalі b jago mozhna bylo adnavіc' z popelu, napehўna ўzho ne mog byc' nіjakіm dokazam. Uzho tady, kalі jon jago znajjshoў, Akіjanіja bolejj ne vajavala z Ehўrazіjajj, і takіm chynam use try zabіtyja musіlі b zdradzіc' svajojj Bac'kaўshchyne na karysc' agentaў Uskhodazіі. Z tago chasu stan rehchaў mjanjaўsja ўzho kol'kі razoў, dva cі try, jon uzho ne pamjataў dakladna. Zusіm veragodna, shto іkh pryznannі bylі ўzho ne raz perapіsanyja, azh pakul' pershapachatkovyja fakty і daty perastalі mec' najjmenshae znachehnne. Mіnulae ne prosta zmen'valasja, jano zmen'valasja besperapynna. Najjbolejj, jak nejjkі kashmarny son, jago prygnjatala toe, shto jon nіkolі ne mog da kanca ўsvjadomіc', nashto ўvogule rabіlasja ўsja gehtaja velіzarnaja khlusnja. Nepasrehdnaja karysc' fal'shavannja mіnulaga byla vіdavochnaja, ale galoўnaja, asnoўnaja prychyna zastavalasja tajamnіcajj. Jon znoў uzjaў pjaro і napіsaў:

Ja razumeju JaK, ja ne razumeju ChAMU.

Jon usjo chascejj pytaўsja ў sjabe, cі jon ne zvar'jaceў. Mozha, var'jaty bylі menshascju, shto skladalasja tol'kі z adnago chalaveka. Nekalі znakam var'jactva bylo lіchyc', shto Zjamlja krucіcca vakol Sonca, sjonnja zh lіchylasja var'jactvam veryc', shto mіnulae njazmennae. Mozha, jon byў adzіny, khto ў gehta veryў, kalі zh jon byў adzіny, dyk jon і byў var'jatam. Ale dumka pra toe, shto, mozha, jon var'jat, nepakoіla jago znachna menejj, chym bojaz', shto, mozha, jon ne mae racyі.

Jon uzjaў u rukі padruchnіk gіstoryі dlja dzjacejj і pachaў razgljadac' partreht Vjalіkaga Brata na tytul'nym arkushy. Gіpnatychnyja vochy njazvodna gljadzelі ў vochy Ўіnstana. Jago byccam prygnjatala nejjkaja gvaltoўnaja sіla, neshta ўvakhodzіla ў jago chehrap, svіdravala mozg, vyganjala ўlasnyja perakanannі, amal' vymushala ne davjarac' bolejj svedchannjam svaіkh pachuccjaў. Urehshce Partyja kalі-nebudz' abvescіc', shto dvojjchy dva josc' pjac', і ў gehta trehba budze veryc'. Ranejj cі paznejj jany nepazbezhna gehta scverdzjac': gehtaga patrabavala ўsja logіka іkh pazіcyі. Partyjjnajj fіlasofіjajj praktychna admaўljalasja ne tol'kі vartasc' praktychnaga dosvedu ljudzejj, ale ўvogule najaўnasc' dadzenajj rehchaіsnascі. Najjvjalіkshajj erassju byў zdarovy ljudskі rozum. І samym zhakhlіvym bylo ne toe, shto jany zabіvalі tago, khto dumaў іnaksh, a toe, shto jany maglі mec' racyju. Bo sapraўdy, cі mozham my byc' pehўnyja, shto dvojjchy dva chatyry? Abo shto zakon prycjagnennja slushny? Abo shto mіnulae njazmennae? Kalі і mіnulae, і navakol'ny svet іsnujuc' tol'kі ў nashym ujaўlennі, a samo ўjaўlenne znakhodzіcca pad pіl'nym kantrolem — shto tady?

Ale zh ne! Jago advaga, zdavalasja, uzmocnіlasja sama pa sabe. Jon mіzhvolі zgadaў tvar O'Braehna. Z jashcheh bol'shajj pehўnascju, chym ranejj, jon vedaў, shto O'Braehn byў na jago baku. Jon pіsaў dzjonnіk dlja O'Braehna — jon pіsaў jago O'Braehnu; gehta byў nіby bjaskoncy lіst, jakі nіkhto nіkolі ne prachytae, jakі, adnak, adrasavany pehўnamu chalaveku і napіsany z dumkajj pra jago.

Partyja patrabavala ne veryc' svaіm vacham і vusham. Gehta bylo jae galoўnae, samae іstotnae patrabavanne. Advaga pakіdala Ўіnstana, kalі jon dumaў pra gehtuju velіzarnuju moc, shto byla nacehlena suprac' jago, pra ljogkasc', z jakojj ljuby partyjjny іntehlektual pad chas jakojj-nebudz' sprehchkі mog abvergnuc' use jago dokazy, pra tyja mudragelіstyja argumenty, jakіja jon ne zdoleў by navat zrazumec', ne toe shto asprehchyc'. І ўsjo zh jon meў racyju! Ne jany, a jon meў racyju! Vіdavochnae, prostae і sapraўdnae neabkhodna abaranjac'. Ehlementarnyja іscіny — sapraўdnyja, za gehta jon musіў trymacca! Matehryjal'ny svet іsnue, і jago zakony ne mjanjajucca. Kamjanі cvjordyja, vada mokraja, kozhny pradmet, vypushchany z ruk, padae ў kіrunku cehntra Zjamlі. Nіby razmaўljajuchy z O'Braehnam і vysoўvajuchy nejjkі vazhny zakon, jon napіsaў:

Svaboda — gehta svaboda kazac', shto dvojjchy dva josc' chatyry. Jak tol'kі gehta budze garantavana, usjo astatnjae pryjjdze samo pa sabe.

8

Nedze z dna prakhodu pacjagnula vodaram smazhanajj kavy — sapraўdnajj kavy, ne kavy «Peramoga». Ўіnstan mіmavolі spynіўsja. Na nejjkіja paru іmgnennjaў jon znoў apynuўsja ў paўzabytym svece dzjacіnstva. Ale raptam dzvery zachynіlіsja, і vodar abarvaўsja, tak khutka і raptoўna, jak spynenaja na paўslove pesnja. Jon prajjshoў nekal'kі kіlametraў pa tratuary, і jazva ne davala jamu spakoju. Uzho drugі raz za try tydnі jon prapuscіў vechar u Dome Kul'tury: ryzykoўnaja neabachlіvasc', bo bez nіjakaga sumnennja ў Dome Kul'tury staranna adznachalasja kol'kasc' navedvannjaў. U pryncype, u sjabry Partyі ne bylo vol'naga chasu, і jon nіkolі ne byў adzіn, kalі tol'kі ne ў lozhku. Merkavalasja, shto, kalі jon ne pracue, ne esc' abo ne spіc', jon musіc' brac' udzel u jakіm-nebudz' merapryemstve kalektyўnaga adpachynku, і rabіc' neshta takoe, shto maglo b vydac' skhіl'nasc' da adzіnoty, khoc' by prosta guljac' adnamu, bylo zaўsjody troshkі nebjaspechna. U navamoўі іsnavala slova samazhyt, jakoe aznachala іndyvіdualіzm і dzіvactva. Ale tym vecharam, kalі jon vyjjshaў z Mіnіstehrstva, pjashchotnasc' krasavіckaga pavetra spakusіla jago. Neba ўpershynju za tojj god svjacіlasja nejjkіm cjoplym blakіtam, і raptam doўgі, tlumny vechar u Dome Kul'tury, nudnyja ўtomnyja gul'nі, lekcyі, balbatlіvae, padagrehtae dzhynam sjabroўstva zdalіsja jamu nevynosnymі. U nejjkіm raptoўnym paryve jon pavjarnuў ad aўtobusnaga prypynku ў drugі bok і zgubіўsja ў labіrynce londanskіkh vulak; spachatku jon pajjshoў na poўdzen', paslja na ўskhod, paslja na poўnach. Jon blukaў neznajomymі vulіcamі, ne zvazhajuchy na napramak.

«Kalі josc' nadzeja, — napіsaў jon kalіs'cі ў dzjonnіku, — dyk tol'kі sjarod prolaў». Gehtyja slovy ne vykhodzіlі z galavy, jany bylі nіby scverdzhannem tajamnіchae іscіny і vіdavochnae bjazgluzdzіcy. Jon byў u nejjkіm zakіnutym brudnym zhabrackіm kvartale na paўnochny ўskhod ad kolіshnjaga vakzala Sehjjnt-Pehnkras і іshoў pa brukavanajj vulіcy z malen'kіmі dvukhpavjarkhovymі damkamі paabapal, perakoshanyja dzvery jakіkh adchynjalіsja adrazu na bruk. Damkі gehtyja mocna nagadvalі pacuchynyja nory. Sjam-tam mіzh brylamі bruku stajalі brudnyja luzhyny. Z cjomnykh bram damoў і z zavulkaў, shto z abodvukh bakoў vykhodzіlі na vulіcu, cjok tudy і sjudy nezlіchony natoўp ljudzejj — pyshnyja dzjaўchaty z gusta nafarbavanymі vusnamі, maladyja khlopcy, shto cjagnulіsja za іmі, і azyzlyja njazgrabnyja kabety, shto pakazvalі sabojj, jak buduc' vygljadac' praz dzesjac' gadoў tyja dzjaўchaty; aproch іkh staryja sagnutyja stvarehnnі, shto njaspeshna shorgalі pa vulіcy, і zanjadbanyja bosyja dzecі, shto guljalі ў luzhynakh і іmgnenna razbjagalіsja, jak tol'kі chulіsja raz'jushanyja krykі іkh matak. Amal' chvehrc' voknaў na vulіcy pavybіvanyja, zamest shybaў doshkі. Bol'shasc' ljudzejj zusіm ne zvazhala na Ўіnstana, tol'kі nekatoryja pagljadvalі na jago z ascjarozhnajj cіkaўnascju. Prakhodzjachy mіma dzvjukh vjalіznykh kabecіn, shto stajalі pad bramajj adnago doma, sklaўshy pad fartukhamі svae cagel'na-chyrvonyja rukі, і pljatkarylі, Ўіnstan pachuў uryўkі razmovy:

— Tak, kazhu ja jojj, nu dobra, khajj uzho tak, kazhu. Ale kalі b vy bylі na maіm mescy, vy b zrabіlі toe samae, shto zrabіla ja. Ganіc' ljogka, kazhu, ale ў vas njama gehtkaga klopatu, jak u mjane.

— Vo і praўda, — adkazala drugaja, — a jak zha zh, tak і josc'.

Pranіzlіvyja galasy raptam scіkhlі. Zhanchyny razgljadalі jago z varozhym maўchannem, pakul' jon ne prajjshoў. Ulasna kazhuchy, gehta byla navat ne varozhasc', a tol'kі neshta nakshtalt ascjarozhnascі, khvіlіnnaja napruzhanasc', jak pry sustrehchy z nevjadomym zveram. Sіnі kambіnezon sjabry Partyі mog na gehtajj vulіcy vygljadac' nezvychajjna. Papraўdze, bylo nerazumna bez pіl'najj patrehby pakazvacca ў gehtkіm mescy. Kalі b vypadkam nadaryўsja patrul', jon mog by zatrymac'. «Vashyja dakumenty, tavarysh? Shto vy tut robіce? Kalі vy vyjjshlі z pracy? Cі zaўsjody vy khodzіce dadomu gehtajj darogajj?» І gehtak dalejj, і gehtak dalejj. Khoc' і ne bylo nіjakaga zakonu, jakі zabaranjaў by іscі dadomu іnaksh, chym zvychajjnajj darogajj, ale kalі b Palіcyja Dumak pra gehta davedalasja, gehtaga bylo b dastatkova, kab prycjagnuc' da sjabe ўvagu.

Raptam usja vulіca ўspudzіlasja. Adusjul' pachalі danosіcca zascjarozhlіvyja krykі. Ljudzі, nіby trusy, zaskokvalі ў dzvery. Prosta perad Ўіnstanam nejjkaja maladaja zhanchyna vylecela z domu, skhapіla malen'kaga khlopchyka, shto guljaў u luzhyne, zagarnula jago ў fartukh і skochyla nazad u dom, і ўsjo gehta adzіnym rukham. U tojj samy momant z bakavoga zavulka prosta na Ўіnstana vyskachyў chalavek u chornym garnіtury і ўzrushana pakazaў pal'cam ugoru.

— Paravіk! — zakrychaў jon. — Paberazhysja, spadar! Zaraz jak ljasne! Ucjakajj khutchehjj!

«Paravіk» — gehtym slovam proly chamus'cі nazyvalі raketnyja bomby. Ўіnstan adrazu ўpaў nіcma. Proly amal' nіkolі ne pamyljalіsja ў svaіkh pragnozakh. Zdavalasja, u іkh byў nejjkі іnstynkt, jakі papjarehdzhvaў іkh za nekal'kі sekund, shto nablіzhaecca raketnaja bomba, khoc' samі bomby daljatalі khutchehjj, chym іkh guk. Ўіnstan zakryў galavu rukamі. Pachuўsja strashehnny trehsk, zdalosja, shto bruk raskaloўsja, і cehly grad ljogkіkh pradmetaў pasypaўsja na spіnu Ўіnstanu. Kalі jon padnjaўsja, jon ubachyў, shto ўves' absypany askolkamі shkla z blіzhehjjshykh voknaў.

Jon pajjshoў dalejj. Bomba razburyla kupku damoў za dzvesce metraў vyshehjj pa vulіcy. Chorny slup dymu ўznіmaўsja ў neba, pad іm stajala voblaka pylu ad tynku. Vakol ruіnaў uzho sabralasja gurma ljudzejj. Perad іm na bruku ljazhala kuchka tynku, u sjarehdzіne jakojj vіdnelasja punsovaja ruchaіnka. Kalі jon padyshoў blіzhehjj, jon zaўvazhyў, shto gehta adarvanaja da zapjascja chalavechaja ruka. Usja kroў z rukі vycekla, і jana nagadvala gіpsavy zlepak.

Jon adkіnuў ruku nagojj u kanavu і pavjarnuў naprava ў zavulak, kab abmіnuc' natoўp. Praz try-chatyry khvіlіny jon pakіnuў rajon vybukhu za saboju, tut brudnae kapashlіvae zhyccjo pracjagvalasja, byccam nіchoga asablіvaga ne adbylosja. Bylo ўzho amal' dvaccac' gadzіn, і ўse prolaўskіja pіtnyja kramy («paby», jak jany іkh nazyvalі) bylі perapoўnenyja. Praz brudnyja zakuranyja dzvery, shto bez supynu adchynjalіsja і zachynjalіsja, danosіўsja pakh machy, pіlavіnnja і kіslaga pіva. U kutku za vystupam fasada stajalі ўsutych adzіn da adnago try chalavekі, і tojj, shto stajaў pasjarehdzіne, trymaў u ruceh razgornutuju gazetu, a dva astatnіja gljadzelі jamu ceraz pljacho. Jashcheh perad tym, jak padyscі dastatkova blіzka, kab ubachyc' vyrazy іkh tvaraў, Ўіnstan zaўvazhyў zasjarodzhanasc' u іkh pastave. Vіdac', jany chytalі nejjkae nadzvychajj vazhnae pavedamlenne. Jon mіnuў іkh і ne paspeў prajjscі pary krokaў, jak grupa raptoўna raspalasja, і dvoe z іkh pachalі zlosna svarycca. Na nejjkі momant zdalosja, chto zaraz pachnecca bojjka.

— Raschynі svae vushy, kalі ja tabe shto kazhu! Nіvodzіn numar na sem ne vyjjgraў nі razu za aposhnіja chatyrnaccac' mesjacaў.

— Dy dalіbog, vyjjgravaў!

— Nu shto ty mne kazhash! Ja zapіsvaў dva gady na paperku. Ja zaўsjody zapіsvaju ўse vynіkі. Kazhu tabe, nіvodzіn numar, shto kanchaecca na sem...

— A ja kazhu, numar na sem vyjjgravaў! Ja magu tabe dakladna skazac' numar, kanchalasja na 4, 0, 7. Gehta bylo ў ljutym, drugі tydzen' ljutaga.

— Sam ty ljuty! U mjane ўsjo zapіsana. Kazhu tabe...

— Zatknіsja! — skazaў trehcі.

Jany gavarylі pra Latarehju. Prajjshoўshy tryccac' metraў, Ўіnstan azіrnuўsja. Jany jashcheh sprachalіsja z chyrvonymі, uzrushanymі tvaramі. Latarehja z shtotydnjovymі vyplatamі vjalіznykh vyjjgrashaў byla adzіnajj gramadskajj padzejajj, na jakuju proly zvjartalі sur'joznuju ўvagu. Calkam veragodna, shto dlja mіl'jonaў prolaў Latarehja byla galoўnym, kalі ne adzіnym sehnsam іsnavannja. Jana byla іkh zakhaplennem, іkh var'jactvam, іkh sucjashehnnem, іkh dukhoўnym natkhnennem. Jak tol'kі sprava tychylasja Latarehі, ljudzі, shto ledz' maglі chytac' і pіsac', rabіlіsja zdol'nymі da najjskladanejjshykh padlіkaў і nadzvychajjnykh cudaў pamjacі. Cehlaja katehgoryja ljudzejj zarabljala sabe na zhyccjo vykljuchna prodazham sіstehm, pragnozaў і abjarogaў. Sam Ўіnstan ne meў nіjakaga dachynennja da Latarehі, arganіzavanajj Mіnіstehrstvam Dastatku, ale jon vel'mі dobra vedaў (u Partyі ўse gehta vedalі), shto vyjjgryshy zbol'shaga іsnavalі tol'kі na papery. Tol'kі malen'kіja sumy vyplachvalіsja ў sapraўdnascі, galoўnyja zh vyjjgryshy dastavalіsja asobam, jakіkh nіkolі ne іsnavala. Zrabіc' gehta bylo njacjazhka, bo pamіzh asobnymі chastkamі Akіjanіі ne іsnavala nіjakajj suvjazі.

І ўsjo zh, kalі і byla nadzeja, dyk tol'kі ў prolaў. Za gehta trehba bylo trymacca. Na slovakh gehta guchala razumna, ale, kalі pagljadzec' na ljudzejj na vulіcy, tehzіs gehty rabіўsja spravajj very. Vulіca, na jakuju jon pavjarnuў, spuskalasja z uzgorka. Jamu zdalosja, shto jon uzho adnojjchy byў u gehtym mescy і nedze nepadaljoku pavіnna prakhodzіc' galoўnaja vulіca. Adnekul' speradu da jago danjossja shum galasoў. Vulіca pavarochvala і kanchalasja prystupkamі, shto vjalі ў vuzen'kі zavulak, u jakіm stajala para latkoў z zvjalajj garodnіnajj. U gehty momant Ўіnstan zgadaў, dze jon byў. Zavulak vykhodzіў na galoўnuju vulіcu, і za nastupnym pavarotam, mensh chym za pjac' khvіlіn adsjul', byla antykvarnaja krama, dze jon kupіў al'bom z chystymі staronkamі, shto cjaper byў jago dzjonnіkam. A ў malen'kajj papjarovajj krame nepadaljok adsjul' jon kupіў pjaro і butehlechku charnіla.

Jon pastajaў nejjkі momant na verkhnjajj prystupcy. Na tym baku zavulka byў nevjalіchkі brudny shynok, vokny jakoga vygljadalі zaledzjanelymі, napraўdu zh bylі pakrytyja toўstym sloem pylu. Nejjkі nadta stary chalavek, pakhіly ad chasu, ale jashcheh badzjory, z belymі vusamі, shto tyrchalі naperad, jak u raka, shturshkom raschynіў dzvery і ўvajjshoў. Pakul' Ўіnstan stajaў і gljadzeў, jamu ў galavu pryjjshla dumka, shto gehty stary, jakomu bylo sama menejj vosemdzesjat gadoў, byў pad chas Rehvaljucyі ў samym stalym veku. Jon і neshmatlіkіja іnshyja ljudzі jago pakalennja bylі aposhnіm zluchvom sa svetam kapіtalіzmu, shto znіk nazaўsjody. U Partyі ўzho amal' ne zastalosja ljudzejj, svetapogljad jakіkh sklaўsja da Rehvaljucyі. Starehjjshyja pakalennі bylі znіshchanyja pad chas vjalіkіkh chystak 50-kh і 60-kh gadoў, a tyja neshmatlіkіja, shto acalelі, daўno stehraryzavanyja da poўnajj dukhoўnajj pakory. Kalі jashcheh zastavaўsja khoc' adzіn zhyvy chalavek, jakі b mog pavedamіc' shto-nebudz' praўdapadobnae pra zhyccjo ў pershajj palove stagoddzja, dyk gehta mog byc' tol'kі prol. Raptam Ўіnstan znoў zgadaў uryvak, shto jon perapіsaў z padruchnіka gіstoryі ў svojj dzjonnіk, і jago akhapіla var'jackae zhadanne. Jon zojjdze ў shynok, paznajomіcca sa starym і raspytae jago. Jon skazha jamu: «Raskazhyce mne pra svajo zhyccjo, pra svajo dzjacіnstva. Jak tady ўsjo vygljadala? Cі bylo ўsjo lepsh, chym cjaper, — cі, mozha, gorsh?»

Khutka, tol'kі kab ne paspec' spalokhacca, jon spuscіўsja pa prystupkakh і perajjshoў vuzkі zavulak. Natural'na, gehta bylo chystae var'jactva. Jak zaўsjody, ne bylo nіjakajj kankrehtnajj zabarony gavaryc' z prolamі abo navedvac' іkh shynkі, ale gehtyja dzejannі bylі bolejj chym njazvyklyja, kab zastacca nezaўvazhanymі. Kalі b z'javіўsja patrul', jon mog by prykіnucca, shto jamu zrabіlasja blaga, ale bylo nepraўdapadobna, shto jamu paverylі b. Jon raschynіў dzvery, і zhakhlіvy syrny pakh kіslaga pіva ўdaryў jamu ў nos. Kalі jon zajjshoў, shum galasoў napalovu prycіshyўsja. Jon adchuvaў, jak za spіnajj use ўtaropіlіsja ў jago sіnі kambіnezon. Partyja gul'nі ў «drocіkі», shto adbyvalasja na drugіm kancy zaly, spynіlasja na nejjkіja paўkhvіlіny. Stary chalavek, za jakіm jon zajjshoў, stajaў kalja stojjkі і za neshta svaryўsja z barmehnam, karzhakavatym dzecjukom z vjalіznymі rukamі. Іnshyja stajalі z kufljamі ў rukakh і nazіralі za scehnajj.

— Ja vas prystojjna paprasіў, shto, ne? — kazaў stary, vajaўnіcha rasprostvajuchy plechy. — A vy kazhace, shto ў vashym njashchasnym budane njama kuflja ў adnu pіntu?

— A shto za trasca gehtaja pіnta? — pytaўsja barmehn і nakhіljaўsja ceraz stojjku, abapіrajuchysja na jae konchykamі pal'caў.

— Pagljadzіce na jago! Lіchyc' sjabe barmehnam, a sam ne vedae, shto takoe pіnta! Pіnta — gehta palova kvarty, a chatyry kvarty — gehta galon. Mozha, jashcheh navuchyc' cjabe chytac'?

— Nіkolі ў zhyccі ne chuў, — rehzka adkazaў barmehn. — Lіtr і paўlіtra — usjo, chym my meraem. Vun' kuflі na palіcy.

— A ja khachu pіntu, — uparta paўtaraў stary. — Gehtak zha vy mozhace mne nalіc' і adnu pіntu. Kalі ja byў malady, my gehtykh durnykh lіtraў ne vedalі.

— Kalі vy bylі malady, my ўse jashcheh zhylі na drehvakh, —skazaў barmehn, skosa pagljadzeўshy na klіentaў.

Pachuўsja vybukh smekhu, і zbjantehzhanasc', vyklіkanaja Ўіnstanavym prykhodam, zdavalasja, rassejalasja. Parosly belajj shchehccju tvar staroga zljogku pachyrvaneў. Marmychuchy neshta sabe pad nos, jon pavjarnuўsja ad stojjkі і natknuўsja na Ўіnstana. Tojj ascjarozhna ўzjaў jago pad ruku.

— Cі magu ja vas zaprasіc' vypіc' sa mnojj? — spytaўsja jon.

— Vy dzhehntl'men, — adkazaў stary і znoў raspravіў plechy. Zdavalasja, jon ne zaўvazhyў Ўіnstanavaga sіnjaga kambіnezona. — Adnu pіntu! — kryknuў jon vajaўnіcha barmehnu. — Adnu pіntu svetlaga.

Barmehn nalіў dva paўlіtry cjomna-buraga pіva ў toўstyja kuflі, jakіja jon papalaskaў u cehbry pad stojjkajj. Pіva bylo adzіnym napoem, jakі mozhna bylo atrymac' u prolaўskіkh shynkakh. Prolam ne dazvaljalasja pіc' dzhyn, khoc' na praktycy jany davolі ljogka maglі jago zdabyc'. Kіdanne drocіkaў znoў bylo ў razgary, a grupa ljudzejj kalja stojjkі pachala abmjarkoўvac' vynіkі rozygryshu Latarehі. Pra Ўіnstana na nejjkі chas zabylіsja. Pad aknom stajaў malen'kі stolіk, dze jon і stary maglі spakojjna pagavaryc', ne bajuchysja, shto іkh padslukhajuc'. Gehta bylo nadzvychajj nebjaspechna, ale, va ўsjaljakіm raze, u zale ne bylo tehlegljada. U gehtym Ўіnstan upehўnіўsja adrazu, jak tol'kі ўvajjshoў.

— Jon mog spakojjna nalіc' mne adnu pіntu, — burchaў stary, zajjmajuchy mesca za stolіkam. — Gehtaga mne budze zamala. A cehly lіtr — zamnoga. Budze cіsnuc' mne na machavy puzyr. Ne kazhuchy ўzho pra canu.

— Z tago chasu, jak vy bylі malady, shmat chago, napehўna, zmjanіlasja, — skazaў Ўіnstan, nіby prymervajuchysja.

Pozіrk pabljaklykh blakіtnykh vachehjj staroga perajjshoў ad kruga dlja kіdannja drocіkaў da stojjkі, ad stojjkі da dzvjarehjj z nadpіsam «M», byccam gavorka іshla pra zmeny, shto adbylіsja ў shynku.

— Pіva bylo lepshae, — urehshce skazaў jon. — І tannejjshae! Kalі ja byў malady, pіva kashtavala — my nazyvalі jago «svetlae» — chatyry pensy za pіntu. Gehta bylo nedze perad vajjnojj.

— Perad jakojj vajjnojj? — spytaўsja Ўіnstan.

— Vajjna josc' vajjna, — nejak nezrazumela adkazaў stary.

Jon padnjaў kufal', jago plechy znoў vyprastalіsja.

— Vasha zdaroўe!

Vostry kadyk na skhudnelajj shyі staroga nezvychajjna rehzka targanuўsja, і pіva znіkla. Ўіnstan skhadzіў da stojjkі і vjarnuўsja z jashcheh dvuma paўlіtramі. Zdaecca, stary zabyўsja pra svae perascjarogі shto da cehlaga lіtra.

— Vy znachna starehjjshy za mjane, — skazaў Ўіnstan. — Kalі ja naradzіўsja, vy bylі ўzho daroslym chalavekam. Vy jashcheh pamjataece staryja, darehvaljucyjjnyja chasy. Ljudzі majjgo veku, pa sutnascі, nіchoga pra tyja chasy ne vedajuc'. My mozham tol'kі prachytac' pra іkh u knіgakh, ale tam mozha byc' njapraўda. Ja b khaceў pachuc', shto vy pra gehta dumaece. Padruchnіkі gіstoryі scvjardzhajuc', shto zhyccjo da Rehvaljucyі bylo zusіm іnshae, chym cjaper. Tady panavaў zhakhlіvy prygnjot, nespravjadlіvasc', bednasc' — gorsh, chym my sabe mozham ujavіc'. Tut, u Londane, bol'shasc' ljudzejj ad naradzhehnnja da smercі nіkolі ne elі ўdosyc'. Palova z іkh ne mela navat charavіkaў na nagakh. Jany pracavalі dvanaccac' gadzіn na dzen', kіdalі shkolu ў dzevjac' gadoў, spalі pa dzesjacjora ў adnym pakoі. І ў tojj samy chas bylі taksama nekatoryja, іkh bylo zusіm mala — usjago paru tysjach, іkh nazyvalі kapіtalіstamі — shto bylі bagatyja і magutnyja. Jany melі ўsjo, shto tol'kі mozhna bylo mec'. Jany zhylі ў vjalіkіkh shykoўnykh damakh, melі pa tryccac' slug, ezdzіlі na aўtamabіljakh і na chacvjorkakh konejj, pіlі shampanskae, nasіlі cylіndry...

Tvar staroga raptam prasvjatlіўsja.

— Cylіndry! — paўtaryў jon. — Dzіўna, shto vy zgadalі pra gehta. Uchora ja taksama dumaў pra cylіndry, ne vedaju chamu. Ja jakraz dumaў — vo ўzho kol'kі gadoў ja ne bachyў nіvodnaga cylіndra. Bolejj njama, aga. Aposhnі raz ja nadzjavaў cylіndr, gehta bylo, jak khavalі maju shvagerku. Gehta bylo... ne, uzho ne pomnju, mo ўzho gadoў pjac'dzesjat tamu. Vjadoma zh, ja jago braў naprakat, samі razumeece.

— Cylіndry — gehta ne tak vazhna, — cjarplіva pracjagvaў Ўіnstan. — Pytanne ў tym, shto gehtyja kapіtalіsty — dy jashcheh trokhі suddzjaў і svjataroў, shto zhylі za іkh kosht, — bylі gaspadaramі zjamlі. Usjo іsnavala dlja іkh. Vy, zvychajjnyja ljudzі, pracoўnyja, bylі ў іkh za raboў. Jany maglі zrabіc' z vamі ўsjo, shto khacelі. Jany maglі adpravіc' vas u Kanadu, jak zhyvjolu. Jany maglі spac' z vashymі dochkamі, kab khacelі. Jany maglі zagadac' adkhvastac' vas nechym, shto zvalasja «dzevjacіkhvosty kot». Mіnajuchy іkh, vy musіlі zdymac' shapku. Use kapіtalіsty khadzіlі paўsjul' z kheўrajj ljokajaў, jakіja...

Tvar u staroga zasvjacіўsja znoў.

— Ljokaі, — skazaў jon. — Vos' slova, jakoe ja ne chuў uzho tak daўno. Ljokaі! Adrazu prygadvajucca daўnіja chasy, nu tak! Pamjataju, jak... kol'kі zh gehta gadoў uzho? a, ne vedaju. Chasam ja khadzіў u Gajjd-park vecharamі ў njadzelju, paslukhac', jak tam gavorac'. Armіja zbaўlennja, ryma-katolіkі, zhydy, іndusy. Kago tol'kі ne bylo. Byў tam adzіn, іmja ja ўzho ne pomnju, ale zh dobry pramoўca, nadta prygozha kazaў! «Ljokaі! — kazaў. — Ljokaі burzhuazіі! Paslugachy kіraўnіchae kljasy!» «Parazіty», — taksama kazaў. A jashcheh: «Gіeny!»» Vo, jak jon іkh nazyvaў. Vjadoma zh, gehta jon kazaў pra lejjbarystaў.

Ўіnstanu zdavalasja, shto jon guljae ў sapsavany tehlefon.

— Papraўdze, ja khaceў by vedac' vos' shto... — skazaў jon. — Cі vy dumaece, shto cjaper bolejj svabody, chym tady? Cі vas bolejj lіchac' cjaper za chalaveka? U staryja chasy bagatyja ljudzі, ljudzі, shto kіravalі...

U galave ў staroga blіsnuў uspamіn.

— Palata Lordaў, — padkazaў jon.

— Palata Lordaў, kalі khochace. Vos' shto ja khachu spytac': cі tyja ljudzі maglі lіchyc' vas nіzhehjjshymі za sjabe tol'kі tamu, shto jany bylі bagatyja, a vy bednyja? Cі praўda, napryklad, shto vy musіlі іkh nazyvac' «sehr» і zdymac' shapku, kalі sustrakalіsja z іmі?

Stary glyboka zadumaўsja. Jon vypіў amal' chvehrc' svajjgo pіva і tady skazaў:

— Tak. Jany ljubіlі, kab z іmі vіtalіsja. Gehta pakazvala pavagu. Ja gehtaga ne ljubіў, ale taksama gehtak rabіў, davolі chasta. Tak bylo trehba, napehўna.

— Cі bylo zvychajjnym, — ja paўtaraju tol'kі toe, pra shto prachytaў u padruchnіkakh, — cі bylo zvychajjnym, shto gehtyja ljudzі і іkh slugі spіkhvalі vas z khodnіka ў kanavu?

— Adzіn takі pіkhnuў mjane adnojjchy, — skazaў stary. — Pomnju, byccam uchora bylo. Byў vechar, jakraz byla Rehgata. Pad chas tykh rehgatnykh vecharoў zaўsjody bylo tlumna, і vo ja natykajusja na nejjkaga maladzjona na praspekce Shehftsbery. Takі shykoўny byў. Kashulja, cylіndr, chorny garnіtur. Khіstaўsja ў bakі, dyk ja і natknuўsja na jago, ne zaўvazhyў. Jon kazha: «Shto, ne bachysh, kudy іdzesh, ga?» Ja kazhu: «A vy shto, kupіlі gehty srany tratuar?» Jon kazha: «Ja tabe adkruchu galavu, kalі budzesh sa mnojj tak gavaryc'». Ja kazhu: «Vy p'jany, ja vas pakladu praz paўkhvіlіny!» І vy ne paveryce, jon paklaў mne ruku na grudzі і gehtak pіkhnuў, shto ja ledz' ne zvalіўsja pad koly aўtobusa. Ale tady ja byў jashcheh malady і mog by jago adlupcavac' jak sled, ale...

Ўіnstana akhapіla pachuccjo bezdapamozhnascі. Pamjac' staroga byla grudajj dehtaljaў. Tak mozhna bylo raspytvac' jago cehly dzen' і ne atrymac' nіjakajj vazhnajj іnfarmacyі. Partyjjnyja padruchnіkі pa gіstoryі maglі byc' u nejjkajj stupenі slushnyja. Jany maglі byc' navat calkam slushnyja. Jon zrabіў aposhnjuju sprobu.

— Mozha, ja ne tak jasna vykazaўsja, — skazaў jon. — Vos' shto ja khachu skazac'. Vy prazhylі doўgae zhyccjo. Bol'sh za palovu zhyccja vy zhylі da Rehvaljucyі. U 1925 godze, napryklad, vy ўzho bylі darosly. Cі ne maglі b vy skazac', gruntujuchysja na ўspamіnakh, shto zhyccjo ў 1925 godze bylo lepshae, chym cjaper? Cі jano bylo gorshae? Kalі b vy maglі vybrac', dze b vy khacelі zhyc': u tykh chasakh abo cjaper?

Stary zadumenna pagljadzeў na shchyt, kudy kіdalі drocіkі. Jon dapіў kufal', paval'nejj, chym papjarehdnі, і skazaў spagadna і fіlasafіchna, byccam pіva zmjakchyla jago:

— Vedaju, chago vy ad mjane chakaece. Vy chakaece, shto ja skazhu, shto khaceў by znoў stac' maladym. Shmat khto skazaў by, shto khocha stac' maladym, kalі b u іkh spytalіsja. Dazhyўshy da maіkh gadoў, zaўsjody skardzjacca na zhyccjo. U mjane nejjkaja nemach u nagakh, nadta balіc', і machavy puzyr taksama. Unachy padnіmae mjane z lozhka razoў shehsc' cі sem. Z drugoga boku, vel'mі dobra byc' starym. Njama bolejj kolіshnjaga klopatu. Z zhanchynamі njama nіchoga — vos' shto dobra. Ja ne meў zhanchyn uzho gadoў tryccac', mozhace mne veryc'. Navat bol'sh — ja nі razu іkh ne khaceў za gehty chas.

Ўіnstan abapersja na padvakonne. Ne bylo sehnsu pracjagvac'. Jon pajjshoў uzjac' jashcheh pіva, kalі stary raptam padkhapіўsja і pabeg u smjardzjuchuju prybіral'nju, shto byla zboku. Lіshnіja paўlіtra zrabіlі svaju spravu. Ўіnstan pasjadzeў jashcheh khvіlіnu cі dzve, utaropіўshy vochy ў pusty kufal', і ne zaўvazhyў, jak nogі samі vyneslі jago na vulіcu. Prajjshlo nejjkіkh dvaccac' gadoў, padumaў jon, і nіkhto ўzho ne mozha adkazac' na gehtae prostae pytanne: «Cі bylo zhyccjo da Rehvaljucyі lepshae, chym cjaper?» І praўda, na jago ўzho nel'ga bylo adkazac', bo tyja rehdkіja acalelyja zlomkі staroga svetu ne maglі ўzho paraўnac' adnu ehpokhu z drugojj. Jany pamjatalі bezlіch nepatrehbnykh rehchaў: svarku z kalegam, poshukі zgublenajj rovarnajj pompy, vyraz tvaru daўno pamerlajj sjastry, slupy pylu vetranym rankam semdzesjat gadoў tamu; ale ўse vazhnyja padzeі zastalіsja pa-za іkh zrokam. Jany bylі jak murashkі: malen'kae jany bachylі, vjalіkae — ne. Pamjac' slabla, dakumenty fal'sіfіkavalіsja, і tady z zajavajj Partyі ab tym, shto jana palepshyla ўmovy zhyccja ljudzejj, trehba pagadzіcca, bo ne іsnavala і ne maglo nіkolі іsnavac' uzoru, z jakіm mozhna bylo b paraўnac' cjaperashnіja ўmovy.

Plyn' Ўіnstanavykh dumak raptoўna perarvalasja. Jon spynіўsja і padnjaў vochy. Jon stajaў u vuzkajj vulcy sa zmrochnymі malen'kіmі kramkamі, ucіsnutymі mіzh zhylykh damoў. Try pabljaklyja metalіchnyja kulі, jakіja nekalі bylі pazalochanyja, zvіsalі nad samajj galavojj. Jamu zdalosja, shto jon paznaў gehtae mesca. Natural'na! Jon stajaў perad antykvarnajj kramajj, dze byў kupіў svaju knіgu.

Pa іm prabeglі dryzhykі strakhu. Uzho sama pakupka knіgі byla davolі neascjarozhnym uchynkam, і jon paabjacaў sabe nіkolі bol'sh ne pajaўljacca ў gehtykh mjascіnakh. Ale jak tol'kі jon puscіў svae dumkі blukac', dze іm khochacca, nogі samі pryvjalі jago sjudy. Jakraz ad gehtkіkh samagubnykh pamknennjaў dushy jon і spadzjavaўsja zasceragchysja, pіshuchy svojj dzjonnіk. U tojj samy momant jon zaўvazhyў, shto krama jashcheh adchynenaja, khoc' bylo ўzho nedze kalja dvaccacі adnojj gadzіny. Padumaўshy, shto jago khutchehjj zaўvazhac' tut, na vulіcy, chym u krame, jon raschynіў dzvery. Kalі b u jago spytalіsja, jon zusіm shchyra mog by skazac', shto shukae ljozy dlja galennja.

Gaspadar zapalіў vіsjachuju ljampu, ad jakojj іshoў gorkі, ale pryjazny pakh. Gehta byў chalavek gadoў shascіdzesjacі, kvoly і zgorbleny, z doўgіm і zychlіvym nosam. Vochy z mjakkіm pozіrkam bylі dehfarmavanyja toўstymі shkel'camі akuljaraў. Valasy ў jago bylі amal' belyja, ale brovy — gustyja і chornyja. Jago akuljary, dalіkatnyja rukhі, stary chorny aksamіtny frehnch nadavalі jamu vygljad іntehlektuala, byccam jon byў lіtaratar abo muzykant. Golas u jago byў mjakkі, nіby pryglushany, a mova ne takaja sapsavanaja, jak u bol'shascі prolaў.

— Ja paznaў vas jashcheh na vulіcy, — skazaў jon adrazu. — Vy tojj pan, shto kupіў dzjavochy al'bom. U іm byla cudoўnaja papera, sapraўdy cudoўnaja. Krehmavae verzheh — tak jae ranejj nazyvalі. Takuju paperu ne vyrabljajuc' uzho — o, uzho gadoў pjac'dzesjat. — Jon pagljadzeў na Ўіnstana paўzverkh akuljaraў. — Chym ja magu vam dapamagchy? Vy shukaece shto-nebudz' cі khacelі b prosta pagljadzec'?

— Ja prosta prakhodzіў mіma, — nerashucha adkazaў Ўіnstan. — Zakhacelasja zazіrnuc'. Ja ne shukaju nіchoga kankrehtnaga.

— Tym lepejj, — skazaў tojj, — bo ja ўsjo roўna ne zdoleў by vas zadavolіc', — jon zrabіў vіnavaty rukh svajojj mjakkajj rukoju. — Vy zh bachyce samі: krama, mozhna skazac', pustaja. Mіzh namі kazhuchy, antykvarny gandal' uzho amal' і ne іsnue. Njama bolejj nіjakaga popytu, dyjj nіjakaga tavaru. Mehblja, farfor, shklo — usjo pastupova panіshchylasja. A metaljovyja rehchy zbol'shaga pajjshlі na peraplaўku. Uzho kol'kі god ja ne bachyў nіvodnaga latunnaga padsvechnіka.

І sapraўdy, cesnaja krama byla poўnaja, ale ў jojj ne bylo anіvodnae rehchy, jakaja b mela khoc' najjmenshuju kashtoўnasc'. Vol'najj padlogі bylo vel'mі mala, bo pry kozhnajj scjane bylі nagruvashchanyja zapylenyja karcіnnyja ramy. U vіtryne stajalі skrynkі z mutehrkamі і trubkamі, tupymі zubіlamі, kancyljarskіmі nazhamі z ablamanymі ljozamі, іrzhavymі gadzіnnіkamі, jakіja ўzho napehўna nіkolі ne buduc' khadzіc', і roznajj іnshajj staryznajj. Tol'kі na malen'kіm stolіku ў kutku ljazhalі roznyja prygozhyja drabnіcy — lakavanyja tabakerkі, agatavyja broshkі і іnshae — rehchy, shto vygljadalі tak, byccam sjarod іkh mozhna bylo znajjscі shtos'cі cіkavae. Kalі Ўіnstan pracіsnuўsja da stolіka, jago pozіrk upaў na krugly gladkі pradmet, shto mjakka svjacіўsja pad ljampajj, і jon uzjaў jago ў rukі.

Gehta byў cjazhkі kavalak shkla, z adnago boku krugly, z drugoga — pljaskaty, amal' jak palova shara. І koler, і vygljad shkla meў nejjkae asablіva mjakkae adcenne, byccam jano bylo napoўnenae dazhdzhavojj vadojj. Usjarehdzіne vіdnelasja pavjalіchanae vygnutajj paverkhnjajj dzіўnae ruzhovae stvarehnne, padobnae da ruzhy abo marskojj zorkі.

— Shto gehta? — zapytaўsja Ўіnstan u zakhaplennі.

— Gehta karal, — skazaў stary. — Jon, napehўna, pakhodzіc' z Іndyjjskaga akіjana. Іkh zvychajjna ўstaўljalі gehtak u shklo. Gehtaja rehch byla zroblena gadoў sto tamu. Mozha, navat і bolejj, mjarkujuchy z vygljadu.

— Prygozhaja rehch, — adznachyў Ўіnstan.

— Prygozhaja, — skazaў z gordascju stary. — Mala khto sjonnja gehtak skazha, — jon zakashljaўsja. — Cjaper, kalі vy vypadkam zakhochace gehta kupіc', dyk ja vam sastuplju za chatyry daljary. Ja pamjataju chasy, kalі za gehtkuju rehch mozhna bylo atrymac' vosem funtaў, a tady vosem funtaў bylі — cjaper ja ne zmagu padlіchyc', karacejj kazhuchy, kucha groshajj. Ale kamu cjaper patrehbny sapraўdny antykvaryjat — tyja rehshtkі, shto jashcheh zastalіsja.

Ўіnstan adrazu adlіchyў chatyry daljary і zasunuў pazhadany pradmet u kіshehnju. Jago zakhapljala ne tak prygazhosc', jak neshta pataemnae, ulascіvae gehtamu pradmetu, shto, zdavalasja, nagadvala pra toe, shto jon nalezhaў da nejjkajj іnshajj, іnakshajj ehpokhі. Mjakkae, nіby nalіtae dazhdzhavojj vadojj shklo bylo nepadobnae da zvychajjnaga shkla, gehtkaga Ўіnstan jashcheh nіkolі ne bachyў. Pradmet byў bol'sh prycjagal'ny svajojj vіdavochnajj nepatrehbnascju, khoc' і mozhna bylo zdagadacca, shto kalіs'cі, napehўna, jon byў zadumany jak prehs-pap'e. Jon mocna adcjagvaў kіshehnju, ale, na shchasce, ne nadta vypіnaўsja. Sjabru Partyі bylo dzіўna і navat nebjaspechna mec' takuju rehch. Usjo staroe, a znachyc', — usjo prygozhae bylo zaўsjody troshkі padazronae. Atrymaўshy chatyry daljary, stary prykmetna pavesjaleў. Ўіnstan zrazumeў, shto tojj zgadzіўsja b і na try cі navat na dva.

— Naverse josc' jashcheh adzіn pakojj. Mozha, vam bylo b cіkava pagljadzec', — skazaў jon. — U іm njashmat rehchaў. Tol'kі sjoe-toe z mehblі. Kalі pojjdzem naverkh, trehba zakhapіc' svjatlo.

Jon zapalіў jashcheh adnu ljampu і pajjshoў, sagnuўshy spіnu, naperad, naverkh pa stromykh staptanykh skhodakh, paslja praz malen'kі kalіdorchyk. Jany ўvajjshlі ў pakojj, praz vokny jakoga mozhna bylo ўbachyc' brukavany dvoryk і cehly les komіnaў. Ўіnstan zaўvazhyў, shto mehblja stajala tak, byccam u pakoі nekhta zhyў. Na padloze ljazhaў dyvan, na scenakh vіsela kol'kі karcіn, kalja kamіna stajaў glybokі, neakhajjny fatehl'. Na kamіnnajj palіcy cіkaў staramodny gadzіnnіk sa shkljanym vechkam і dvanaccacіgadzіnnym cyferblatam. Pad aknom stajaў, zajjmajuchy amal' chvehrc' pakoja, vjalіzny lozhak, na jakіm jashcheh ljazhaў matras.

— My zhylі tut, pakul' ne pamerla maja zhonka, — skazaў stary, byccam prosjachy prabachehnnja. — A cjaper ja patrokhu pradaju mehblju. Gehta vos' — shykoўny lozhak z chyrvonaga drehva, cі, khutchehjj, jon byў by shykoўny, kalі b z jago vygnalі klapoў. Ale vam, napehўna, zdaecca, shto jon zajjmae shmat mesca.

Jon trymaў ljampu vysoka, kab asvjatlіc' usjo pamjashkanne, і ў mjakkіm pryglushanym svjatle pakojj vygljadaў nadzіva pryvablіva. U galave ў Ўіnstana pramіl'gnula dumka, shto, napehўna, bylo b davolі ljogka nanjac' gehty pakojj za paru daljaraў u tydzen', kalі b tol'kі navazhycca na takuju ryzyku. Gehta byla nemagchymaja, var'jackaja іdehja, jakuju adrazu trehba bylo vykіnuc' z galavy; ale pakojj budzіў u іm nejjkuju nastal'gіju, nejjkuju pamjac' prodkaў. Jamu zdalosja, shto jon dakladna vedae, shto adchuvaesh, kalі sjadzіsh u takіm pakoі ў fatehlі kalja agnju, abapershy nogі na kamіnnuju kratku, a na kamіne grehecca іmbryk: poўnaja adzіnota, poўny spakojj, nіkhto za tabojj ne sochyc', nіchyjj golas tabe ne nazaljae — ne chuvac' nіchoga, akramja spevu іmbryka і pryjaznaga cіkannja gadzіnnіka.

— Tut njama tehlegljada! — mіmavolі prashaptaў jon.

— O, — skazaў stary. — U mjane nіkolі ne bylo takіkh rehchaў. Zanadta doraga. Dy ja, napehўna, і ne adchuvaў nіkolі takojj patrehby. Un' tam u kuce cudoўny skladny stolіk. Trehba tol'kі pastavіc' novyja zavesy, tady jon budze dobra raskladacca.

U drugіm kuce stajala malen'kaja knіzhnaja palіchka, і Ўіnstana mіzhvolі pacjagnula da jae. Ale na jojj ne bylo nіchoga, aproch roznajj njavartajj drabjazy. Vyshukvanne і znіshchehnne knіg u prolaўskіkh kvartalakh pravodzіlasja gehtak zha gruntoўna, jak і ў іnshykh mescakh. Naўrad cі dze ў Akіjanіі zakhavaўsja khoc' adzіn asobnіk knіgі, vydrukavanajj da 1960 goda. Usjo jashcheh trymajuchy ў ruceh ljampu, stary stajaў perad karcіnajj u palіsandravajj rame, shto vіsela pa drugі bok ad kamіna, nasuprac' lozhka.

— Mozha, vas vypadkam cіkavjac' staryja gravjury... — ascjarozhna pachaў jon.

Ўіnstan padyshoў blіzhehjj, kab lepsh razgledzec' karcіny. Gehta byla gravjura na stalі, na jakojj byla aval'naja pabudova z prastakutnymі voknamі і malen'kajj vezhachkajj pasjarehdzіne. Vakol budynka іshla staljovaja agarodzha, a na zadnіm plane stajala neshta padobnae da statuі. Ўіnstan na nekal'kі іmgnennjaў zatrymaў pozіrk na karcіne. Jana chamus'cі zdalasja jamu znajomajj, khoc' statuju jon paznac' ne mog.

— Rama prymacavanaja da scjany, — skazaў stary. — Ale ja magu jae adkrucіc' dlja vas, kalі dazvolіce.

— Ja vedaju gehty budynak, — skazaў urehshce Ўіnstan. — Cjaper tam ruіny. Pasjarod vulіcy, uzdoўzh Palaca Spravjadlіvascі.

— Menavіta tak. Kalja Vjalіkaga sudovaga dvara. Budynak byў razburany bombajj u... — a, shmat gadoў tamu. Kalіs'cі gehta byla carkva. Jana zvalasja carkvojj Svjatoga Klemana, — jon vіnavata ўsmіkhnuўsja, byccam adchuvaў, shto kazha neshta smeshnae, і dadaў: «Apel'sіny, lіmony, banany — b'juc' zvany ў Svjatoga Klemana...»

— Shto gehta? — spytaўsja Ўіnstan.

— At... «Apel'sіny, lіmony, banany — b'juc' zvany ў Svjatoga Klemana». U nas byў takі vershyk, jak ja byў malen'kіm khlopchykam. Jak tam dalejj — ja ўzho ne pamjataju. Vedaju tol'kі, shto kanchaecca jana tak:

Vos' і svechka, — kab spatkі davescі,

Vos' sjakera — galovan'ku znescі.

Gehta bylo neshta nakshtalt tanochka. Dzecі trymalі rukі, padnjatyja ўgaru, kab mozhna bylo prajjscі pad іmі, a kalі dakhodzіla da:

Vos' sjakera — galovan'ku znescі, —

rukі apuskalіsja і nekaga khapalі. U vershyku bylі nazvy cehrkvaў. Tam bylі ўse londanskіja cehrkvy — use samyja vjadomyja.

Ўіnstan padumaў, u jakіm stagoddzі magla byc' pabudavana gehtaja carkva. Bylo zaўsjody vel'mі cjazhka vyznachyc' vek jakoga-nebudz' londanskaga budynka. Usjo vjalіkae і znachnae, kalі khoc' trokhі vygljadala novym, aўtamatychna zalіchvalasja da novabudovaў Rehvaljucyі, tym chasam jak usjo, shto vіdavochna adnosіlasja da ranejjshykh chasoў, prypіsvalasja cjomnajj і njajasnajj ehpose, shto zvychajjna vyznachalasja jak Sjarehdnjavechcha. Usjo vystaўljalasja tak, byccam stagoddzі kapіtalіzmu ne pryneslі nіchoga, shto b mela khoc' najjmenshuju vartasc'. Arkhіtehktura magla pavedamіc' pra gіstoryju gehtak zha mala, jak і knіgі. Statuі, nadpіsy, pomnіkі, nazvy vulіc — usjo, shto maglo pralіc' svjatlo na mіnuўshchynu, sіstehmatychna zmen'valasja.

— Ja і ne vedaў, shto gehta byla carkva, — skazaў Ўіnstan.

— Dyk zha іkh jashcheh bagata zastalosja, — skazaў stary, — praўda, jany cjaper vykarystoўvajucca z іnshymі mehtamі. Jak zha zh tam bylo dalejj u tym vershyku? A, vos':

Apel'sіny, lіmony, banany — b'juc' zvany ў Svjatoga Klemana,
Ty try fartyngі dac' mne pavіnny — b'juc' zvany ў Svjatoga Marcіna.

Vos' usjo, shto pamjataju. Fartyng — gehta byla takaja malen'kaja mednaja manetka, padobnaja da cehnta.

— A dze byla carkva Svjatoga Marcіna? — spytaўsja Ўіnstan.

— Svjatoga Marcіna? Jana jashcheh staіc'. Na ploshchy Peramogі, nasuprac' karcіnnajj galerehі. Budynak z gehtkіm trokhkutnym porcіkam, speradu — kalony і vjalіkіja shyrokіja skhody.

Ўіnstan dobra vedaў gehty budynak. Gehta byў muzejj, dze vystaўljalіsja raznastajjnyja prapagandysckіja matehryjaly: pamenshanyja madehlі raketnykh bombaў, Plyvuchykh Krehpascjaў, vaskovykh kopіjj zverstvaў voragaў і gehtak dalejj.

— Jae zvychajjna nazyvalі carkvojj Svjatoga Marcіna ў paljakh, — dadaў stary, — khoc' ja і ne pamjataju pra nejjkіja palі na tym mescy.

Ўіnstan ne kupіў karcіny. Mec' jae bylo b jashcheh bol'sh nedarehchna, chym shkljanoe prehs-pap'e, da tago zh jae nemagchyma bylo zanescі dadomu, khіba tol'kі dastaўshy z ramy. Ale jon zastaўsja jashcheh na nekal'kі khvіlіn, kab pagavaryc' sa starym, jakі, zrehshty, zvaўsja ne Ўіks, jak svedchyў nadpіs na shyl'dze, a Chehryngtan. Vyjavіlasja, shto pan Chehryngtan byў udavec shascіdzesjacі trokh gadoў і ўzho bol'sh za tryccac' gadoў zhyў u gehtajj krame. Uves' gehty chas jon zbіraўsja pamjanjac' shyl'du, ale da gehtaga tak і ne dajjshlo. Pad chas gavorkі ў Ўіnstana z galavy nіjak ne vykhodzіў dzіcjachy vershyk: «Apel'sіny, lіmony, banany — b'juc' zvany ў Svjatoga Klemana. Ty try fartyngі dac' mne pavіnny — b'juc' zvany ў Svjatoga Marcіna». Dzіўna, shto, kalі jon vymaўljaў gehta, jamu zdavalasja, shto jon sapraўdy chue zvany, zvany daўno zabytaga, znіklaga nazaўsjody Londana, jakі ўsjo zh sjam-tam perakruchany, perarobleny і zabyty іsnavaў. Jamu chulіsja zvany to adnojj pryvіdnajj zvanіcy, to drugojj. Adnak, nakol'kі jon mog pomnіc', jon nіkolі ў zhyccі ne chuў carkoўnykh zvanoў.

Jon razvіtaўsja z panam Chehryngtanam і spuscіўsja pa skhodakh adzіn, kab stary ne zaўvazhyў, shto, persh chym vyjjscі, jon kіnuў dapytlіvy pozіrk na vulіcu. U dushy jon uzho vyrashyў, shto, schakaўshy nejjkі chas, — mozha, praz mesjac, jon voz'me na sjabe ryzyku і jashcheh raz navedae kramu. Gehta bylo, napehўna, ne bol'sh nebjaspechna, chym prapuscіc' vechar u Dome Kul'tury. Ulasna kazhuchy, nezvychajjnajj advagajj bylo ўzho toe, shto jon znoў pryjjshoў sjudy paslja tago, jak kupіў dzjonnіk, ne vedajuchy, cі mozhna davjarac' gaspadaru kramy. Ale khajj uzho budze, shto budze!..

Tak, znoў padumaў jon, jon pryjjdze sjudy znoў. Jon kupіc' jashcheh shtos'cі z tojj prygozhajj drabjazy. Jon kupіc' gravjuru z carkvojj Svjatoga Klementa, dastane jae z ramy і prynjase dadomu, skhavaўshy pad bluzajj kambіnezona. A jashcheh jon dapytaecca ad pana Chehryngtana astatnіkh radkoў gehtaga vershyka. Navat var'jackі plan nanjac' pakojj na verkhnіm paverse znoў na nejjkі momant mіl'ganuў u jagonykh dumkakh. Na nejjkіja pjac' sekund praz radasnae zakhaplenne jon zabyўsja pra ascjarozhnasc' і vyjjshaў na vulіcu, navat ne pagljadzeўshy spjarsha dzelja zascjarogі praz akno. Jon navat pachaў napjavac' na advol'ny matyў:

Apel'sіny, lіmony, banany — b'juc' zvany ў Svjatoga Klemana.
Ty try fartyngі dac' mne pavіnny — b'juc' zvany...

Raptam jago sehrca skamjanela і ў jago pakhaladzela ў zhyvace. Postac' u sіnіm kambіnezone іshla pa bruku za nejjkіja dzesjac' metraў ad jago. Gehta byla dzjaўchyna z addzela mastackajj lіtaratury, dzjaўchyna z cjomnymі valasamі. Asvjatlenne bylo drehnnae, ale jon adrazu jae paznaў. Jana zіrnula jamu prosta ў tvar і pajjshla khutkіm krokam dalejj, byccam ne zaўvazhyla jago.

Kol'kі sekund Ўіnstan stajaў aslupjanely і ne mog skranucca z mesca. Tady jon pavjarnuўsja naprava і rehzka rvanuў naperad, ne zaўvazhyўshy ў pershy momant, shto іdze ў drugі bok. Va ўsjaljakіm raze adno bylo pehўnae. Ne bylo bolejj nіjakaga sumnennja, shto dzjaўchyna sochyc' za іm. Napehўna, jana іshla za іm, bo nel'ga bylo paveryc', shto jana zusіm vypadkova prajjshla tym samym vecharam pa tym samym cjomnym zavulku, za kіlametry ad kvartalaў, dze zhylі sjabry Partyі. Gehta bylo b zanadta vjalіkae supadzenne. Byla jana sapraўdy agentam Palіcyі Dumak abo tol'kі vіzhom-amataram, natkhnjonym prazmernajj sluzhbovajj rupnascju, — gehta bylo ўzho ne tak vazhna. Dastatkova bylo, shto jana sachyla za іm. Napehўna, jana bachyla і toe, jak jon uvajjshoў u shynok.

Jamu stala cjazhka іscі. Shkljany pradmet u kіshehnі bіў z kozhnym krokam jago pa scjagne, і jon uzho byў gatovy dastac' jago і vykіnuc'. Ale bol'sh jon pakutavaў ad bolju ў zhyvace. Na nejjkі momant jon adchuў, shto zaraz pamreh, kalі khutka ne znojjdze prybіral'nі. Ale ў gehtkіkh kvartalakh, napehўna, ne bylo nіjakіkh gramadskіkh prybіral'njaў. Adnak sutargі prajjshlі, і zastaўsja tol'kі tupy bol'.

Vulіca kanchalasja tupіkom. Ўіnstan spynіўsja і na kol'kі sekundaў nerashucha zadumaўsja, ne vedajuchy, shto rabіc'. Paslja jon pavjarnuўsja і pajjshoў nazad. Pavjarnuўshysja, jon padumaў, shto dzjaўchyna prajjshla ўsjago nejjkіja try khvіlіny tamu, і kalі jon pabjazhyc', dyk khutka jae dagonіc'. Jon mog іscі za jojj, pakul' jana ne zojjdze ў jakuju-nebudz' cіkhuju mjascіnu, a tady razbіc' jojj chehrap kamenem z bruku. Shkljany pradmet u kіshehnі byў dastatkova cjazhkі dlja gehtaga. Ale jon adrazu adkіnuў gehtuju іdehju, bo adna tol'kі dumka pra khoc' jakoe fіzіchnae napruzhanne byla jamu njascerpnaja. Jon ne mog begchy, jon ne mog udaryc'. Aproch gehtaga, jana byla maladaja і duzhaja і napehўna stala b abaranjacca. Jon padumaў, shto mozhna bylo jashcheh paspec' u Dom Kul'tury і zastacca tam da zakryccja, kab zabjaspechyc' sabe khoc' chastkovae alіbі na vechar. Ale і gehta bylo nemagchyma. Іm azalodala smjarotnaja znjamoga. Jon khaceў tol'kі dajjscі dadomu, sescі і adpachyc'.

Kalі jon dabraўsja da kvatehry, bylo ўzho za dvaccac' druguju gadzіnu. U dvaccac' try tryccac' adkljuchycca ehlektrychnasc'. Jon pajjshoў na kukhnju і praglynuў amal' poўny kubak dzhynu «Peramoga». Paslja padyshoў da stala ў nіshy, seў і vycjagnuў dzjonnіk z shufljady. Ale razgarnuў jago ne adrazu. Z tehlegljada metalіchny zhanochy golas vіshchaў patryjatychnuju pesnju. Jon tak і sjadzeў, njaўcjamna pazіraў na marmurovuju vokladku, marna sprabujuchy vykljuchyc' sa svjadomascі gehty golas.

Jany zabіralі ўnachy, zaўsjody ўnachy. Lepsh za ўsjo bylo zabіc' sjabe, persh chym jany pryjjduc'. Bez sumnennja, nekatoryja tak і rabіlі. Shmat vypadkaў znіknennja bylі ў sapraўdnascі samagubstvamі. Ale patrehbnaja byla adchajjdushnaja advaga, kab zabіc' sjabe ў gehtym svece, dze calkam nemagchyma bylo dastac' pal'nuju zbroju cі khutkadzejjnuju atrutu. Jon sa zdzіўlennem dumaў pra bіjalagіchnuju nepatrehbnasc' bolju і strakhu, pra zdradlіvasc' chalavechaga cela, jakoe robіcca slabym menavіta ў tojj momant, kalі ad jago patrabuecca asablіvae napruzhanne. Jon prymusіў by chornavalosuju dzjaўchynu zamaўchac', kalі b tol'kі dzejjnіchaў dastatkova ehnergіchna, ale menavіta z-za sur'joznascі nebjaspekі, shto pagrazhala jamu, jon stracіў zdol'nasc' dzejjnіchac'. Jamu pryjjshla ў galavu dumka, shto ў khvіlіny najjvjalіkshajj nebjaspekі davodzіcca zmagacca ne z voragam zvonku, a vykljuchna z svaіm celam. Navat cjaper, njagledzjachy na dzhyn, glukhі nudlіvy bol' u zhyvace rabіў nemagchymymі skladanyja razvagі. І va ўsіkh geraіchnykh abo tragіchnykh vypadkakh adbyvaecca toe samae. Na polі bіtvy, u kataval'najj kamery, na karablі, shto іdze na dno, toe, za shto zmagaeshsja, zaўsjody zabyvaecca, a cela cіsnecca naperad, pakul' ne zapaўnjae sabojj uves' susvet. І navat tady, kalі cela ne drancvee ad strakhu, kalі ne davodzіcca krychac' ad bolju, zhyccjo ўsjo adno zaўsjody zastanecca shtokhvіlіnnym zmagannem z goladam cі kholadam, bjassonnіcajj, sapsavanym straўnіkam abo khvorym zubam.

Jon razgarnuў dzjonnіk. Cjaper bylo vel'mі vazhna shto-nebudz' zapіsac'. Zhanchyna ў tehlegljadze zavjala novuju pesnju. Jae golas, zdavalasja, razdzіraў jagony mozg, jak askolak shkla z vostrymі krajamі. Jon pasprabavaў dumac' pra O'Braehna, dzelja jakoga, jakomu jon pіsaў svojj dzjonnіk, ale zamest gehtaga pachaў ujaўljac' sabe toe, shto adbudzecca z іm, kalі jago aryshtue Palіcyja Dumak. Bylo b ne tak uzho і drehnna, kalі b jago adrazu zabіlі. Smercі tak cі tak chakaesh. Ale perad smercju (nіkhto pra takіja rehchy ne gavaryў, ale ўse gehta vedalі) spjarsha adbyvalasja nepazbezhnae vycjagnenne pryznannjaў: poўzanne na padloze, malenne ab lіtascі, trehsk lamanykh kascejj, vybіtyja zuby і skryvaўlenyja pasmy valasoў. Chamu prykhodzіlasja znosіc' usjo gehta, kalі kanec zaўsjody byў adnol'kavy? Chamu nel'ga bylo prosta vykasavac' paru dzjon abo tydnjaў z zhyccja? Nіkhto jashcheh nіkolі ne ўnіknuў vykryccja, nіkhto ne pazbeg dopytaў. Dastatkova bylo adnojjchy zrabіc' dumzlachynstva, і praz nejjkі chas nepazbezhna prykhodzіla smerc'. Chamu zh tady gehty zhakh, jakі nіchoga ўzho ne mjanjaў, musіў khavacca nedze ў buduchym?

Jon pasprabavaў z troshkі bol'shym pospekham, chym ranejj, vyklіkac' u dumkakh vobraz O'Braehna. «My jashcheh sustrehnemsja tam, dze njama cemry», — skazaў jamu nekalі O'Braehn. Jon vedaў, shto gehta znachyc', a mozha, tol'kі dumaў, shto vedae. Mesca, dze njama bolejj cemry — gehta byla kazachnaja buduchynja, ubachyc' jakuju nіkolі ne davjadzecca, ale da jakojj shljakham pradbachannja mozhna bylo nejak tajamnіcha daluchycca. Ale pakul' u jago ў vushakh grymeў golas z tehlegljada, jon ne mog zasjarodzіcca na svaіkh dumkakh. Jon zapalіў cygarehtu. Palova tytunju adrazu vysypalasja jamu na jazyk, gorkі pyl, jakі bylo cjazhka vypljunuc'. Perad іm, zaslanіўshy O'Braehna, znoў uznіk tvar Vjalіkaga Brata. Zusіm jak nekal'kі dzjon tamu, jon vycjagnuў z kіshehnі manetu і pagljadzeў na jae. Z manety gljadzeў cjazhkі, spakojjny pablazhlіvy tvar: ale jakaja zh usmeshka khavalasja pad chornymі vusamі? Zmrochnym khaўturnym zvonam adguknulіsja slovy:

VAJjNA JoSC' MІR
SVABODA JoSC' RABSTVA
NJaVEDANNE JoSC' SІLA


«1984»: [Glavnaja str.] [Chastka 1.] [Chastka 2.] [Chastka 3.] [Dadatak]

Biblioteka [Ang] [Rus] > Romany [Ang] [Rus] ~ [Vkljuchit' CSS] [Kirillica]

[orwell.ru] [Domojj] [Biografija] [Biblioteka] [Zhizn'] [O sajjte & (c)] [Ssylki] [Mapa sajjta] [Poisk] [Otzyvy]

© 1999-2019 O. Dag – ¡Str. sozd.: 2001-03-24 & Posl. mod.: 2015-09-24!